O hellige natt
O hellige øjeblik for verden
Da gudemennesket steg ned til jorden
For at sone verdens forbrydelser og synder
For os, han har lidt smerte død
Og håb går gennem verden
og lyset flimrer over land og hav
Folk bøjer sig
Og hilser den frihed du kommer med
O hellige nat
Du gav frelsen til os.

For Frelseren ødelagde vores tunge lænker
Vores jord er fri
Himmelen er åben nu
I en slave Du ser en elsket bror
Og se din fjende vil blive dig så kær
Fra Himlen har Frelseren bragt os fred
For os steg han ned i graven

Refrenget:
Folk! Fald nu neder og hils lykkeligt på din frihed.
O hellige natt, du gav frelsen til os.
O hellige natt, du gav frelsen til os.

1. Å hellige natt. O hellige øjeblik for verden, når Gud-mennesket til jorden trin ned!
For at forene verdens forbrydelser og synder. For os, han dødens smerte har lidt.
Og håbets stråle går igjennom verden
og lyset flimrer over land og hav

Fine ord du sætter på. I kan være så stolte i Nordmænd, det er filmkunst og dragende elegant og menneskeligt og det går lige ind i hjertekuglen, lige der hvor det gør godt og gør ondt. Musikken er drømmende, svævende og henførende smuk.

fint innlegg.

I så fall er du patetisk, for dette er bare en serie...

Magisk!!!❤

litt kjipt å værr sonja DA

Var det i øyeblikket det ble skrevet ment hundre prosent som en avskjedsmelding. Heldigvis snur tankene når de blir avbrutt av noe en ikke forventet fra menneskene rundt. Ihvertfall er det sånn for meg... Men en kan aldri vite før det øyeblikket en gjør det tror jeg.

Tror ikke det nei..... Isak tenkte tanken, vi tenkte tanken, men ingenting som tyder på at Even faktisk tenkte tanken, Syns jeg

Kanskje, men han ønsket jo at Isak skulle komme! Så det var like mye en kjærlighetserklæring! Even+Isak=❤️
Du er ikke alene.

Dette er verdens vakreste klipp, jeg finner ikke ord..! Ble så lamslått av skjønnheten i dette at jeg fortrengte at dette faktisk kunne være en avskjedsmelding. Vil så gjerne tro at det ikke var det.. Tror dere virkelig Even hadde tenkt det? Og på den benken? Hvordan ville det vært for Isak hvis han kom for sent? Så mørkt.. Vakkert beyond belief, men uendelig mørkt - hvis det var planen hans. Håper noen kan overbevise meg om det motsatte

Å.
Julie Andem.
Du lurte oss.

Vi har lagt merke til klokka 21:21 hele veien. Og fordi denne sesongen av skam har vært så intenst intertekstuell har vi lett i andre kjærlighetshistorier for å finne den skjulte meninga bak. Vi har lett i bøker og i bibelen og i masse numerologigreier. Noen la til og med tarotkort.

Men etterhvert har klokka 21:21 fått mer og mer mening: Det er da de rømmer sammen. Det er da even svarer på melding a. Det er da isak ble født. Og det er da de møtes igjen. I starten framstår det som om Even prøver å gi mening til klokkeslettet. Men fra mora til Isak sender meldinga om at hun alltid vil elske ham får det også noe skjebnebestemt ved seg.

Og først nå, etter meldinga fra Even, skjønner vi at 21:21 ikke er henta fra en historie som noen andre har fortalt før. Det kommer ikke fra noe parallellt univers. Det kommer fra akkurat her, og akkurat nå. Det hører til i Even og Isaks historie og ingen andre steder.

Vi har opplevd verden fra Isaks perspektiv, men når jeg tenker etter tror jeg 21:21 hører til i en episk kjærlighetshistorie der Even er hovedperson. Derfor kan det hende at det første 21:21-øyeblikket ikke er et vi har sett. Skam er jo ikke serien som gnir det i trynet på oss. Det kan hende at klokka var blitt 21:21 da Even og Isak satt og røkte sammen på benken. Men det er nesten mer sannsynlig at det var klokka 21:21 at Even var på vei hjem fra kosegruppemøtet og skjønte at han var forelska.

For selv om kjærlighetshistorier kan kjennes mer storslagne om de har med seg trekk fra alle de store forelskelsene i historia blir de likevel bare bleke kopier om ikke selve kjerna i fortellinga er forholdet mellom de to hovedpersonene. Og det aller viktigste i denne fortellinga er at Even møtte Isak.

(Det tok noen timer, men nå har jeg og følelsene mine har kommet oss.)

Fint sagt og fint reflektert, og sikkert mer sannsynlig enn det jeg tenkte på den kvelden jeg skrev innlegget rett over her.

Øyeblikket de satt og prata på benken var like langt fra seriestart som dette er fra serieslutt, men det er fra klokka 21:21 i "21:21"-klippet til 21:21 i "O helga natt"-klippet at den episke kjærlighetsfortellinga skjer. Og det det er ei fin ramme for fortellinga. To forpliktelser som skjer på samme klokkeslett, men hvor Even tar initiativ til den ene fordi han på det tidspunktet er den tryggeste av dem - og hvor isak tok initiativ til den andre, fordi han på det tidspunktet er den tryggeste.

Ved å bruke dette motivet har de jo også lagd en historie hvor de er likeverdige. De har tatt hvert sitt initiativ, gjort hver sin forpliktelse og vært der for hverandre hver sin gang.

Dette med selvfølelse og likeverd understreker de jo også med å gi inntrykk av at høyden deres varierer. Det er kanskje mest åpenbart i sengeklippa. I "Hjernen er alene" virker isak bitteliten sammenligna med even, som stryker isak over håret, men i "Minutt for minutt" ligger de i senga på en sånn måte at isak virker høyere, mens han stryker even over håret. I "Dette er even", hvor isak er litt usikker, gjør kameravinkelen at isak virker bitteliten, men i "O helga natt", har de pakka inn Even i så mye klær at ser mindre ut enn han er.

Så kjipt at kommentaren aldri kom gjennom.

Jeg har faktisk vært her nede og sjekka etter den daglig. Siden jeg visste det skulle komme noe.

En annen måte de er likeverdige på: begge var avstandsforelska i hverandre jo! Lurer på om vi får høre Isak fortelle Even når han la merke til ham.

Wow, takk! Flott refleksjon ❤️
Even+Isak=❤️

det var fine ord og ikke noe overshare:) Hilsen bipolar jente:)

PS. Uenig i at denne scena gjør det til nok en TVserie. Ja, det er dramatisk og vakkert men noen ganger er livet dramatisk og vakkert. Uten sammenligning forøvrig har min onkel med bipolar sittet med asken av min morfar. Han var innmari sur på sin far. Som var marinbiolog og hadde jobbet med rensing av vannsystemet i hjembyen. Så falt det min onkel inn at fy søren til pass om han skulle spyle de askene ned i do. Som tenkt så gjort. Hadde jeg sett det på film ville jeg ment det var totalt teatralsk urealistisk overdrevet. Men DET har *faktisk* skjedd. Og forresten tenkte jeg ikke engang over at min onkel har bipolar da jeg begynte på denne anekdoten.

Syns det Even gjør her virker helt realistisk. Han er helt nedbrutt og deppa. Hvorfor skulle han ikke oppsøke stedet hvor alt fortsatt var håp og potensiale for å grunne over det? Hvorfor skulle han ikke sitte der for endelig å klare å skrive noe å sende til Isak? Hvorfor i all verden ikke.

Forresten (jeg har skrevet en kommentar til deg alt, men den er jo ikke godkjent ennå, så her kommer en til).

De har jo bygd opp til "episk kjærlighetsforelling" fra første øyeblikk, og med det har de fortjent å kunne ha en slik slutt (eller. Det som ville vært slutten i en film, men som her bare er slutten på en akt) Men det er ikke ei scene jeg ville forventa av skam da jeg begynte å se på serien i fjor høst.

Men du har rett. Ofte er virkeligheten mer dramatisk enn det man som regel klarer å fange på fillm. F.eks endte Kongen av bastøy med å fjerne endel dramatiske virkelige hendelser da de filmatiserte historia fordi de syntes de ville kjennes for urealistisk for seerne. Og da har man jo kommet til kort. - - Men Julie Andem og de andre skam-folka, altså. De kommer ikke til kort.

Ett av øyeblikka jeg virkelig liker i serien er doscena med dopapiret. Det er som om even prøver å lage en "meet cute" som passer i romantisk komediesjangeren. Emmas entre passer også i romantisk komedie-sjangeren. Men karakterenes virkelighet inneholder så mange store temaer at romansen ikke klarer å bli i den sjangeren. Det er som om seriens virkelighet prøver å trekke dem over i tragedie, uansett hvor mye de begge prøver å stå i mot.

Dette er en av de seriene/bøkene hvor jeg bare tenker at ingen ting kommer til å bli det samme før etterpå.

Nå har jeg scrolla nesten hele kommentarfeltet her og plutselig kommer jeg på noe. Flere kommenterer hvordan det løses med referansen til Romeo og Julie. Apropos det du sier om hvordan det spesifikke og personlige med kjærlighetshistorien legger jeg merke til hvordan slutten på dette klippet er en reversert versjon av klippet Pause.

Isak som skjønner Even, og skjønner hva han skal gjøre. Isak som lener seg mot Even og stryker kinn og nese mot ham. Isak som tar Evens ansikt i sine hender.

Det er gøy og snedig og elegant hvor mye skam siterer andre verk. Men jeg liker aller best når skam siterer seg selv.

Det samme med klippet Slutt å meld meg som snur opp ned på mange av Isaks forventinger ut fra hans forståelse av Evens oppførsel frem til da, og så fulgt av Tenke det du føler, som slår en solid strek over alle Isaks frykter og bekymringer til da i sesongen. Isak som tror Even fortsatt er sammen med Sonja. Isak som ikke forventer svar fra Even. Isak som er redd Even har dratt om morgenen. Men disse lar oss sitte igjen med en nagende uro over at grunnen til Evens oppførsel, og frunnen til Evens frykt, den har ikke blitt håndtert. Her skjer det endelig.

Jepp, det her var det sterkeste kysset hittil. Men det fra Minutt for minutt overgikk jammen det igjen? Eller, hadde jeg ikke sagt jeg skulle slutte å prøve å ragnere?

Nå har det gått nesten et døgn, så det er sikkert ingen som ser dette, men.
Alt det du sa, #teamtruelove og litt til.

Jeg elsker dette kommentarfeltet. At vi har fått lov til å være anonyme, sånn at vi har kunnet prate personlig om ganske vanskelige ting. At det er fullt av folk som hjelper hverandre til å forstå mer og mer av det vi ser og opplever i serien. At de fleste ikke blir sure om man prøver å tolke og finne mening i stoffet.

Jeg kommer til å savne dette.
og alle dere fremmedfolka
og Isak og Even og Eskild og Jonas og til og med kattehookern.

Vi sees i sesong fire. Klart vi sees! Kan ikke feige ut nå.

Og jeg har lest den lange kommentaren - og den første kommentaren din var fin, den. I gen ting å bekymre seg over ^_^

Ville*

Ja det her var jammen et klipp det tok litt tid å kunne formulere noe om!

Vakkert!❤

Jeg står og venter på Nils Bech på Parkteatret nå, jeg. <3 Takk til Julie for det også.

HVORFOR går det bare an å like noe én gang!!

Scroll, skulle det stått ... (Må rette på det så ingen bruker tid på skrivefeil.)

Message:
Dear Isak: Now Im at the place where we first met and I think of you. Soon the time would be 21.21.
I would like tell you a 1000 things. Im sorry I frightend you. Im sorry for hurting you. Im sorry for not telling i'm bipolar. I was afraid of loosing you. I had forgotten its not possilble to loose anyone, cuz everyone are alone anyway.
Somewhere else in the univerce are we together i infinety, remember that. Love you. Even

Isak said til Even

Det beste er å ikke skrive noen ting ... (men jeg bare måtte skrive.)

Ja herregud ligger i sengen min og griner. Dette er kunst.

Du er et geni! Eller det jeg ville sagt etter jeg har sett denne serien: du er et jævla geni ass! Alt er tilgitt: korte episoder (men please la siste være litt lang da), få oppdateringer, dårlig nattesøvn, dårlig konsentrasjon, mitt mest uproduktive halvår noensinne osv)
TAKK! <3

Men faen så vakkert. Av og til er klisjeene så utrolig vakre at jeg blir lykkelig, det var jo dette jeg ville

Jeg og måtte se slutten først! Trodde serr Even hadde hengt seg eller noe pga han var deprimert og trodde han hadde mistet Isak...