Skjønner ikke hva som skjer med meg idag, men jeg er så emosjonell og tårene bare triller når jeg tenker på Even og Isak. Har skjedd flere ganger idag. Også nå når jeg skriver. Gruer meg skikkelig til kveldens episode. Er så utrolig redd for at det ikke skal gå bra med dem og at det blir en trist avslutning. Er redd for alle unge og sårbare der ute som ser på og som kanskje vil slite hvis dette går dårlig. Er rett og slett redd for konsekvensene. For et ansvar. Det er det som gjør meg emosjonell

... Isak lykkelig igjen, se han smile, være glad, forelsket (uten kjærlighetssorg,) at han får kontakt med Even, at de finner tilbake til hverandre. Jeg vil ikke se noe mer sorg og tårer, jeg tåler det ikke, for da blir jeg sønderknust

Hvem..?? Nanne?

Ja, la det skje! Dette er uutholdelig!

I dag er det julekonsert.
I dag er det julekonsert.
I dag er det julekooooonsert..
?‍❤️‍?????

Here I come, lytter på Hozier - Take Me To Church, og er Skam-frelst. (Alt dette kan tolkes ihjæl, hvis dere vil!) 🙂

Jeg gleder meg med skrekkblandet fryd. Dette må får VÅR skyld gå bra! Jeg er en eldre homofil mann, som gjennom det som skjer i serien, og ikke minst DERES kommentarer og støtte til meg i et tidligere innlegg fatter nytt mot. For HVORDAN skal det kunne gå bra med meg, Hvis det IKKE går bra med Even og Isak??

Ja, kan ikke SKAM gi oss litt sjelero - bare litt?! Bittelitt da? Hjelpe meg, kan det ikke bare bli bra for Isak og Even!? At de begynner å ta tak i misforståelsene og problemene?! Vær så snill ❤️

Jeg har tenkt på dette med Sonja lenge.
Hun må jo være den som sa til Emma at Isak er homofil. Både Emma og Vilde sa at det ryktet startet hos Sonja, så hvorfor sa ho det? For å pushe Isak vekk, slik at ho kunne ha kontroll? Måten ho snakket til Isak på under den maniske episoden til Even viser jo også at ho ikke har noe tro på at Isak kan være bra for Even. Videre sier Even at Sonja vil kontrollere alt, og at hun ikke lar han være den han er. Greit nok at det kan leses som at ho bare passer på han, og at Sonja bare vil han skal medisinere seg, men jeg tror faktisk ho blir for overbeskyttende. At ho ikke lar Even ta sine valg, da hun passer på medisinering, overvåker hva han drikker/spiser/røyker osv. Even må lære å leve med sykdommen på sine premisser, ikke på andres, og det lar ho han ikke gjøre.

Jeg har hele tiden derfor tenkt at Isak kommer til å redde Even ved å frigjøre han fra denne kontrollen, og heller være en god oppfordring til å kunne holde seg medisinert.

Elsker å lese kommentarene dine #teamtruelove!
Og du har helt rett, Even trenger ikke å reddes. Det er ikke sånn at Isak kan fortelle Even at han elsker han og så er alt OK og livet blir bra. Even har en kronisk sykdom som vil prege både han og alle forholdene hans, for resten av hans liv. Så det er som du sier: Even trenger mennesker som lar han være selvstendig, men som også viser at det er greit å trenge noen å støtte seg på i vanskelige perioder.
Even har nok blitt veldig avhengig av å ha Sonja ved sin side, og han stoler nok blindt på at hun alltid har rett. Jeg tror kanskje Sonja har utnyttet at Even er sårbar når det kommer til å bli "kontrollert" (det kan jo også hende at det har skjedd ubevisst fra Sonjas side, men nå sliter hun med å gi slipp). Det er lett å overbevise noen som er syke om at du vet best, spesielt når en er på sitt aller verste.
Even er jo en stor gutt, og å ha bipolar betyr ikke at du må være under overvåking 24/7. Mesteparten av tiden så ligger man på et normalt stemningsnivå - som alle andre. Even trenger å bli behandla deretter. Som Magnus sa, så er jo ikke Even hjernedød! ?

Delvis utelatert, en detalj jeg ikke har sett noen andre kommentere før som jeg syns er så vakker:

I bassenget. Etter første kyss fra Even sier Isak at det er juks.

Even svarer: Tror du det er noen regler her?

Syns dialogen er så herlig hvis man leser den symbolsk. Ingen regler for hvem man skal elske.

Alt er love (fra lappen på Evens *skapdør* faktisk!) ordspiller på det samme.

<3

Gleder meg til klipp i dag. Kan vi opprette Nobelprisen i TV og gi den til hele gjengen bak SKAM?

"I want the fairy tale."
(Vivian, Pretty woman)

Noen fler som fremdeles har en ekkel følelse av at Even dør/er død? Det er høy bipolar selvmordsrate som muligens Isak ikke har fått med seg. Derfor er han ikke mer 'på' Even, hadde han visst det så hadde han vært hos Even for flere dager siden og banket ned døren.

Orker faktisk ikke mer nå. Det er jo dette som er utfallet hvis Julie A. vil at dette blir sesongen vi aldri glemmer.

Kan ikke se på ikveld før jeg har lest i kommentarfeltet og ser at det er noe positivt

Har også en følelse av at noe slikt kan skje, men mer ett selvmordforsøk enn døden..
eller noe liknende som skjedde i Mannen som elsket Yngve for dere som har sett den

Jeg har håp om skam for engang skyld kan gi et homofilt par happy ending ♥♥ for dessverre så ender det sjelden lykkelig for de 🙁

Hva slags moral ville det vært at Even dør? Og for det om det har skjedd at folk med en bipolar lidelse har tatt selvmord, så betyr ikke det at alle med en slik sykdom tar selvmord. Be real!

Moralen ville vært, snakk med hverandre - følg opp når noen er syke - gi mer av deg selv - ikke hold tilbake - vis følelser - kjemp for kjærligheten etc etc . The list goes on and on

Elsker svaret ditt på min ekle følelse. Tusen takk. Fikk tårer i øynene nå! Vil så gjerne at du har rett. Håper, håper!

Men livet er også brutalt og noen dør/tar selvmord. Håper bare ikke Andem tar det i den retningen for 'episk' effekt. Livet er tøft nok som det er for mange av oss akkurat nå!

Man bør vel få som vane i samfunnet å si "har en bipolar lidelse", og om x antall år sier alle det. Men selv om noen nå sier "er bipolar", vil ikke det si at de reduserer personen til sin diagnose. Personen som sier dette kan likevel se hele mennesket og ha gode holdninger.

Så i mellomtiden, mens samfunnet snur denne ordbruken, bør vi kanskje være litt rause og ikke gå i strupen på folk om de sier "er" og ikke "har". De har ikke nødvendigvis noe med holdninger å gjøre, men med kunnskap eller dårlig vane.

Selv er jeg bipolar og sier faktisk "er bipolar", ikke fordi jeg identifiserer meg med sykdommen, men fordi den jo er en del av hvem jeg er. Og dessuten er det mer tungvint å stokke tunga med å si "har en bipolar lidelse."

Når det er sagt. Selv om jeg ikke tar meg nær av det, er ikke jeg den som skal gi grønt lys for å snakke slik.

MERK!
For det er de som føler seg diskriminert eller sykeliggjort som eier retten til å be folk om å betegne dem på en måte som føles verdig. Det er ikke opp til andre å bestemme på bekostning av andres følelser.

Men la oss være litt rause, og heller se på hvordan folk er og holdningene deres enn å slakte dem for at de enda ikke har fått under huden at samfunnet og mennesker med psykiske lidelser vil at de skal si HAR og ikke ER.

Takk for meg <3

Jeg er i utgangspunktet helt enig med deg i at "har" bør benyttes både når det gjelder betegning av mennesker med psykiske og somatiske lidelser. Det er imidlertid ikke slik at mennesker med somatisk lidelser ikke også blir redusert til en eller flere diagnoser; En ER cancerpasient, diabetiker og pneumonisk (dog sjeldent brukt) like fullt som en ER bipolar. Stigmaet er ofte støre rundt psykiske lidelser, men den reduksjonistiske holdningen eksisterer til begge grupper.

du ER faktisk forkjølet. Men du ER ikke forkjølelse. (viktig forskjell på ordklasser der ?)

"Kan vi alle sammen bli enige om å ikke redusere personer med psykiske lidelser til sykdommen de lider av?"

YES YES YES YES YES PREACH!

Jo man ER en psykisk sykdom i større grad enn man er en kreftsvulst. Er ikke psyke nettopp hvordan man tenker, føler, håndterer konflikt, glede, sosiale settingen og utfordringer? Prøv å lage et skille mellom min friske psyke og min syke psyke. Ønsketenkning

Det er mange ting jeg er - som ikke betyr at jeg bare er det... Jeg er student (men ikke bare student), jente, allergiker, osv osv.

Det at noen sier at noen er noe betyr ikke nødvendigvis at de reduserer personen til å bare være akkurat det, altså reduserer ikke nødvendigvis personer som har sykdommer til sykdommen de lider av ved å referere til det på den ene eller andre måten.

Men for all del, dersom noen som er/har noe (en sykdom eller noe annet) ønsker å bli referert til på en bestemt måte, så skal man respektere det.

Hvis du ikke er oppdatert på fagspråk bør du kanskje ikke slenge rundt deg med sannheter om hva som er korrekt. Godt at det er flere her som tar seg bryet med å si deg imot...

Her tar du desverre feil, på fagspråk er det ikke riktig å si at en person er bipolar/manisk/depressiv osv. Det er en veldig viktig å skille på dette, og heller bruke uttrykket der en person har bipolar lidelse. Dette blir vi hele tiden gjort oppmerksomme på i studiet.

Hilsen Psykologstudent

Enig! Det blir ekstremt. Jeg skjønner jo hva de mener de som ikke vil si om en person at "hen er fattig", fordi personen i seg selv kan jo ha en rik personlighet og mye å gi, men å dermed begynne å si "lever i fattigdom" blir tungvindt. Og det er jo tross alt, forhåpentligvis, en forbigående periode. De av oss som er bipolare derimot har jo en kronisk sykdom som de på ett eller annet vis vil måtte lære å forholde seg til gjennom hele livet. Og det må gå an å være manisk på samme måte som jeg er spent i dag, uten at det sier noe om hvem jeg er ellers.

Nei, på fagspråk er det faktisk IKKE korrekt å si at noen ER f.eks Borderline. Og skal man være absolutt korrekt sier man at noen oppfyller kriteriene til den eller den psykiske lidelsen. Og det er faktisk et problem at folk blir redusert til sin diagnose og identifiserer seg med den eller gjennom den - eller at andre gjør det for en. Den identiteten man har - utvikler, blir bl.a skapt og påvirket gjennom den måten andre betrakter en på. Så det er fint at mange er bevisst på hva man "kaller" andre....

Men verbet "er" kommer av "være" (finnes, eksistere,) og alle kjenner sikkert til etter Shakespeare: være til / å være eller ikke være ...? Eller? Og så har vi "har vært."
Så Even "er" ikke bipolar, han "har" bipolar, "har vært" bipolar ..., Jeg tror jeg trenger litt oppfrisking av Norsk, for jeg "er" visst ikke helt uttlært, eller "har vært," eller. OhMyGod, jeg blir crazy av dette!
Uansett, Even er i hvert fall et menneske med kjøtt, blod, følelser, you name it, og jeg bryr meg like mye om hans tilstand, som alle andre, like glad i han som Isak er/var/har vært/blir/ble ...

er kanskje den dummeste kommentaren som er skrevet her noen gang. Og det sier litt.

Jeg tror ikke Even har fått den hjerte meldingen heller, for da hadde vi sett det i et klipp. Skjer det ikke på klipp, er det ikke relevant for å drive handlingen videre. Og den meldingen er første tegn til Even på at Isak er støttende etter: Ikke meld meg! Så hvis Even hadde lest den, så ville han oppført seg annerledes i neste klipp enn det tidligere klipp legger opp til.

Man ER kreftsyk, diabetiker, depressiv, engstelig, traumatisert, spiseforstyrret. Dette er et spørsmål om språklig form. Even er både bipolar og manisk. Han er ikke alltid manisk, men når han har en manisk episode, er han manisk. Hilsen norsklæreren.

Ved psykiatriske diagnoser er det aller mest korrekte faktisk å si at noen for tiden oppfyller kriteriene til en diagnose - selvom vel t.o.m. de færreste psykologer gjør det... Egentlig bør man ikke engang si at noen har HAR en psykiatrisk diagnose - selvom de fleste psykologer vel faktisk gjør det - og i hvertfall ikke at man ER Borderliner, ER Anorektiker etc. Det er faktisk et problem for noen at de "ender" med å identifisere seg med sin diagnose - eller gjennom den - eller blir identifisert gjennom diagnosen av andre. Da blir det naturlig nok vanskeligere å se alle de andre egenskapene denne personen har. Utviklingen av egen identitet påvirkes i stor grad gjennom hvordan andre betrakter - og omtaler en. Så å tenke over hva det betyr å være, å ha eller å oppfylle kriteriene til noe - som ikke engang kan måles i blod eller hjerne - er ikke så uviktig... Hilsen Psykologen

Eller har diabetes.
Vinsjer da mye rart - ikke det samme som at noe er klokere enn noe annet☺️

Pasienten er depresiv