Er det realistisk at «alle» vennene til Isak er så tolerante og opplyste? Ingen har gått i noe konfrontasjon og vist negative holdninger. Det må jeg si overrasker meg. Veldig fint av Magnus å fortelle om mammaen sin og ta det på den måten han gjør, men nå kjøper jeg ikke Skam i like stor grad lenger. ALL konflikten ligger med Even og det syns jeg er rart.
Jonas hadde ingen gode råd her…hadde det ikke vært for Magnus som kjente til sykdommen hadde det ikke vært noen positiv utvikling! Det viser bare at mange ulike mennesketyper kan tilføre oss noe, men på ulike områder og på ulik måte:) ❤️
Jeg kjøper en lykkelig slutt! Akkurat nå har det vært så mye dritt at det tilsvarende må være like mange oppturer. Vi har alle godt av å lære om dette. Synes ikke det er rart om Magnus med mor med bipolar lidelse kan belære Isak om dette. Magnus er jo ikke akkurat den mest opplyste på andre områder.
Du trenger å se SKAM.. du har dømt Magnus og mener han ikke er den mest opplyste på andre måter. Han stiller bare spørsmål som endel mennesker tenker? Han kan virke flåsette men kanksje det er en måte å overleve på. Selvom han tar det med moren veldig bra nå så har det sikkert vært noen tøffe runder. Så Magnus er mye dypere enn det vi har tenkt
Hvorfor ikke?
Hvorfor er det rart at «alle» vennene hans tar dette greit? De største problemene med å komme ut finnes ofte inni oss selv, det er vi som frykter mest. De som bryr seg om oss er mest opptatt av at vi er lykkelige og fornøyde! Jeg har til dags dato ikke fått en eneste negativ kommentar på at jeg har en kjæreste av samme kjønn, og jeg kom ut for 8 år siden, dvs man kommer ut hele tiden, for de aller fleste tar utgangspunkt i at man er heterofil! Ja kanskje finnes det noen som snakker bak min rygg. Og ja mange opplever å ikke bli godtatt og bli avvist av venner og familie. Men mange av oss oppdager at den største motstanden var i oss selv, og i frykten for hva andre kanskje muligens ville mene…
Er lærer på en ungdomsskole, og har hatt elever som har «stått fram» som både psykisk syke og homofile uten å ha fått en eneste(!) negativ reaksjon. Og dette er ungdomsskolen, hvor det er mange som er mer sosialt klønete enn de kommer til å være på vgs. Så at de fem(?) vennene til Jonas skal være tolerante er da ikke urealistisk?
Jonas er en kul fyr, jeg tror ikke han hadde giddet å henge med folk som syntes det var okei å slenge dritt. De ville ikke hatt noe i hans gjeng å gjøre.
Det kan godt være at noen få opplever å ikke få én eneste negativ tilbakemelding. Dét er supert og gledelig for alle de det gjelder. Tviler imidlertid sterkt på at det er regelen snarere enn unntaket.
Føler du deg selv trygg på at det inntrykket du har fått er riktig?
Kan bare snakke for meg selv, men da det ble tema med psykisk sykdom i klassen for ikke veldig mange år siden og jeg fortalte at jeg hadde BL2, var alle såå forståelsesfulle, bidro med egne erfaringer som pårørende til slektning osv. Først etterpå jeg fikk merke de stygge fordommene, i større og mindre grad, og skammen bygde seg opp. Da var ikke det første jeg tenkte å gå til læreren og sladre for å si det sånn. Han som syntes det var så flott med alle de tolerante, modne elevene. Hurra.
Tja
Jeg tenker at de på en helt genial måte driver folkeopplysning uten å bli moraliserende.
Litt sånn «se her, folkens, slik bør man møte noen som har det vanskelig»
Jeg tror du forventer de negative reaksjonene fordi det er så mye populærkultur som bygges opp med det så vi tror det er en mer realistisk representasjon av virkeligheten. Jeg har slitt med ptsd og depresjon i mange år og det har tatt meg lang tid å vedkjenne meg selv dette. En av grunnene er at det oppleves som veldig skamfullt og du tror at andre ikke vil se på deg som et helt menneske. Dette er fordi man ikke snakker om det. Hvis det ikke snakkes om føles det som at verden ønsker at du ikke skal eksistere.
Nå er jeg veldig åpen om det og jeg har aldri opplevd en negativ reaksjon. Det nærmeste jeg kommer negativ er at noen blir usikre fordi de ikke vet noe om hva det innebærer. Da lar jeg dem stille spørsmål. Det som i begynnelsen overrasket meg da jeg sluttet å holde det skjult var hvor mange som enten hadde problemer med det selv eller hadde familie/venner som slet med det. At man snakker om det normaliserer det og man kan se hvor mange andre det faktisk er som også sliter med psykiske sykdommer, både i stor og liten grad.
Finn en feil:
Brekker du armen vil alle tegne på gipsen, har du kreft blir det bygget et støtteapparat rundt deg, er du psykisk syk skal man ikke snakke om det.
Hvis du brekker benet spør alle hvordan det går og når gipsen skal tas av. Kommer du med en knekt psyke spør ingen, selv om de ser at dette ikke kommer til å gå over på en stund. Det er ingen gips å ta av og hvem vet når såret vil gro. Men man kan jo spørre «hvordan går det?» Det er ikke så mye vanskeligere enn det. <3
? Så fint å høre! Da har du vært heldig.
… Jeg har helt motsatt opplevelse: Har faktisk opplevd mange fler negative reaksjoner enn det jeg trodde jeg skulle opp igjennom årene og da var åpen om psykisk lidelse. Kanskje man møter mer støtte om man har opplevd noe traumatisk? Bare en teori. Har bipolar type 2 forresten.
Synd du har møtt på de ignorante :-\
Utrolig trist å høre at du har hatt disse negative opplevelsene. Jeg tror mye av det negative bunner i at folk er uvitende. De skjønner ikke hvordan de skal forholde seg til deg. Jeg håper likevel at du har møtt mennesker som ikke reagerer negativt på noe ved deg som du ikke har kontroll på selv og som tar seg tid til å lære hvordan det er å være deg. Håper de negative reaksjonene ikke har fått deg til å slutte å være åpen om det. Selv om det er en belastning å dele det så tror jeg den beste måten å bli kvitt de negative holdningene rundt psykiske lidelser/sykdommer på er at folk får møte oss og vite at vi egentlig er en del av alle rundt dem. Jeg er villig til å vedde på at alle kjenner en som sliter med noe i psyken, enten en man vet om eller en som holder det skjult.
Tror det som ofte skjer mot meg når folk som er ignorante får høre om ptsd er nok at de synes synd på meg og om de kanskje har en negativ holdning til det så kommer det nok ikke frem siden det er ikke «min feil». Derimot er det nok depresjon som påvirker personligheten min mest. Hver dag analyserer jeg handlingene mine og vurderer om det var naturlige reaksjoner jeg hadde eller om det var reaksjoner som grunner i tanker knyttet til ptsd og om jeg følte riktig eller ikke pga depresjon. Veldig mange forstår ikke hva depresjon er og tror det bare er at man er trist. Etter at jeg selv har akseptert hva disse sykdommene gjør med meg som person har jeg også nektet å godta det når folk viser at de har en feil ide om det. At jeg er psykisk syk er ikke lenger noe som jeg kun sier spakt på tomannshånd med en jeg kjenner godt, men en del av meg og mitt liv på lik linje som at jeg kan si jeg er fra Oslo, jeg liker å se på film eller jeg tåler ikke nøtter. Noen blir satt ut av det og viker unna og er ikke tøffe nok til å skulle bli kjent med meg fordi konseptet er så fremmed for dem, men disse menneskene er heldigvis unntaket i mitt liv.
Men jeg må innrømme at som student er det en ting jeg gruer meg til og det er den dagen jeg er ferdig utdannet og skal begynne å søke jobber og jeg får spørmål om hvorfor jeg har et års hull i CVen min. Selv om stigma ikke var så stort som jeg fryktet tror jeg ikke å si at det var det året jeg gikk til psykolog jevnlig og jobbet med å reparere hjernen min, ikke gir meg jobben.
PS: vil anbefale deg å se på serien «Please like me.» en serie der det er flere av sidekarakterene som har psykiske problemer men som likevel har en feel good vibe over hele showet og de har med den svarte humoren som kan oppstå når man er klar over at en kan miste kontroll på seg selv. Det er så ofte at de seriene hvor en karakter er psykisk syk at det er ren drama og kun trist. Alle karakterene er utrolig sjarmerende antihelter. Jeg fant den ihvertfall veldig underholdende 🙂
Kommer kanskje litt an på miljøet? Eller kanskje ikke..?
Synes ikke dette er rart på Nissen vgs i Oslo der en stor overvekt av elevene kommer fra veldig ressurssterke hjem med akademikerforeldre osv – som kanskje er mer liberale enn gjennomsnittet? Har ihvertfall alltid trodd at liberale holdninger og utdanningsnivå/ressurser henger litt sammen. Men det er jo supert hvis folk fra andre miljøer/mindre steder hvor alle kjenner hverandre/kanskje vanskeligere å skille seg ut også har nesten bare positive erfaringer med det å komme ut. Blir veldig glad hvis det faktisk er sånn nå i 2016. For 20 år siden (da jeg var i denne fasen) var det definitivt ikke sånn, men flott hvis det å være åpen og tolerant er normen heller enn unntaket:-)
Det er jo en som har fordommer der, og det er Isak. Han har for lite kunnskap og erfaringer rundt bipolar lidelse. Og siden Magnus har vokst med en bipolar mor har han i alle fall all grunn til å være fordomsfri siden han har sett sin mor i mange fine perioder og har en ubetinget kjærlighet til henne. Og så er det jo stor forskjell på ungdomskolen og videregående for eksempel. Tror oppfatningen «gal» regjerer mer på ungdomskoler, men man begynner i alle fall å få litt mer vett når man går på videregående. 🙂 (i alle fall litt) :))
Ja, enig. SKAM er på sitt minst realistiske når det skal moraliseres og opplyses. Ikke misforstå, det er viktige budskap som formidles. Men spesielt troverdig er det ikke. Husker for eksempel den talen Vilde hadde under 17. mai-frokosten i sesong 2, da vi skulle opplyses om hva det er riktig å gjøre dersom man blir voldtatt. Viktig info, men en helt urealistisk samtale. Syns også det er fint at Magnus i denne snutten bidrar med et perspektiv som normaliserer psykisk sykdom og viser at man fint kan leve sammen med noen som har en bipolar lidelse. Men, det virker litt underlig at han fremstår med et udelt uproblematisk syn på å ha en mor med en bipolar lidelse. Altså, det kan umulig bare ha vært en dans på roser å vokse opp med en forelder med bipolar lidelse. Det må ha opplevdes litt vanskelig i perioder. Må være greit å si det også, syns jeg. Akkurat som det må være lov å vise at noen mennesker ikke har helt korrekte holdninger og reaksjoner. Det må jo ikke bety at de rettferdiggjør disse holdningene. SKAM blir litt krampaktig korrekt innimellom, altså. Men knallbra likevel!
«Hun er ikke gal, hun er bipolar» ❤️
Denne normaliseringen betyr masse for meg. Takk Magnus, takk skam ❤️ Dette lettet nok
Isak veldig, så fin måte å sette ting i perspektiv på. *ps håper vaffelen til Mahdi smakte godt forresten haha
Så fantastisk at lett ditsy Magnus kom med noen fantastiske poenger når det kommer til det å være bipolar. Og ikke minst om det å høre på eks`n til Even…
Nå håper jeg Isak tar kontakt med Even… <3
MAGNUS!
Ikke bare sier han alle de riktige tingene, han sier det på den helt riktige måten: Med et skuldertrekk.
Elsker ALT ved dette klippet, inkludert det at Magnus, true to character, ikke helt har følerne ute og oppfatter hvor ille Isak har det, og dermed tråkker ham litt på tærne ved å le av hva Even gjorde. En annen karakter kunne ikke ha ledd i denne samtalen, men Magnus er akkurat passe sosialt awkward. Og det passer så bra!! Jeg sier ikke at mani er noe å le av, men for Isaks del nå var det helt riktig at noen gjorde nettopp det – fordi det er avvæpnende, avdramatiserende.
Noen som husker om SKAM noensinne har postet to klipp på en dag? Tror ikke det er noe de gjør, men hadde jeg vært Isak hadde jeg kommet meg til Even NÅ.
Enig i det. Flott at Skam ufarliggjør psykisk helse! Og enig i veldig mye annet her også! Men det er ikke lov til å glemme at av og til kan de som er bipolare eller schizofrene dessverre bli psykotiske; og DA blir de midlertidige gale og potensielt livsfarlige. Jeg var sammen med en med begge disse «merkelappene» i 14 år. For ett år og 8 måneder siden utsatte han meg for drapsforsøk. For ca tre uke siden » elsket han til døde» ( les: torturerte) begge dyrene sine, og var på vei for å «hente» meg. Det snakkes så fint her inne om riktig behandling innenfor psykisk helse – vel ; akkurat DET er STOR mangelvare i norsk helsevesen!!. ( Det er for øvrig rådene fra sykehuset som resulterte i drapsforsøket på meg i fjor.) Så med fare for å skremme noen fra vettet ; disse lidelsene må håndteres med stor forsiktighet – og noen ganger er dessverre ikke kjærlighet nok, noe jeg selv bittert har fått erfare.
David Sjøholt har alt for længe fået for lidt ros for sin eminente komiske timing, som er så skidecharmerende, men godt at se at Magnus-karakteren endelig får lidt mere kød på og redder dagen.
Jeg elsker Isak, men han er så naiv og fordomsfuld om mange ting. I denne sæson har det været homoseksualitet, religion og psykisk sygdom – så er det til gengældt super fedt, at vi har nogle karakterer, som kan educate ham lidt (fx. Eskild, Sana og Magnus)
Det er så cool at SKAM netop handler om disse fordomme og tabu-belagte emner, og at deres karakterer er menneskelige, men stadig har plads til personlig udvikling. Vi burde alle lære noget af at se SKAM 🙂
Og nu må Isak gerne opsøge Even og fortælle ham at han elsker ham for den han er, tak! ❤️❤️
Men det er vel noe av det som er greia med denne serien. Det er unge naive mennesker med både fordommer og som har ting de skammer seg over. Men de utfordringene de møter og erfaringene de får nå gir nye erfaringer og fjerner flere og flere fordommer.
Nettopp. Jeg tror det er redsel for å ikke bli akseptert først og fremst.. Ikke fordommer.
Alder
Ikke bare unge mennesker som er naive/kunnskapsløse når det gjelder disse tema…
Kunnskap!
Tror bare Isak mangler kunnskap og erfaring… Fordommer kommer jo ofte av mangel på kunnskap. 🙂 Han har jo litt erfaring med moren sin, men mangler nok kunnskap som kan føre til mer forståelse.
Av alle i hele serien (mamma, pappa, gutta, Sana, Emma etc. etc.) viser det seg at det er Isak selv som har de største fordommene … men nå faller de som fluer, én etter én! Håper all den harde lærdommen også kan komme alle de andre Isak-ene der ute til gode. Alt er love!
Jeg er forresten veldig nysgjerrig på hva slags «galskap» som feiler moren til Isak. Har det kommet noen hint om det? Håper vi får vite litt mer om det også. ❤️
Storhetstanker – utvalgt som Guds sendebud osv. Eller depressiv episode med religiøse vrangforestillinger. Ingen holdepunkter for at hun er paranoid, i hvert fall ikke som jeg har fått med meg?
Moren virker også ganske normal i meldingene til Isak… Som kan passe med at hun kan ha fått medisiner nå. Og kanskje er frisk nok til å ha en normal samtale i forbindelse med julekonsert.
Donald Trump
Siden hun tydeligvis trodde Trump var onkelen til Isak må hun jo lide av noen vrangforestillinger. Er jo psykotiske symptomer, men hadde hun vært psykotisk i full blomst hadde hun jo blitt tvangsinnlagt. Så jeg tenker også det må være en form for schizofreni. Kanskje paranoid schizofeni ja, siden hun også tror at verden skal gå under. Men likevel kan jo en del med schizofreni fungere ok også. Det er i alle fall en diagnose som det er sykt mye stigma rundt!
Akkurat det som burde og skulle skje – nå skjønner kanskje Isak at man ikke ER bipolar, men man HAR bipolar lidelse. Og at Even er seg selv, med ekte følelser og tanker, til tross for manien. ❤️
For et fantastisk klipp !
Dette fikk virkelig Isak til å tenke. Magnus er bare helt rå, og det er så sant det han sier. Isak må spørre Even hva han føler. For som Isak sa til Even: det er bare du som kan føle det du føler.
Og det lille smilet til Isak på slutten der ❤️ Dette kommer til å gå bra !
Nok en gang, takk til skam for å ta et oppgjør med fordommene våre. Slike fordommer om at psykisk syke er gale, ikke kan regnes med, ikke kan være velfungerende mennesker, og at tankene og følelsene deres ikke er gyldige fordi de er syke. Slike fordommer møter en i hverdagen, men de har jammen også vært synlige her inne på kommentarfeltene. Denne tanken om at det er synd at et homofilt par kobles mot psykisk sykdom, for eksempel, er jo nettopp et slikt eksempel. Fantastisk da at det er Magnus som tar et oppgjør mot slike fordommer, og viser med all tydelighet vor tåpelig det er. Når HAN skjønner det, liksom… (Og ja, jeg har nok hatt mine fordommer mot han. Godt å få dem utfordret!). Dette er verdens beste sjanse til å opplyse og undervise om psykisk sykdom. Nå vet iallfall jeg hva elevene mine skal ha om i engelsktimen i morgen. Det er ikke engelsk iallfall, nå må det snakkes…. Oppfordrer alle andre lærere til å bruke denne gyldne anledningen til å sette psykisk helse på dagsordenen og la elevene få sjansen til å snakke skikkelig om dette og få svar på spørsmål de kanskje kan ha. De lurer sikkert på mye, men først og fremst har de sikkert mange flere fine refleksjoner å komme med enn vi har lett for å tro, akkurat slik som Magnus!
Jeg er enig i veldig mye du sier her, men jeg tror ikke at folk reagerer på koblingen homofili + psykisk sykdom bare på grunn av fordommer. (Og før jeg fortsetter er det kanskje ok å si at jeg er bifil og har psykiske problemer selv, bare så du vet hvor jeg kommer fra).
Greia er at dersom du er psykisk syk, så er det, per definisjon, noe i topplokket ditt som ikke fungerer slikt det ideelt sett skal – altså det er en del av deg som er syk. Det er IKKE en moralsk svikt eller et tegn på at du er mindre verd, eller noe slikt, men det ER et reelt problem, som krever behandling og oppfølging.
Det er ikke så veldig lenge siden homofili ble regnet som en psykisk sykdom. Altså noe som kunne/burde «behandles vekk». Det er jo mildt sagt ekstremt feil, homofili er bare en naturlig variasjon av menneskelig seksualitet, og det ble begått helt forferdelige overgrep av psykiatrien i et forsøk på å «kurere» homofili. Jeg tror det er denne historikken som gjør at folk kan føle at det er en litt uheldig kobling.
(Når det er sagt, tror jeg altså egentlig at grunnen til at koblingen er der er fordi Andem vil underminere den… når Sonja avfeier Evens forelskelse som en «syk idé,» så er jeg temmelig sikker på at akkurat den påstanden blir motbevist innen sesongen er over!)
Andre regler som gjelder for psykisk syke mennesker, de behøver ikke å være ærlige overfor dem de er glad i, og særlig ikke hvis de er uærlige av helt egoistiske grunner. Yey. Hva med en unnskyldning fra even? Drittserie.
er helt vanlig i begynnelsen av en forelskelse. De fleste er det, sikkert også du, prøver å skjule de negative sidene best mulig, å vise fram de positive.
Det gjelder forresten ikke bare når følelser er involvert. Å snakke om de personlige tingene er et resultat av tillit, men tillit er noe som opparbeides over tid.
Uærlighet er ikke greit, men å ta med seg en god dose empati i møte med mennesker er i hvert fall absolutt greit, det burde flere prøve. Dessverre tror jeg mange psykisk syke personer ikke er så vant til å bli møtt med akkurat det. Andre regler burde absolutt ikke gjelde hverken den ene eller andre veien, helt enig.
Røper du alle de tingene du skammer deg mest over med en gang kanskje? Isak kan skylde seg selv helt og holdent på det punktet, han markerte tydelig og uoppfordret sin forakt og aversjon mot psykisk syke med kommentaren han kom med til Even.
Inne i en hypoman og etterhvert manisk episode sier det seg selv at han ikke tar initiativet til noen slik samtale – han føler seg slett ikke syk. Mest sannsynlig tror han heller ikke på diagnosen han har på papiret i en slik fase. Den blir ikke verdt papiret den er skrevet på for en som kjenner seg så suveren og ovenpå som Even gjør.
For øvrig har han aldri løyet, heller. Isak har ikke stilt spørsmål om oppførselen til Even har andre årsaker, han har godtatt det antagelig fordi han har kjent noe av den samme beruselsen selv, forelsket som han er.
Isak gjør mange kloke valg og får mange råd. Jeg er så lykkelig for at han overveier alle rådene og håper han velger de som føles riktige for han <3 og Mags; fortsetter du sånn har du deff sjangs på Vilde <3
1 040 
52371
Er det realistisk at «alle» vennene til Isak er så tolerante og opplyste? Ingen har gått i noe konfrontasjon og vist negative holdninger. Det må jeg si overrasker meg. Veldig fint av Magnus å fortelle om mammaen sin og ta det på den måten han gjør, men nå kjøper jeg ikke Skam i like stor grad lenger. ALL konflikten ligger med Even og det syns jeg er rart.
Jonas hadde ingen gode råd her…hadde det ikke vært for Magnus som kjente til sykdommen hadde det ikke vært noen positiv utvikling! Det viser bare at mange ulike mennesketyper kan tilføre oss noe, men på ulike områder og på ulik måte:) ❤️
Jeg kjøper en lykkelig slutt! Akkurat nå har det vært så mye dritt at det tilsvarende må være like mange oppturer. Vi har alle godt av å lære om dette. Synes ikke det er rart om Magnus med mor med bipolar lidelse kan belære Isak om dette. Magnus er jo ikke akkurat den mest opplyste på andre områder.
Du trenger å se SKAM.. du har dømt Magnus og mener han ikke er den mest opplyste på andre måter. Han stiller bare spørsmål som endel mennesker tenker? Han kan virke flåsette men kanksje det er en måte å overleve på. Selvom han tar det med moren veldig bra nå så har det sikkert vært noen tøffe runder. Så Magnus er mye dypere enn det vi har tenkt
Hvorfor er det rart at «alle» vennene hans tar dette greit? De største problemene med å komme ut finnes ofte inni oss selv, det er vi som frykter mest. De som bryr seg om oss er mest opptatt av at vi er lykkelige og fornøyde! Jeg har til dags dato ikke fått en eneste negativ kommentar på at jeg har en kjæreste av samme kjønn, og jeg kom ut for 8 år siden, dvs man kommer ut hele tiden, for de aller fleste tar utgangspunkt i at man er heterofil! Ja kanskje finnes det noen som snakker bak min rygg. Og ja mange opplever å ikke bli godtatt og bli avvist av venner og familie. Men mange av oss oppdager at den største motstanden var i oss selv, og i frykten for hva andre kanskje muligens ville mene…
Er lærer på en ungdomsskole, og har hatt elever som har «stått fram» som både psykisk syke og homofile uten å ha fått en eneste(!) negativ reaksjon. Og dette er ungdomsskolen, hvor det er mange som er mer sosialt klønete enn de kommer til å være på vgs. Så at de fem(?) vennene til Jonas skal være tolerante er da ikke urealistisk?
Jonas er en kul fyr, jeg tror ikke han hadde giddet å henge med folk som syntes det var okei å slenge dritt. De ville ikke hatt noe i hans gjeng å gjøre.
Det kan godt være at noen få opplever å ikke få én eneste negativ tilbakemelding. Dét er supert og gledelig for alle de det gjelder. Tviler imidlertid sterkt på at det er regelen snarere enn unntaket.
Føler du deg selv trygg på at det inntrykket du har fått er riktig?
Kan bare snakke for meg selv, men da det ble tema med psykisk sykdom i klassen for ikke veldig mange år siden og jeg fortalte at jeg hadde BL2, var alle såå forståelsesfulle, bidro med egne erfaringer som pårørende til slektning osv. Først etterpå jeg fikk merke de stygge fordommene, i større og mindre grad, og skammen bygde seg opp. Da var ikke det første jeg tenkte å gå til læreren og sladre for å si det sånn. Han som syntes det var så flott med alle de tolerante, modne elevene. Hurra.
Jeg tenker at de på en helt genial måte driver folkeopplysning uten å bli moraliserende.
Litt sånn «se her, folkens, slik bør man møte noen som har det vanskelig»
Jeg tror du forventer de negative reaksjonene fordi det er så mye populærkultur som bygges opp med det så vi tror det er en mer realistisk representasjon av virkeligheten. Jeg har slitt med ptsd og depresjon i mange år og det har tatt meg lang tid å vedkjenne meg selv dette. En av grunnene er at det oppleves som veldig skamfullt og du tror at andre ikke vil se på deg som et helt menneske. Dette er fordi man ikke snakker om det. Hvis det ikke snakkes om føles det som at verden ønsker at du ikke skal eksistere.
Nå er jeg veldig åpen om det og jeg har aldri opplevd en negativ reaksjon. Det nærmeste jeg kommer negativ er at noen blir usikre fordi de ikke vet noe om hva det innebærer. Da lar jeg dem stille spørsmål. Det som i begynnelsen overrasket meg da jeg sluttet å holde det skjult var hvor mange som enten hadde problemer med det selv eller hadde familie/venner som slet med det. At man snakker om det normaliserer det og man kan se hvor mange andre det faktisk er som også sliter med psykiske sykdommer, både i stor og liten grad.
Finn en feil:
Brekker du armen vil alle tegne på gipsen, har du kreft blir det bygget et støtteapparat rundt deg, er du psykisk syk skal man ikke snakke om det.
Hvis du brekker benet spør alle hvordan det går og når gipsen skal tas av. Kommer du med en knekt psyke spør ingen, selv om de ser at dette ikke kommer til å gå over på en stund. Det er ingen gips å ta av og hvem vet når såret vil gro. Men man kan jo spørre «hvordan går det?» Det er ikke så mye vanskeligere enn det. <3
… Jeg har helt motsatt opplevelse: Har faktisk opplevd mange fler negative reaksjoner enn det jeg trodde jeg skulle opp igjennom årene og da var åpen om psykisk lidelse. Kanskje man møter mer støtte om man har opplevd noe traumatisk? Bare en teori. Har bipolar type 2 forresten.
Utrolig trist å høre at du har hatt disse negative opplevelsene. Jeg tror mye av det negative bunner i at folk er uvitende. De skjønner ikke hvordan de skal forholde seg til deg. Jeg håper likevel at du har møtt mennesker som ikke reagerer negativt på noe ved deg som du ikke har kontroll på selv og som tar seg tid til å lære hvordan det er å være deg. Håper de negative reaksjonene ikke har fått deg til å slutte å være åpen om det. Selv om det er en belastning å dele det så tror jeg den beste måten å bli kvitt de negative holdningene rundt psykiske lidelser/sykdommer på er at folk får møte oss og vite at vi egentlig er en del av alle rundt dem. Jeg er villig til å vedde på at alle kjenner en som sliter med noe i psyken, enten en man vet om eller en som holder det skjult.
Tror det som ofte skjer mot meg når folk som er ignorante får høre om ptsd er nok at de synes synd på meg og om de kanskje har en negativ holdning til det så kommer det nok ikke frem siden det er ikke «min feil». Derimot er det nok depresjon som påvirker personligheten min mest. Hver dag analyserer jeg handlingene mine og vurderer om det var naturlige reaksjoner jeg hadde eller om det var reaksjoner som grunner i tanker knyttet til ptsd og om jeg følte riktig eller ikke pga depresjon. Veldig mange forstår ikke hva depresjon er og tror det bare er at man er trist. Etter at jeg selv har akseptert hva disse sykdommene gjør med meg som person har jeg også nektet å godta det når folk viser at de har en feil ide om det. At jeg er psykisk syk er ikke lenger noe som jeg kun sier spakt på tomannshånd med en jeg kjenner godt, men en del av meg og mitt liv på lik linje som at jeg kan si jeg er fra Oslo, jeg liker å se på film eller jeg tåler ikke nøtter. Noen blir satt ut av det og viker unna og er ikke tøffe nok til å skulle bli kjent med meg fordi konseptet er så fremmed for dem, men disse menneskene er heldigvis unntaket i mitt liv.
Men jeg må innrømme at som student er det en ting jeg gruer meg til og det er den dagen jeg er ferdig utdannet og skal begynne å søke jobber og jeg får spørmål om hvorfor jeg har et års hull i CVen min. Selv om stigma ikke var så stort som jeg fryktet tror jeg ikke å si at det var det året jeg gikk til psykolog jevnlig og jobbet med å reparere hjernen min, ikke gir meg jobben.
PS: vil anbefale deg å se på serien «Please like me.» en serie der det er flere av sidekarakterene som har psykiske problemer men som likevel har en feel good vibe over hele showet og de har med den svarte humoren som kan oppstå når man er klar over at en kan miste kontroll på seg selv. Det er så ofte at de seriene hvor en karakter er psykisk syk at det er ren drama og kun trist. Alle karakterene er utrolig sjarmerende antihelter. Jeg fant den ihvertfall veldig underholdende 🙂
Synes ikke dette er rart på Nissen vgs i Oslo der en stor overvekt av elevene kommer fra veldig ressurssterke hjem med akademikerforeldre osv – som kanskje er mer liberale enn gjennomsnittet? Har ihvertfall alltid trodd at liberale holdninger og utdanningsnivå/ressurser henger litt sammen. Men det er jo supert hvis folk fra andre miljøer/mindre steder hvor alle kjenner hverandre/kanskje vanskeligere å skille seg ut også har nesten bare positive erfaringer med det å komme ut. Blir veldig glad hvis det faktisk er sånn nå i 2016. For 20 år siden (da jeg var i denne fasen) var det definitivt ikke sånn, men flott hvis det å være åpen og tolerant er normen heller enn unntaket:-)
Det er jo en som har fordommer der, og det er Isak. Han har for lite kunnskap og erfaringer rundt bipolar lidelse. Og siden Magnus har vokst med en bipolar mor har han i alle fall all grunn til å være fordomsfri siden han har sett sin mor i mange fine perioder og har en ubetinget kjærlighet til henne. Og så er det jo stor forskjell på ungdomskolen og videregående for eksempel. Tror oppfatningen «gal» regjerer mer på ungdomskoler, men man begynner i alle fall å få litt mer vett når man går på videregående. 🙂 (i alle fall litt) :))
Ja, enig. SKAM er på sitt minst realistiske når det skal moraliseres og opplyses. Ikke misforstå, det er viktige budskap som formidles. Men spesielt troverdig er det ikke. Husker for eksempel den talen Vilde hadde under 17. mai-frokosten i sesong 2, da vi skulle opplyses om hva det er riktig å gjøre dersom man blir voldtatt. Viktig info, men en helt urealistisk samtale. Syns også det er fint at Magnus i denne snutten bidrar med et perspektiv som normaliserer psykisk sykdom og viser at man fint kan leve sammen med noen som har en bipolar lidelse. Men, det virker litt underlig at han fremstår med et udelt uproblematisk syn på å ha en mor med en bipolar lidelse. Altså, det kan umulig bare ha vært en dans på roser å vokse opp med en forelder med bipolar lidelse. Det må ha opplevdes litt vanskelig i perioder. Må være greit å si det også, syns jeg. Akkurat som det må være lov å vise at noen mennesker ikke har helt korrekte holdninger og reaksjoner. Det må jo ikke bety at de rettferdiggjør disse holdningene. SKAM blir litt krampaktig korrekt innimellom, altså. Men knallbra likevel!
You really embarrassed Isak in the presence of Even, the man of his life last week. He was blushing from head to toe.
«Hun er ikke gal, hun er bipolar» ❤️
Denne normaliseringen betyr masse for meg. Takk Magnus, takk skam ❤️ Dette lettet nok
Isak veldig, så fin måte å sette ting i perspektiv på. *ps håper vaffelen til Mahdi smakte godt forresten haha
Hvor enkel den enn kan virke! Den replikken, -sagt på en så naturlig måte- gjorde dagen for meg.
Kan nogen skrive, hvad de siger?
Så fantastisk at lett ditsy Magnus kom med noen fantastiske poenger når det kommer til det å være bipolar. Og ikke minst om det å høre på eks`n til Even…
Nå håper jeg Isak tar kontakt med Even… <3
MAGNUS!
Ikke bare sier han alle de riktige tingene, han sier det på den helt riktige måten: Med et skuldertrekk.
Elsker ALT ved dette klippet, inkludert det at Magnus, true to character, ikke helt har følerne ute og oppfatter hvor ille Isak har det, og dermed tråkker ham litt på tærne ved å le av hva Even gjorde. En annen karakter kunne ikke ha ledd i denne samtalen, men Magnus er akkurat passe sosialt awkward. Og det passer så bra!! Jeg sier ikke at mani er noe å le av, men for Isaks del nå var det helt riktig at noen gjorde nettopp det – fordi det er avvæpnende, avdramatiserende.
Noen som husker om SKAM noensinne har postet to klipp på en dag? Tror ikke det er noe de gjør, men hadde jeg vært Isak hadde jeg kommet meg til Even NÅ.
I sesong en var det to klipp på en fredag.
Men. Det er ikke sikker Even e klar for å prate på flekken. Håper senest i morgen!
-det har skjedd før 😉
På hytteturen i ses 2 ep 4 (tror jeg) var det 3 klipp mener jeg å huske.
Kommenterer da for f…. ikke for fort
Joda det har vært sendt to klipp på en dag tidligere, så vi får bare håpe!
i can start to breath again!!!! ❤️Magnus❤️
Skam med sine tvister ass. At det var Magnus som skulle redde forholdet mellom Even og Isak var det vel ingen som hadde tippet ❤️
Elsker denne scena!! ????
Appreciate Magnus real quick!! He went from «WTF are you gay?», «Who’s the man and who’s the woman when gay people have sex» to THIS <33
Fordi folk er ikke superopplyste på alle områder samtidig. Og heldigvis gjelder dette også folka i skam.
Men at magnus er grunnleggende empatisk er det vel ingen tvil om.
«Hun er ikke gal, hun er bipolar.» Elsker hvordan Magnus retter på Isak her. <3
Hele Norge trengte dette avstigmatiserende klippet, haha 😀 <3
Enig i det. Flott at Skam ufarliggjør psykisk helse! Og enig i veldig mye annet her også! Men det er ikke lov til å glemme at av og til kan de som er bipolare eller schizofrene dessverre bli psykotiske; og DA blir de midlertidige gale og potensielt livsfarlige. Jeg var sammen med en med begge disse «merkelappene» i 14 år. For ett år og 8 måneder siden utsatte han meg for drapsforsøk. For ca tre uke siden » elsket han til døde» ( les: torturerte) begge dyrene sine, og var på vei for å «hente» meg. Det snakkes så fint her inne om riktig behandling innenfor psykisk helse – vel ; akkurat DET er STOR mangelvare i norsk helsevesen!!. ( Det er for øvrig rådene fra sykehuset som resulterte i drapsforsøket på meg i fjor.) Så med fare for å skremme noen fra vettet ; disse lidelsene må håndteres med stor forsiktighet – og noen ganger er dessverre ikke kjærlighet nok, noe jeg selv bittert har fått erfare.
Magnus ❤
Det lille smilet til Isak på slutten der! Ikke mer hjerte-smerte!
Håper Magnus sin «tale» går inn, og løsner alle fordommene hos alle de som skrev at Isak ikke kunne/bure være sammen med Even, siden han er manisk.
I love Magnus! He is so good! ♥♥♥
Maybe now Isak talk with Even and find out everything.
Nå MÅ Isak ta kontakt med Even! Håper på en chat mellom dem etterpå!
David Sjøholt har alt for længe fået for lidt ros for sin eminente komiske timing, som er så skidecharmerende, men godt at se at Magnus-karakteren endelig får lidt mere kød på og redder dagen.
Enig!
???Magnus???
Rørt, nå!
Jeg elsker Isak, men han er så naiv og fordomsfuld om mange ting. I denne sæson har det været homoseksualitet, religion og psykisk sygdom – så er det til gengældt super fedt, at vi har nogle karakterer, som kan educate ham lidt (fx. Eskild, Sana og Magnus)
Det er så cool at SKAM netop handler om disse fordomme og tabu-belagte emner, og at deres karakterer er menneskelige, men stadig har plads til personlig udvikling. Vi burde alle lære noget af at se SKAM 🙂
Og nu må Isak gerne opsøge Even og fortælle ham at han elsker ham for den han er, tak! ❤️❤️
Men det er vel noe av det som er greia med denne serien. Det er unge naive mennesker med både fordommer og som har ting de skammer seg over. Men de utfordringene de møter og erfaringene de får nå gir nye erfaringer og fjerner flere og flere fordommer.
Nettopp. Jeg tror det er redsel for å ikke bli akseptert først og fremst.. Ikke fordommer.
Ikke bare unge mennesker som er naive/kunnskapsløse når det gjelder disse tema…
Tror bare Isak mangler kunnskap og erfaring… Fordommer kommer jo ofte av mangel på kunnskap. 🙂 Han har jo litt erfaring med moren sin, men mangler nok kunnskap som kan føre til mer forståelse.
Isak og Even!!! <3
Av alle i hele serien (mamma, pappa, gutta, Sana, Emma etc. etc.) viser det seg at det er Isak selv som har de største fordommene … men nå faller de som fluer, én etter én! Håper all den harde lærdommen også kan komme alle de andre Isak-ene der ute til gode. Alt er love!
Jeg er forresten veldig nysgjerrig på hva slags «galskap» som feiler moren til Isak. Har det kommet noen hint om det? Håper vi får vite litt mer om det også. ❤️
Jeg ville tippe paranoid schizofreni.
Storhetstanker – utvalgt som Guds sendebud osv. Eller depressiv episode med religiøse vrangforestillinger. Ingen holdepunkter for at hun er paranoid, i hvert fall ikke som jeg har fått med meg?
Moren virker også ganske normal i meldingene til Isak… Som kan passe med at hun kan ha fått medisiner nå. Og kanskje er frisk nok til å ha en normal samtale i forbindelse med julekonsert.
Siden hun tydeligvis trodde Trump var onkelen til Isak må hun jo lide av noen vrangforestillinger. Er jo psykotiske symptomer, men hadde hun vært psykotisk i full blomst hadde hun jo blitt tvangsinnlagt. Så jeg tenker også det må være en form for schizofreni. Kanskje paranoid schizofeni ja, siden hun også tror at verden skal gå under. Men likevel kan jo en del med schizofreni fungere ok også. Det er i alle fall en diagnose som det er sykt mye stigma rundt!
Akkurat det som burde og skulle skje – nå skjønner kanskje Isak at man ikke ER bipolar, men man HAR bipolar lidelse. Og at Even er seg selv, med ekte følelser og tanker, til tross for manien. ❤️
For et fantastisk klipp !
Dette fikk virkelig Isak til å tenke. Magnus er bare helt rå, og det er så sant det han sier. Isak må spørre Even hva han føler. For som Isak sa til Even: det er bare du som kan føle det du føler.
Og det lille smilet til Isak på slutten der ❤️ Dette kommer til å gå bra !
Magnus du er ganske kul???❤️?
….aaaak! Lyt på Magnuuuus! ❤️❤️
Isak ser ut som Antoine Griezmann
enig! han er like søt som Isak. gleder meg til å se Griezmann på tv i kveld! Bayern-Atletico blir en spennende kamp.
magnus keeps on surprising me. ❤️
Nok en gang, takk til skam for å ta et oppgjør med fordommene våre. Slike fordommer om at psykisk syke er gale, ikke kan regnes med, ikke kan være velfungerende mennesker, og at tankene og følelsene deres ikke er gyldige fordi de er syke. Slike fordommer møter en i hverdagen, men de har jammen også vært synlige her inne på kommentarfeltene. Denne tanken om at det er synd at et homofilt par kobles mot psykisk sykdom, for eksempel, er jo nettopp et slikt eksempel. Fantastisk da at det er Magnus som tar et oppgjør mot slike fordommer, og viser med all tydelighet vor tåpelig det er. Når HAN skjønner det, liksom… (Og ja, jeg har nok hatt mine fordommer mot han. Godt å få dem utfordret!). Dette er verdens beste sjanse til å opplyse og undervise om psykisk sykdom. Nå vet iallfall jeg hva elevene mine skal ha om i engelsktimen i morgen. Det er ikke engelsk iallfall, nå må det snakkes…. Oppfordrer alle andre lærere til å bruke denne gyldne anledningen til å sette psykisk helse på dagsordenen og la elevene få sjansen til å snakke skikkelig om dette og få svar på spørsmål de kanskje kan ha. De lurer sikkert på mye, men først og fremst har de sikkert mange flere fine refleksjoner å komme med enn vi har lett for å tro, akkurat slik som Magnus!
Sorry; presisering: Mente ikke homofilt par, men to gutter. Så den nå, sorry, ass…
Jeg er enig i veldig mye du sier her, men jeg tror ikke at folk reagerer på koblingen homofili + psykisk sykdom bare på grunn av fordommer. (Og før jeg fortsetter er det kanskje ok å si at jeg er bifil og har psykiske problemer selv, bare så du vet hvor jeg kommer fra).
Greia er at dersom du er psykisk syk, så er det, per definisjon, noe i topplokket ditt som ikke fungerer slikt det ideelt sett skal – altså det er en del av deg som er syk. Det er IKKE en moralsk svikt eller et tegn på at du er mindre verd, eller noe slikt, men det ER et reelt problem, som krever behandling og oppfølging.
Det er ikke så veldig lenge siden homofili ble regnet som en psykisk sykdom. Altså noe som kunne/burde «behandles vekk». Det er jo mildt sagt ekstremt feil, homofili er bare en naturlig variasjon av menneskelig seksualitet, og det ble begått helt forferdelige overgrep av psykiatrien i et forsøk på å «kurere» homofili. Jeg tror det er denne historikken som gjør at folk kan føle at det er en litt uheldig kobling.
(Når det er sagt, tror jeg altså egentlig at grunnen til at koblingen er der er fordi Andem vil underminere den… når Sonja avfeier Evens forelskelse som en «syk idé,» så er jeg temmelig sikker på at akkurat den påstanden blir motbevist innen sesongen er over!)
SKAMBRA!!!! <3 <3 <3
OMG YAAAAAASS!!! Dette betyr jo bare en ting, at det løøøser sej <3 <3 Hyller Magnus, for en rå fyr!
Åh, Magnus! Jeg elsker deg!
Og Julie Andem, dronninga av plot twists – takk, nå kan jeg puste igjen ❤️
Andre regler som gjelder for psykisk syke mennesker, de behøver ikke å være ærlige overfor dem de er glad i, og særlig ikke hvis de er uærlige av helt egoistiske grunner. Yey. Hva med en unnskyldning fra even? Drittserie.
er helt vanlig i begynnelsen av en forelskelse. De fleste er det, sikkert også du, prøver å skjule de negative sidene best mulig, å vise fram de positive.
Det gjelder forresten ikke bare når følelser er involvert. Å snakke om de personlige tingene er et resultat av tillit, men tillit er noe som opparbeides over tid.
Den unnskyldningen er jeg sikker på kommer.
Uærlighet er ikke greit, men å ta med seg en god dose empati i møte med mennesker er i hvert fall absolutt greit, det burde flere prøve. Dessverre tror jeg mange psykisk syke personer ikke er så vant til å bli møtt med akkurat det. Andre regler burde absolutt ikke gjelde hverken den ene eller andre veien, helt enig.
Røper du alle de tingene du skammer deg mest over med en gang kanskje? Isak kan skylde seg selv helt og holdent på det punktet, han markerte tydelig og uoppfordret sin forakt og aversjon mot psykisk syke med kommentaren han kom med til Even.
Inne i en hypoman og etterhvert manisk episode sier det seg selv at han ikke tar initiativet til noen slik samtale – han føler seg slett ikke syk. Mest sannsynlig tror han heller ikke på diagnosen han har på papiret i en slik fase. Den blir ikke verdt papiret den er skrevet på for en som kjenner seg så suveren og ovenpå som Even gjør.
For øvrig har han aldri løyet, heller. Isak har ikke stilt spørsmål om oppførselen til Even har andre årsaker, han har godtatt det antagelig fordi han har kjent noe av den samme beruselsen selv, forelsket som han er.
Nå er jeg så lettet! Tenk at et 4 minutters klipp kan snu så opp ned på sinnstemningen! Magnus må jo være verdens beste kompis å ha 🙂
MAAAGNUUUUUS!!! <3 <3 <3
bare … takk.
Isak gjør mange kloke valg og får mange råd. Jeg er så lykkelig for at han overveier alle rådene og håper han velger de som føles riktige for han <3 og Mags; fortsetter du sånn har du deff sjangs på Vilde <3
Jonas asks Isak why he wasnt at school. Isak tells Even he is depressed because Even freaked out, went out naked and is bipolar.
Magnus overhears bipolar, and asks who is bipolar? My mom is bipolar. He tells stories about his mom.
Isak tells him that Sonja said Even had no feelings for Isak, it was just the mania.
Magnus tells Isak that Even hasnt been constantly manic during their relationship, he just had a manic episode.
He tells Isak to stop listening to Evens ex, and ask Even for himself.
Jonas: You are pretty cool, Magnus!
Thanks a million ! I’ve been waiting for this for so long!!
Snyggt Magnus ❤️❤️❤️❤️❤️
Endelig noen som sa det akkurat som det er og fikk Isak til å tenke litt. Kom deg ut av kantina og kjemp for kjærligheten!
puste!! For ett fantastisk klipp!!!!!!Noke en gang speechless ❤️❤️❤️
O vídeo mais bonito do mundo. Obrigada, Magnus.
Elsker måten Magnus «ufarliggjør» synet Isak har på bipolar lidelse. YOU GO MAGNUS.
Ta kontakt med Even nå, Isak❤️
Jeg trodde det skulle være Jonas som skulle slå til igjen. Beste gutta altså <3 <3 <3
Magnus ❤️ Jeg kunne gitt deg en stor klem akkurat nå! Du er en løk med mange lag, det er tydelig! Get Your man Isak! Even trenger deg ❤️❤️❤️
Jeg savner virkelig undertekster til dette klip! Håber de kommer snart. <3
Magnuuuuus, I knew you had it in you! <3333
Nu kör vi! Ring Even, eller meld han….. Nå! <3
haha nu kjør vi… helt enig 🙂
Isak bygger broer og får verdens beste tilbakemelding fra Magnus ❤️ Reis hjem til Even – NÅ!!