i sesong 2, skrev Eskild at han hadde ordnet 2k16, og vunnet 1 års forbruk av dopapir.. det har bare gått ett halvt år, og nå er det tomt igjen gitt, haha.
Trist, at det til slutt ble en typisk «homo avslutning». Trist. 30 min. med tid kan dessverre ikke møte homofile, psykisk syke og dem som kun enten er homo el psykisk syk. Forbanna trist. Jeg hadde troen på 2016, men SKAM bekreftet arbeidet vi har videre.
Even og Isak elsker hverandre <3 Det kan virkelig ikke være noen tvil om det, gjennom blikk, ord, sang, tekst og berøring viser de begge at følelsene er ekte. Også for Even. Selv om han er syk betyr ikke det at det ikke er ekte og på ordentlig for han. Jeg er overbevist om at dette ordner seg på et vis. Hele sesongen har vært et frempek på hva som kommer de siste 2 ukene nå. Å bli akseptert for den man er, å akseptere andre som de er, å være modig, å elske den man vil, alle er like mye verdt uansett og at det faktisk er noen som ofrer noe for kjærleiken i 2016. Geniale Jule Andem, som har dratt oss gjennom årets mest følelsesmessige berg- og dalbanetur, har selvsagt en plan for at dette skal ende på en fin, verdig og respektfull måte.
Og til deg. Du som sitter der ute og strever nå. Har hatt en tøff helg. Fordi sykdommen din blir vist på tv. Eller legningen din. Snakk med noen. Finn din Jonas eller en voksen person og snakk. Om ikke, ring en hjelpetelefon. Du er ikke alene. Aldri alene. Du er verdt det. Det er ALLTID noen som elsker deg. Akkurat slik du er Mental Helses hjelpetelefon (åpent hele døgnet) 116 123.
Dette gjør så vondt!!! Klarer ikke å tenke på noe annet. Jeg ser på klippet fra fredagen fra 2:02-5:24 før alt gikk til helvete, for å ro meg ned noen få minutter til neste klipp som jeg hååååper kommer i dag. Jeg tror ikke vi få se eller høre noe fra Even før tidligst onsdag.
er så utrolig viktig å få fram og som jeg håper SKAM belyser etterhvert, og det er at pårørende i mange tilfeller blir sittende med et altfor stort ansvar for den syke. Alle med psykiske lidelser skulle ideelt sett vært fulgt opp tett fra helsevesenet hele veien og pårørende skal kun fungere som støtte, kjæreste, bror, søster eller hva de måtte være. Men i praksis fungerer det ofte ikke sånn og pårørende sitter gjerne med en dobbeltrolle og fungerer som terapeut i tillegg. Det er forferdelig tungt og egentlig helt uansvarlig, likevel er det ofte slik virkeligheten er. Så håper dette blir tatt opp her, og Isak får vite at han ikke er ansvarlig for Even’s helse eller ve og vel. Isak skal være Even’s kjæreste og støtte, men that’s it. Jeg håper Even og Isak får en sjanse sammen, for størst av alt er kjærligheten❤️
Da den hemmelige ingrediensen gikk fra Kardemomme til rømme, musikksmaken gikk fra Nas til Gabrielle og filmreferanser fra J &R til Pretty woman. Dette er de små forskjellene ( ala gardinfargen) i de parallelle universene nå. Men vi vet at Even elsker Isak i alle universer ❤️❤️❤️
Isak sitter hjemme på sengen. Fantaen hjalp ikke noe særlig. Synet av Even som forsvant naken ut av hotellrommet fyller alt. Skrekken. Slaget i magen da Sonja sa at han bare var en av Evens syke ideer. Han har aldri opplevd en sånn smerte før. Så fysisk. Og samtidig kan han fortsatt merke Evens hender på kroppen sin, leppene hans mot kinnet sitt, leppene hans på hele kroppen, de varme armene som omfavner ham, de snille, leende øyene som han gladelig ville drukne i. Hvordan kan alt det bare være resultatet av en sykdom, av galskap? Har han virkelig blitt lurt trill rundt i alle disse ukene? Er det mulig? Det har vært så ekte, Isak har aldri følt seg så virkelig, så levende. Og så lykkelig. Hvordan kan det bare være en dårlig spøk fra et sykt hode? Han tenker på alt det Even har sagt, om døden, om å føle seg alene, om at Sonja ikke kan vite akkurat hvordan han føler og tenker. Han har kanskje prøvd å fortelle Isak noe om hvordan han har det, uten å si noe direkte. Han har kanskje vært flau over det, syntes det var vanskelig å snakke om… Også…herregud…plutselig slår det Isak hva han sa til Even i garderoben den dagen…at han har det bedre uten psykisk syke folk rundt seg. Hva faen, sa han virkelig det? For en idiot! Han visste jo ikke… Også trakk Even seg. Alt gir ny mening, Isak trekker linjene.. Even tror ikke Isak kan klare å ha ham i livet sitt. Så han lot Isak være i fred. Helt til Isak ga ham et ultimatum og kastet seg over ham da han dukket opp på døra… Åh nei hva har han sagt? Hvordan har det føltes for Even å høre det? En ny følelse dukker opp til overflaten, utover fortvilelsen, smerten, forvirringen, sinnet, savnet; en overveldende medfølelse med Even. Han har ikke stoppet opp og tenkt over hvordan Even egentlig har det før nå. Har bare hengt seg opp i at alt bare er en lek for ham, som han blir høy på. Men det er jo bare noe Sonja har sagt. For hva var det Even sa på hotellrommet….og hva sier du når jeg har reddet deg? Jeg redder deg tilbake. Han tenker på det han skrev til kollektivet i gruppechatten, at han aldri kom til å hate Even. Også blir det så klart for ham, med ett, at ikke bare hater han ikke Even. Han elsker Even. Han kan ikke gjøre noe for det. Uansett hvor vondt det gjør og hva Even gjør og Sonja sier, så elsker han ham. Og det er virkelig, ingen kan ta det fra ham. Og Even har sagt at han trenger å reddes. Han trenger Isak. Isak merker at han tror på det. Even har bruk for ham, nå er det Isak som må stille opp og vise at han aksepterer Even, hele Even, med alle hans demoner, alt hans mørke og all hans magi og all hans skjønnhet. Han reiser seg fra sengen. Hva nå, hva gjør han? Hvordan finner han ut hvor Even er? Han må jo være innlagt et sted? Skal han ringe Sonja? Men hun er jo rasende, vil at han skal holde seg unna? Han må se Even nå, han kjenner at det haster, at han må få sagt til ham at han er der, at han ikke gir ham opp, at alt kommer til å bli bra, at det er de to uansett hva. Even må høre det nå. Han innser at Even er alene, og tror at Isak har sluppet ham. Han går ut i kjøkkenet. Eskild sitter der. – Eskild, jeg må finne ut hvor Even er, jeg må dra til ham. – Isak, er du sikker på at det er en god ide? Eskild ser bekymret og medfølende på Isak. – Ja det er helt sikkert. Hva skal jeg gjøre Eskild, skal jeg ringe Sonja? Hvem kan ellers si hvor han er? Eskild ser på ham, fatter at han mener alvor. – Han driver og tekster deg ikke sant? Du kan vel ringe ham? Eller? Hvis du virkelig mener du skal se ham. Men Isak, helt ærlig, jeg tror bare det kommer til å gjøre vondt verre. Han har det jo ikke helt bra akkurat nå.. Jeg vil ikke at du skal bli enda mer såra Isak. – Han trenger meg Eskild, jeg har fattet det nå. Han har det jo helt jævlig. Og jeg skrev til ham tidligere at han skal slutte å melde meg. Han tror at jeg har gitt ham opp. Eskild ser fortsatt skeptisk og medfølende ut. Tenker sikkert at Isak er kommet i fornektelsesfasen, hvor han klamrer seg til halmstrå. Men Isak er hans venn, og hvis han har bestemt seg så må han hjelpe ham. – Ok Isak, hvis du virkelig tror at det vil gjøre noe godt for deg. Men pass på deg selv ikke sant. Det er ikke sikkert at det blir helt som du tror å se ham. Kanskje du ikke engang får lov til å se ham. Hvis han er innlagt og virkelig dårlig. – Eskild, det handler ikke om at det skal gjøre noe godt for meg, det er fordi han trenger noen som er der for ham. – Men Isak, unnskyld at jeg sier det, men han har jo sikkert Sonja der. – Men hun forstår ham ikke, det har han selv sagt til meg! – Ok, men føler du at du forstår ham da? – Jeg vet ikke, men han har bedt om min hjelp, det var noe han sa til meg på fredag, jeg vet at han trenger meg. – Ok. Prøv å ring han da. Men vær forberedt på at han kanskje ikke helt vet hva han sier ikke sant? Pass på deg selv nå. Isak setter seg ned på en stol i kjøkkenet, puster ut, ser på telefonen. Han må prøve. Han låser opp telefonen, og finner frem Even. Og trykker på ring, før han får tenkt for mye over det. Det ringer ganske lenge, Isaks hjerte banker, også svarer det i den andre enden. Det er stille, også… – Isak?
Han har aldri hørt Evens stemme sånn før. Det er som om selvsikkerheten har rent bort, det er en tynn og stille stemme. Isaks hjerte holder på å renne over. – Even. Hvor er du? Jeg kommer til deg nå. Det blir stille igjen. Even puster. Hører han noen små snufs? – Isak jeg…unnskyld for hvordan det ble på fredag. – Drit i det, jeg kommer til deg nå. Si hvor du er? – Jeg…jeg orker ikke at du skal se meg sånn her. Evens stemme knekker. Han høres så sliten og nede ut. Fortapt. – Even, skjønner du ikke, du trenger ikke alltid være ovenpå og sterk og kul. Det er meg, for faen, det er det samme hvordan du er! Jeg vil bare se deg! Even gråter nå, Isak hører det, han snufser i telefonen. – Jeg føler meg bare så dritt, jeg har vært så idiotisk, og jeg er virkelig lei meg… – Even jeg vil bare være sammen med deg, det går bra, du klarer det her. Vi klarer det sammen. Bare si hvor du er, plis. Det blir stille igjen. Even trekker pusten. – Isak, jeg er…jeg er innlagt. På psykiatrisk. Skjønner du? Jeg…jeg har vært det før. Jeg har bare ikke orket å snakke om det, jeg ville egentlig bare legge det bak meg, og leve videre, nyte livet, være fri. Jævlig idiotisk.. Evens stemme ebber ut. – Even, jeg vet hva det vil si å være innlagt på psyk. Jeg har besøkt mamma der flere ganger. Hvor er du hen? Even blir stille, Isak venter, gir ham litt tid. – Jeg er på Vinderen. – Jeg kommer. Isak legger på, før Even får protestert. Eskild ser avventende på ham. – Han er på Vinderen. Jeg drar nå. – Så han er innlagt? – Ja. – Trenger du følge? – Nei, det går bra, jeg tar sykkelen.
Det kan ikke gå fort nok for Isak nå. Han kaster på seg en jakke og løper ned og ut i kulda, låser opp sykkelen og tråkker avgårde. Det er et godt stykke fra leiligheten i sentrum. Han aner ikke hva som venter ham. Vil Sonja være der? Foreldrene hans? Er han på lukket avdeling? Har han fått medisiner? Har han blitt seg selv igjen? Eller har han falt helt ned i den andre enden, ned i mørket? Hvordan skal han hjelpe ham? Men Isak har en dyp fornemmelse av at dette er det riktige å gjøre. Han låser sykkelen ved en busk utenfor der hvor det står akuttpsykiatrisk døgnenhet. Går opp til inngangen. Dette har han vært med på før, men han var yngre, og faren var med. Inne på avsnittet finner han en ansatt med et navneskilt hengende i bukselinningen. Hun har vanlig tøy, ingen har uniformer her. Hun er tydeligvis sykepleier. Han sier Evens navn høyt, hele navnet. Hun ser vennlig på ham og spør om han er familie. – Jeg er kjæresten hans. Hun ser overrasket på ham og utbryter, – Men, jeg trodde… Isak forstår at de kjenner til Sonja. Hun har sikkert vært her mange ganger med Even. Kanskje nå også. – Hun er ikke sammen med ham lenger. Jeg har nettopp snakket med ham i telefonen. Han vil gjerne ha besøk. Sykepleieren ser litt forbauset på ham, så sier hun, – Ok, vent litt da. Hun går bortover gangen, og banker på en av dørene, går inn og kommer ut igjen etter noen øyeblikk. Hun nikker til Isak; – Ok, du kan gå inn til ham. Isak trekker pusten. Går bortover mot døren. Han skjelver. Han savner så mye, også er han så redd. Redd for at kjæresten hans ikke er der inne, men en annen, en han kanskje ikke kjenner, ikke forstår. Døren er blitt stående på klem, han strekker hånden ut og dytter den opp, går inn og lukker den bak seg, alt imens han har blikket klistret på ham som sitter på sengekanten. Even ser knust ut. Det strålende smilet og den ranke holdningen er borte. Den høye energien er forduftet. Han har røde øyne, rufsete hår, han ser så trist ut, så ensom. Han ser opp på Isak, også slår han blikket ned, han skammer seg. Isak kjenner at det eneste som betyr noe for ham akkurat nå er å holde rundt denne vakre mannen, og fortelle ham at han aldri vil forlate ham og at alt kommer til å bli bra igjen. Han løper over til sengen og setter seg ved siden av mannen sin, legger armene sine om ham, kysser ham på hodet og hvisker til ham, – Jeg er her nå Even, det går bra, det går bra. Even synker enda mer sammen i Isaks omfavnelse, han lener seg forover og legger ansigtet i hendene og slipper gråten løs, han hulker, og Isak lar ham gråte, stryker ham på ryggen, hvisker til ham at det går bra. Han kjenner en enorm kjærlighet fylle ham. Han vil støtte denne mannen igjennom alt, han vil alltid være der for ham. Han sier det, – Jeg er her nå. Jeg er der alltid, Even. Even tar noen dype pust, finner litt mer ro, ser opp på Isak, hikster – Jeg ville ikke at du skulle se meg sånn her. Jeg ville bare at vi skulle ha det bra. Jeg vil ikke være syk, jeg ville bare la vær med å tenke på det, jeg følte meg så bra sammen med deg… Alt føltes bare så bra. Og nå sitter jeg her… Jeg skjønner hvis du ikke orker det her Isak. Du trenger ikke å orke det. Jeg prøvde å la deg være, men jeg kunne ikke… Men jeg skal klare det denne gangen, det går bra, du behøver ikke være sammen med meg.. – Hysj Even, ikke si sånt. Fatter du ikke? Hører du ikke hva jeg sier? Jeg mente ikke det jeg sa med psykisk syke folk, jeg snakket jo om mamma, ikke om deg! Jeg vil være sammen med deg. Jeg er her nå. Jeg går ingen steder. Se på meg. Even titter opp på ham igjen, et lite håp er tent i øynene hans. Isak tar et ekstra godt tak rundt ham, ser ham inn i øynene, de vakre øynene hans. – Du er mannen i mitt liv, husker du det? Og jeg elsker deg Even. Even snapper etter luft. Han ser på Isak. Også faller ansiktet hans sammen i lettelse, også fordreies det når tårene kommer igjen. De triller nedover kinnene hans, han trekker pusten dypt, han ser ned. – Mener du det? – Ja det mener jeg. Vi klarer dette sammen Even. De legger seg ned på sengen, Even ligger på siden og ser ut av vinduet, det er et tre der og en lyseblå vinterhimmel. Isak ligger bak ham, holder rundt ham, den lange, store, lille, sårbare gutten, gutten hans. Han føler et enormt beskytterinstinkt. Han kjenner hvordan Even smelter i armene hans, slapper av nå, lar Isak være den sterke. Isak stryker ham over håret, tørker tårene hans bort, kysser ham på hodet, langsomt og kjærlig. Begges pust roer seg, de blir stille, ligger der og merker hverandre. Etter en stund sier Even, – Du vet at jeg har elsket deg siden du stod der i kantina, med ostesmørbrødet ditt, og jeg visste ikke hva jeg skulle si, og du så så trist ut, også så du på meg og dro allikevel den kardemomme-vitsen, du var så vanvittig fin, og jeg visste allerede da at jeg ikke kunne unngå å elske deg.
Even må reddes. På en måte tror jeg fra en relasjon med Sonja hvor hun har mistet av syne grensa mellom Even og psykdommen. Hun klarer ikke skille dem fra hverandre lenger.
Isak kan klare det. Og det er det han trenger forstå i uka som kommer. Hva er personen. Og hva er psykdommen.
Den andre forstanden er at Isak skal gjøre det Even har gjort: se Even. Elske Even for den han er. Støtte og tro på og bry seg om Even. Men ikke eie Even. Det er jo det mest vesentlige med referansen. Prinsessa er ikke hjelpesløs og avhengig av prisen for å reddes. De må være likeverdige. De må begge redde hverandre.
I was thinking about Isak and Even all day and I am wondering why Isak does not call Even or ask at least Sonja how he is doing. I understand that Isak is perhaps still confused and shocked about the incident at the hotel but he cannot be at home as if nothing happened to Even. Isak should visit Even whereever he is right now (police station, hospital or at home).
Stand by your man, Isak! He is the man of your life! You should try to help/save him in his crisis. If it is too hard for you to deal with Even´s problems, nobody will be angry or disappointed. But you can say you tried at least!
Last night I had a terrible nightmare. I dreamed that Even fell into a deep depression and committed suicide. He tried to climb up to Isak´s balcony, completely naked only dressed with a tie and wanted to propose to Isak. Then he jumped down and broke his neck. In his hands he was holding a red rose and a ring. On the inner side of the ring was engraved: for Isak my beautiful.
I am so sad!
Men jeg har fortsatt ikke klart å se gjennom fredagsklippet igjen. Så det 1 gang da det kom ut, men klarer ikke mer. Har sett små deler av det om igjen, men får altså ikke til å se det sammenhengende. Noe som er litt rart da jeg pleier å se hvert klipp 10 ganger, men det blir rett og slett for mye for meg….. klarer kun å se slutten og heisscenen og det er det. Er fortsatt helt satt ut.. ?
SKAM har jo svikta karakteren Linn t.o.t.a.l.t.
Håper inderlig hun får et glansnummer i de siste episodene… Hvis ikke er dette flaut, synes jeg…
Å ha en sesong viet til fokus på psykiske lidelser. Samtidig som man har en karakter som åpenbart sliter på en eller annen måte- til klovn- som det er fritt frem å le av. For publikum såvel som «vennegjengen» hennes i kollektivet.
Etter ei depresiv helg med mye tenking har jeg kommet meg litt å begynner å tro på at dette vil gå bra.
1) Sonja sier til Isak at dette er bare en syk ide Even har nå.. ja det står at folk som er manisk kan finne seg flere sex partnere, men nå er jo dette med Isak og even så mye mer enn bare sex, og hvorfor skal nesten hele sesongen handle om deres forelskelse for så å ødelegge det ? Hadde skjønt det hvis dette hadde skjedd i episode 2, da kunne jeg selv ha trodd på at Even bare hadde en syk ide. Men nå har det gått så lang tid, at noe annet enn ekte kjærlighet nekter jeg å tro det er.. Evak er virkelig ❤️
2) Jeg husker ikke hvor, men leste nylig et innlegg på nett der noen fra SKAM-Redaksjonen sa at de ikke kom til å skuffe denne sesongen.. så hvis even og isak ikke ender opp sammen så tenker jeg at 99% av alle skam seere blir totalt skuffet.. eneste måten og ikke skuffe oss på er å lage en lykkelig slutt der de to er sammen. Jeg har sett episodene sånn 1000 ganger, der jeg heletiden har sett noe nytt jeg ikke så før, alle blikkene til Even, alt han sier og hvordan han sier å gjør ting på er ekte.
3) Hvorfor skulle Even trekke seg unna når Isak sa at livet hans er bedre uten psykisk syke folk, hvis Even bare var ute etter og få Isak som en sex partner.? Jeg tenker iallefall sånn at hvis Even ikke hadde ekte følelser for Isak så hadde han ikke trukket seg tilbake på den måten han gjorde, han ville heller bare pusha vidre..
Og man kan se det sårbare blikket på Even i det isak sier det, du ser hvordan det stikker i Evens hjerte. Han trakk seg unna fordi han ble redd for å ikke bli godtatt og akseptert av gutten han er forelsket i, og jeg tror at han trakk seg tilbake for å beskytte Isak også. Altså, er ikke dette ekte kjærlighet så vet ikke jeg hva ekte kjærlighet er..
4) Sonja, ja kanskje hun bare vil Even sitt beste… men, hvorfor gi Isak skylden ? Hun har selv vært tilstede på fest der Even drikker, den eneste gangen vi så noe tegn til at hun ville få han til å roe ned drikkingen var i 21:21 klippet.. utenom det har hun ikke gjort stort for å passe på han.
Jeg tror nok rett å slett hun er redd for å miste Even, hun er alt for glad i gutten, å kanskje blitt for glad i å være den som har hatt best kontroll på han.. kanskje det også stikker noe grusomt at Even har funnet seg en gutt.. kan vell ikke være lett å få vite at han du har vært sammen med i 4 år er forelsket i en annen gutt..
Uansett, Even har sagt at han føler sonja kontrollerer for mye og jeg velger å tro på Even, og det er bare han som kan tenke å føle det han tenker å føler ❤️
5) Julie Andem har ikke postet noe på insta siden 5 august, men i går kveld la hun ut et bilde fra rommet til Even, av det arket han har på veggen med teksten «alt er love». Jeg tar det som et tegn på at alt vil gå bra..
6) Når begynte Even og bli manisk ?
Mange mener han hadde en episode da de brøt seg inn i det huset for å bade, greit det ikke er normalt , men ungdommer gjør mye annet dumt nå til dags også.. Jeg mener han begynte å bli manisk etter de to endelig ble sammen, den dagen etterpå da han lagte mat til isak og lekte til 5 fine frøkner , det var da jeg merket han var litt annerledes, så det jeg tenker er at han endelig fikk gutten han er dypt forelsket i, han ble lykkelig, og de følelsene ble så sterke at det utløste manien (kan godt tenkes at jeg tar feil, vet ikke så mye om mani, men vet hvordan det er å være psykisk syk)
7) Even er fortsatt Even. Og hadde det vært jeg som var i Isak sine sko, hadde jeg også kanskje blitt redd, såret og trist, men jeg hadde uansett valgt Even (noe jeg tror Isak gjør også), for om man har en psykisk sykdom eller ikke, så er man fortsatt et menneske med følelser som alle andre, og det kan være akkurat sykdommen og hans erfaring med den og alt han har vært igjennom som gjør Even til den fine personen han er, han har hatt mye å streve med, han har måtte kjenne på ting som ikke så mange andre har kjent på før, han har en kamp han må kjempe hver dag, noen dager er bedre enn andre, han har også kanskje følt at folk nær han ikke har akseptert han, han har følt seg alene, kanskje blitt mobbet (?), og alt dette setter dype spor i en person, du lærer deg å se ting på en helt annen måte, du vet hvordan det er å være syk, du har kanskje mer forståelse for andre mennesker å dømmer ikke andre mennesker så lett, for du vet selv hvordan det er å bli dømt pga noe du ikke kan kontrollere..
men nå skal det også sies at Even ikke er sykdommen sin, man skal ikke se en manisk person når man ser på han, heller en sterk person som kjemper en tøff kamp, hver eneste dag.
8) Alt fra denne sesongen, med romeo+juliet, pappaen til isak som forlot moren pga psykisk sykdom, Moren som alltid sendte religiøse meldinger som var litt forvirrende og ikke helt ga mening, men etter at isak fortalte om Even sendte hun den fineste meldingen en mor kan sende til sitt barn, og nå Even som er manisk, og ikke minst pretty woman… ALT DETTE HAR EN SAMMENHENG, jeg tror at det isak har opplevd med sin familie er til fordel for en lykkelig slutt, og familien vil hjelpe isak til å forstå at Even er fortsatt den Even han falt for.. og at isak vil redde even ❤️
9) Hvorfor skal Isak endelig komme seg ut av skapet, finne mannen i sitt liv, så finne ut at Even er manisk for så å bare ødelegge Isak. Det ville vist norge, og resten av verden at man ikke må finne på å komme seg ut av skapet, å for gudskyld holde seg LANGT unna folk som er psykisk syke.. det hadde vært alt for drøyt. Meningen er vell heller at man skal tørre å komme ut av skapet, vi lever i 2016, absolutt alle mennesker skal bli akseptert for den de er.. og en person er ikke sykdommen sin, så hvis noen sliter psykisk så er de like mye verdt, og de skal elskes akkurat som andre.. folk med en psykisk diagnoser er akkurat som en frisk person, bare med noen ekstra utfordringer i hverdagen. Jeg tror at denne sesongen skal vise oss at vi ikke skal ha fordommer mot andre, og at alle fortjener å bli elsket, alle fortjener å bli sett å hørt, og at vi alle skal være snille mot andre mennesker..
Her ble det mange punkter, og jeg vedder tusen spenn på at jeg kommer på flere ting jeg skulle skrevet etter at dette er postet :p
Men jeg er iallefall calm nå, for julie andem kan ikke være så slem at hun ødelegger livene våre på den måten her? Tror nok hun er litt romantisk av seg også, å har lagd en episk slutt!
Hvis ikke kommer jeg personlig til å reise ned til Oslo, oppsøke Tarjei og Henrik, evnt. Kidnappe de for så å tvinge dem til å spille inn en ny slutt for oss! #JegErIkkePsyco ?
Glemmer noen ganger at dette bare er skuespill!!! Men dette er jo virkeligheten for noen der ute, og det er så viktig for akkurat de å se at ting ordner seg.. derfor må det gå bra med Isak og Even!
Jeg heier på de to, og jeg heier på alle som er i samma situasjon som dem.. dere er sterke ❤️
Da sier jeg takk for meg, å kapittel 1!
?? unnskyld for at dette ble et så langt innlegg
At Even «er manisk» betyr at han har bipolar lidelse, og da får man perioder med mani, du ER ikke manisk. Spørsmålet er om perioden med mani startet før han møtte Isak eller om den startet etter de møttes. Dersom sistnevnte er tilfelle er det ikke tvil om at han liker Isak, uavhengig av mani eller ikke. I så fall hadde han bipolar lidelse underveis, men det gjør ikke at du ikke har følelsesliv som lar deg forelske deg (på ordentlig). Men hvis han hadde periode med mani og deretter møtte Isak, er det jo mulig at forelskelsen kun er en del av det maniske forløpet, fordi da har du ikke like mye kontroll over følelseslivet ditt og det henger ikke sammen med personligheten din på samme måte. Jeg tror det er mer sannsynlig at Even kom i en manisk periode etter at han og Isak begynte å ha en greie, og at intensiteten i forelskelsen i begjæret etter Isak økte enormt da manien tok seg opp; det er det Sonja har sett så tydelig og som hun automatisk tilskriver manien (og det er forsåvidt forståelig). Håper
Har sittet i senga mi i bokstavelig talt hele dag og oppdatert mens jeg har sett hele sesong 1 omigjen for å ha noe å se på mens jeg venter. Har også sett denne fredags og forrige fredags episode over 5 ganger hver og sitter og ser på Evak klipp på youtube 24/7. Har ALDRI vært så hekta på en serie før. Jeg elsker dette sammtidig som jeg hater det fordi SKAM er det eneste jeg klarer å konse på nå fortiden.
Skjønner ikke hvorfor ingen prøver å hjelpe Linn litt også. Forstår at sesongen handler om Isak, men å gjøre narr av Linn hele tiden er vel ikke noe som hjelper på psyken heller. Både Noora og Eskild er morsomme på hennes bekostning. Hva er greia med det da, redaksjon? Hun har jo en destruktiv levemåte, ingenting å tøyse med.
hej linn
i sesong 2, skrev Eskild at han hadde ordnet 2k16, og vunnet 1 års forbruk av dopapir.. det har bare gått ett halvt år, og nå er det tomt igjen gitt, haha.
Åh… Linn :*
❤️
Linn har rett. Så snart man avskyr eller misliker en person, blir det enklere å komme over h*n, til tross for fortiden. Been there, done that.
Trist, at det til slutt ble en typisk «homo avslutning». Trist. 30 min. med tid kan dessverre ikke møte homofile, psykisk syke og dem som kun enten er homo el psykisk syk. Forbanna trist. Jeg hadde troen på 2016, men SKAM bekreftet arbeidet vi har videre.
Er det bare jeg som syns at en sesong med Linn som hovedkarakter hadde vært kjærkomment?
You gotta same him back my angle!!!!
jeg tror Isak og Eskild kommer til å bli samme, først så kysser Eskild isak også kysser han tilbake så kliner de og etter blir det
Selvfølgelig kommer Isak aldri til å hate Even. Hvordan kan noen tro det? Ingen kan hate Even.
Let it beat
Baby breathe
I swear I’m right here
We’ll be good
I promise, we’ll be so good
Fantastisk tekst og fik helt sug i maven, da jeg hørte sangen i bilen i morges.
Even og Isak elsker hverandre <3 Det kan virkelig ikke være noen tvil om det, gjennom blikk, ord, sang, tekst og berøring viser de begge at følelsene er ekte. Også for Even. Selv om han er syk betyr ikke det at det ikke er ekte og på ordentlig for han. Jeg er overbevist om at dette ordner seg på et vis. Hele sesongen har vært et frempek på hva som kommer de siste 2 ukene nå. Å bli akseptert for den man er, å akseptere andre som de er, å være modig, å elske den man vil, alle er like mye verdt uansett og at det faktisk er noen som ofrer noe for kjærleiken i 2016. Geniale Jule Andem, som har dratt oss gjennom årets mest følelsesmessige berg- og dalbanetur, har selvsagt en plan for at dette skal ende på en fin, verdig og respektfull måte.
Og til deg. Du som sitter der ute og strever nå. Har hatt en tøff helg. Fordi sykdommen din blir vist på tv. Eller legningen din. Snakk med noen. Finn din Jonas eller en voksen person og snakk. Om ikke, ring en hjelpetelefon. Du er ikke alene. Aldri alene. Du er verdt det. Det er ALLTID noen som elsker deg. Akkurat slik du er Mental Helses hjelpetelefon (åpent hele døgnet) 116 123.
Dette gjør så vondt!!! Klarer ikke å tenke på noe annet. Jeg ser på klippet fra fredagen fra 2:02-5:24 før alt gikk til helvete, for å ro meg ned noen få minutter til neste klipp som jeg hååååper kommer i dag. Jeg tror ikke vi få se eller høre noe fra Even før tidligst onsdag.
er så utrolig viktig å få fram og som jeg håper SKAM belyser etterhvert, og det er at pårørende i mange tilfeller blir sittende med et altfor stort ansvar for den syke. Alle med psykiske lidelser skulle ideelt sett vært fulgt opp tett fra helsevesenet hele veien og pårørende skal kun fungere som støtte, kjæreste, bror, søster eller hva de måtte være. Men i praksis fungerer det ofte ikke sånn og pårørende sitter gjerne med en dobbeltrolle og fungerer som terapeut i tillegg. Det er forferdelig tungt og egentlig helt uansvarlig, likevel er det ofte slik virkeligheten er. Så håper dette blir tatt opp her, og Isak får vite at han ikke er ansvarlig for Even’s helse eller ve og vel. Isak skal være Even’s kjæreste og støtte, men that’s it. Jeg håper Even og Isak får en sjanse sammen, for størst av alt er kjærligheten❤️
Da den hemmelige ingrediensen gikk fra Kardemomme til rømme, musikksmaken gikk fra Nas til Gabrielle og filmreferanser fra J &R til Pretty woman. Dette er de små forskjellene ( ala gardinfargen) i de parallelle universene nå. Men vi vet at Even elsker Isak i alle universer ❤️❤️❤️
Isak sitter hjemme på sengen. Fantaen hjalp ikke noe særlig. Synet av Even som forsvant naken ut av hotellrommet fyller alt. Skrekken. Slaget i magen da Sonja sa at han bare var en av Evens syke ideer. Han har aldri opplevd en sånn smerte før. Så fysisk. Og samtidig kan han fortsatt merke Evens hender på kroppen sin, leppene hans mot kinnet sitt, leppene hans på hele kroppen, de varme armene som omfavner ham, de snille, leende øyene som han gladelig ville drukne i. Hvordan kan alt det bare være resultatet av en sykdom, av galskap? Har han virkelig blitt lurt trill rundt i alle disse ukene? Er det mulig? Det har vært så ekte, Isak har aldri følt seg så virkelig, så levende. Og så lykkelig. Hvordan kan det bare være en dårlig spøk fra et sykt hode? Han tenker på alt det Even har sagt, om døden, om å føle seg alene, om at Sonja ikke kan vite akkurat hvordan han føler og tenker. Han har kanskje prøvd å fortelle Isak noe om hvordan han har det, uten å si noe direkte. Han har kanskje vært flau over det, syntes det var vanskelig å snakke om… Også…herregud…plutselig slår det Isak hva han sa til Even i garderoben den dagen…at han har det bedre uten psykisk syke folk rundt seg. Hva faen, sa han virkelig det? For en idiot! Han visste jo ikke… Også trakk Even seg. Alt gir ny mening, Isak trekker linjene.. Even tror ikke Isak kan klare å ha ham i livet sitt. Så han lot Isak være i fred. Helt til Isak ga ham et ultimatum og kastet seg over ham da han dukket opp på døra… Åh nei hva har han sagt? Hvordan har det føltes for Even å høre det? En ny følelse dukker opp til overflaten, utover fortvilelsen, smerten, forvirringen, sinnet, savnet; en overveldende medfølelse med Even. Han har ikke stoppet opp og tenkt over hvordan Even egentlig har det før nå. Har bare hengt seg opp i at alt bare er en lek for ham, som han blir høy på. Men det er jo bare noe Sonja har sagt. For hva var det Even sa på hotellrommet….og hva sier du når jeg har reddet deg? Jeg redder deg tilbake. Han tenker på det han skrev til kollektivet i gruppechatten, at han aldri kom til å hate Even. Også blir det så klart for ham, med ett, at ikke bare hater han ikke Even. Han elsker Even. Han kan ikke gjøre noe for det. Uansett hvor vondt det gjør og hva Even gjør og Sonja sier, så elsker han ham. Og det er virkelig, ingen kan ta det fra ham. Og Even har sagt at han trenger å reddes. Han trenger Isak. Isak merker at han tror på det. Even har bruk for ham, nå er det Isak som må stille opp og vise at han aksepterer Even, hele Even, med alle hans demoner, alt hans mørke og all hans magi og all hans skjønnhet. Han reiser seg fra sengen. Hva nå, hva gjør han? Hvordan finner han ut hvor Even er? Han må jo være innlagt et sted? Skal han ringe Sonja? Men hun er jo rasende, vil at han skal holde seg unna? Han må se Even nå, han kjenner at det haster, at han må få sagt til ham at han er der, at han ikke gir ham opp, at alt kommer til å bli bra, at det er de to uansett hva. Even må høre det nå. Han innser at Even er alene, og tror at Isak har sluppet ham. Han går ut i kjøkkenet. Eskild sitter der. – Eskild, jeg må finne ut hvor Even er, jeg må dra til ham. – Isak, er du sikker på at det er en god ide? Eskild ser bekymret og medfølende på Isak. – Ja det er helt sikkert. Hva skal jeg gjøre Eskild, skal jeg ringe Sonja? Hvem kan ellers si hvor han er? Eskild ser på ham, fatter at han mener alvor. – Han driver og tekster deg ikke sant? Du kan vel ringe ham? Eller? Hvis du virkelig mener du skal se ham. Men Isak, helt ærlig, jeg tror bare det kommer til å gjøre vondt verre. Han har det jo ikke helt bra akkurat nå.. Jeg vil ikke at du skal bli enda mer såra Isak. – Han trenger meg Eskild, jeg har fattet det nå. Han har det jo helt jævlig. Og jeg skrev til ham tidligere at han skal slutte å melde meg. Han tror at jeg har gitt ham opp. Eskild ser fortsatt skeptisk og medfølende ut. Tenker sikkert at Isak er kommet i fornektelsesfasen, hvor han klamrer seg til halmstrå. Men Isak er hans venn, og hvis han har bestemt seg så må han hjelpe ham. – Ok Isak, hvis du virkelig tror at det vil gjøre noe godt for deg. Men pass på deg selv ikke sant. Det er ikke sikkert at det blir helt som du tror å se ham. Kanskje du ikke engang får lov til å se ham. Hvis han er innlagt og virkelig dårlig. – Eskild, det handler ikke om at det skal gjøre noe godt for meg, det er fordi han trenger noen som er der for ham. – Men Isak, unnskyld at jeg sier det, men han har jo sikkert Sonja der. – Men hun forstår ham ikke, det har han selv sagt til meg! – Ok, men føler du at du forstår ham da? – Jeg vet ikke, men han har bedt om min hjelp, det var noe han sa til meg på fredag, jeg vet at han trenger meg. – Ok. Prøv å ring han da. Men vær forberedt på at han kanskje ikke helt vet hva han sier ikke sant? Pass på deg selv nå. Isak setter seg ned på en stol i kjøkkenet, puster ut, ser på telefonen. Han må prøve. Han låser opp telefonen, og finner frem Even. Og trykker på ring, før han får tenkt for mye over det. Det ringer ganske lenge, Isaks hjerte banker, også svarer det i den andre enden. Det er stille, også… – Isak?
Han har aldri hørt Evens stemme sånn før. Det er som om selvsikkerheten har rent bort, det er en tynn og stille stemme. Isaks hjerte holder på å renne over. – Even. Hvor er du? Jeg kommer til deg nå. Det blir stille igjen. Even puster. Hører han noen små snufs? – Isak jeg…unnskyld for hvordan det ble på fredag. – Drit i det, jeg kommer til deg nå. Si hvor du er? – Jeg…jeg orker ikke at du skal se meg sånn her. Evens stemme knekker. Han høres så sliten og nede ut. Fortapt. – Even, skjønner du ikke, du trenger ikke alltid være ovenpå og sterk og kul. Det er meg, for faen, det er det samme hvordan du er! Jeg vil bare se deg! Even gråter nå, Isak hører det, han snufser i telefonen. – Jeg føler meg bare så dritt, jeg har vært så idiotisk, og jeg er virkelig lei meg… – Even jeg vil bare være sammen med deg, det går bra, du klarer det her. Vi klarer det sammen. Bare si hvor du er, plis. Det blir stille igjen. Even trekker pusten. – Isak, jeg er…jeg er innlagt. På psykiatrisk. Skjønner du? Jeg…jeg har vært det før. Jeg har bare ikke orket å snakke om det, jeg ville egentlig bare legge det bak meg, og leve videre, nyte livet, være fri. Jævlig idiotisk.. Evens stemme ebber ut. – Even, jeg vet hva det vil si å være innlagt på psyk. Jeg har besøkt mamma der flere ganger. Hvor er du hen? Even blir stille, Isak venter, gir ham litt tid. – Jeg er på Vinderen. – Jeg kommer. Isak legger på, før Even får protestert. Eskild ser avventende på ham. – Han er på Vinderen. Jeg drar nå. – Så han er innlagt? – Ja. – Trenger du følge? – Nei, det går bra, jeg tar sykkelen.
Det kan ikke gå fort nok for Isak nå. Han kaster på seg en jakke og løper ned og ut i kulda, låser opp sykkelen og tråkker avgårde. Det er et godt stykke fra leiligheten i sentrum. Han aner ikke hva som venter ham. Vil Sonja være der? Foreldrene hans? Er han på lukket avdeling? Har han fått medisiner? Har han blitt seg selv igjen? Eller har han falt helt ned i den andre enden, ned i mørket? Hvordan skal han hjelpe ham? Men Isak har en dyp fornemmelse av at dette er det riktige å gjøre. Han låser sykkelen ved en busk utenfor der hvor det står akuttpsykiatrisk døgnenhet. Går opp til inngangen. Dette har han vært med på før, men han var yngre, og faren var med. Inne på avsnittet finner han en ansatt med et navneskilt hengende i bukselinningen. Hun har vanlig tøy, ingen har uniformer her. Hun er tydeligvis sykepleier. Han sier Evens navn høyt, hele navnet. Hun ser vennlig på ham og spør om han er familie. – Jeg er kjæresten hans. Hun ser overrasket på ham og utbryter, – Men, jeg trodde… Isak forstår at de kjenner til Sonja. Hun har sikkert vært her mange ganger med Even. Kanskje nå også. – Hun er ikke sammen med ham lenger. Jeg har nettopp snakket med ham i telefonen. Han vil gjerne ha besøk. Sykepleieren ser litt forbauset på ham, så sier hun, – Ok, vent litt da. Hun går bortover gangen, og banker på en av dørene, går inn og kommer ut igjen etter noen øyeblikk. Hun nikker til Isak; – Ok, du kan gå inn til ham. Isak trekker pusten. Går bortover mot døren. Han skjelver. Han savner så mye, også er han så redd. Redd for at kjæresten hans ikke er der inne, men en annen, en han kanskje ikke kjenner, ikke forstår. Døren er blitt stående på klem, han strekker hånden ut og dytter den opp, går inn og lukker den bak seg, alt imens han har blikket klistret på ham som sitter på sengekanten. Even ser knust ut. Det strålende smilet og den ranke holdningen er borte. Den høye energien er forduftet. Han har røde øyne, rufsete hår, han ser så trist ut, så ensom. Han ser opp på Isak, også slår han blikket ned, han skammer seg. Isak kjenner at det eneste som betyr noe for ham akkurat nå er å holde rundt denne vakre mannen, og fortelle ham at han aldri vil forlate ham og at alt kommer til å bli bra igjen. Han løper over til sengen og setter seg ved siden av mannen sin, legger armene sine om ham, kysser ham på hodet og hvisker til ham, – Jeg er her nå Even, det går bra, det går bra. Even synker enda mer sammen i Isaks omfavnelse, han lener seg forover og legger ansigtet i hendene og slipper gråten løs, han hulker, og Isak lar ham gråte, stryker ham på ryggen, hvisker til ham at det går bra. Han kjenner en enorm kjærlighet fylle ham. Han vil støtte denne mannen igjennom alt, han vil alltid være der for ham. Han sier det, – Jeg er her nå. Jeg er der alltid, Even. Even tar noen dype pust, finner litt mer ro, ser opp på Isak, hikster – Jeg ville ikke at du skulle se meg sånn her. Jeg ville bare at vi skulle ha det bra. Jeg vil ikke være syk, jeg ville bare la vær med å tenke på det, jeg følte meg så bra sammen med deg… Alt føltes bare så bra. Og nå sitter jeg her… Jeg skjønner hvis du ikke orker det her Isak. Du trenger ikke å orke det. Jeg prøvde å la deg være, men jeg kunne ikke… Men jeg skal klare det denne gangen, det går bra, du behøver ikke være sammen med meg.. – Hysj Even, ikke si sånt. Fatter du ikke? Hører du ikke hva jeg sier? Jeg mente ikke det jeg sa med psykisk syke folk, jeg snakket jo om mamma, ikke om deg! Jeg vil være sammen med deg. Jeg er her nå. Jeg går ingen steder. Se på meg. Even titter opp på ham igjen, et lite håp er tent i øynene hans. Isak tar et ekstra godt tak rundt ham, ser ham inn i øynene, de vakre øynene hans. – Du er mannen i mitt liv, husker du det? Og jeg elsker deg Even. Even snapper etter luft. Han ser på Isak. Også faller ansiktet hans sammen i lettelse, også fordreies det når tårene kommer igjen. De triller nedover kinnene hans, han trekker pusten dypt, han ser ned. – Mener du det? – Ja det mener jeg. Vi klarer dette sammen Even. De legger seg ned på sengen, Even ligger på siden og ser ut av vinduet, det er et tre der og en lyseblå vinterhimmel. Isak ligger bak ham, holder rundt ham, den lange, store, lille, sårbare gutten, gutten hans. Han føler et enormt beskytterinstinkt. Han kjenner hvordan Even smelter i armene hans, slapper av nå, lar Isak være den sterke. Isak stryker ham over håret, tørker tårene hans bort, kysser ham på hodet, langsomt og kjærlig. Begges pust roer seg, de blir stille, ligger der og merker hverandre. Etter en stund sier Even, – Du vet at jeg har elsket deg siden du stod der i kantina, med ostesmørbrødet ditt, og jeg visste ikke hva jeg skulle si, og du så så trist ut, også så du på meg og dro allikevel den kardemomme-vitsen, du var så vanvittig fin, og jeg visste allerede da at jeg ikke kunne unngå å elske deg.
Even må reddes. På en måte tror jeg fra en relasjon med Sonja hvor hun har mistet av syne grensa mellom Even og psykdommen. Hun klarer ikke skille dem fra hverandre lenger.
Isak kan klare det. Og det er det han trenger forstå i uka som kommer. Hva er personen. Og hva er psykdommen.
Den andre forstanden er at Isak skal gjøre det Even har gjort: se Even. Elske Even for den han er. Støtte og tro på og bry seg om Even. Men ikke eie Even. Det er jo det mest vesentlige med referansen. Prinsessa er ikke hjelpesløs og avhengig av prisen for å reddes. De må være likeverdige. De må begge redde hverandre.
Vi må få klipp snart!! Med Even og Isak!! Og masse kyss
«tror Isak traff et soft spot med fantaen» HAHAHA jeg elsker noora
Kanskje fan ta!
Kanskje fan ta.
It’s certain that there is a happy end, I hope, I pray even. Otherwise I cry all my life. TT
Noora er så bra????
I was thinking about Isak and Even all day and I am wondering why Isak does not call Even or ask at least Sonja how he is doing. I understand that Isak is perhaps still confused and shocked about the incident at the hotel but he cannot be at home as if nothing happened to Even. Isak should visit Even whereever he is right now (police station, hospital or at home).
Stand by your man, Isak! He is the man of your life! You should try to help/save him in his crisis. If it is too hard for you to deal with Even´s problems, nobody will be angry or disappointed. But you can say you tried at least!
Last night I had a terrible nightmare. I dreamed that Even fell into a deep depression and committed suicide. He tried to climb up to Isak´s balcony, completely naked only dressed with a tie and wanted to propose to Isak. Then he jumped down and broke his neck. In his hands he was holding a red rose and a ring. On the inner side of the ring was engraved: for Isak my beautiful.
I am so sad!
Ja den fantaen gjorde ham fyldig. Trenger han kanskje ikke mer?
Men jeg har fortsatt ikke klart å se gjennom fredagsklippet igjen. Så det 1 gang da det kom ut, men klarer ikke mer. Har sett små deler av det om igjen, men får altså ikke til å se det sammenhengende. Noe som er litt rart da jeg pleier å se hvert klipp 10 ganger, men det blir rett og slett for mye for meg….. klarer kun å se slutten og heisscenen og det er det. Er fortsatt helt satt ut.. ?
SKAM har jo svikta karakteren Linn t.o.t.a.l.t.
Håper inderlig hun får et glansnummer i de siste episodene… Hvis ikke er dette flaut, synes jeg…
Å ha en sesong viet til fokus på psykiske lidelser. Samtidig som man har en karakter som åpenbart sliter på en eller annen måte- til klovn- som det er fritt frem å le av. For publikum såvel som «vennegjengen» hennes i kollektivet.
Etter ei depresiv helg med mye tenking har jeg kommet meg litt å begynner å tro på at dette vil gå bra.
1) Sonja sier til Isak at dette er bare en syk ide Even har nå.. ja det står at folk som er manisk kan finne seg flere sex partnere, men nå er jo dette med Isak og even så mye mer enn bare sex, og hvorfor skal nesten hele sesongen handle om deres forelskelse for så å ødelegge det ? Hadde skjønt det hvis dette hadde skjedd i episode 2, da kunne jeg selv ha trodd på at Even bare hadde en syk ide. Men nå har det gått så lang tid, at noe annet enn ekte kjærlighet nekter jeg å tro det er.. Evak er virkelig ❤️
2) Jeg husker ikke hvor, men leste nylig et innlegg på nett der noen fra SKAM-Redaksjonen sa at de ikke kom til å skuffe denne sesongen.. så hvis even og isak ikke ender opp sammen så tenker jeg at 99% av alle skam seere blir totalt skuffet.. eneste måten og ikke skuffe oss på er å lage en lykkelig slutt der de to er sammen. Jeg har sett episodene sånn 1000 ganger, der jeg heletiden har sett noe nytt jeg ikke så før, alle blikkene til Even, alt han sier og hvordan han sier å gjør ting på er ekte.
3) Hvorfor skulle Even trekke seg unna når Isak sa at livet hans er bedre uten psykisk syke folk, hvis Even bare var ute etter og få Isak som en sex partner.? Jeg tenker iallefall sånn at hvis Even ikke hadde ekte følelser for Isak så hadde han ikke trukket seg tilbake på den måten han gjorde, han ville heller bare pusha vidre..
Og man kan se det sårbare blikket på Even i det isak sier det, du ser hvordan det stikker i Evens hjerte. Han trakk seg unna fordi han ble redd for å ikke bli godtatt og akseptert av gutten han er forelsket i, og jeg tror at han trakk seg tilbake for å beskytte Isak også. Altså, er ikke dette ekte kjærlighet så vet ikke jeg hva ekte kjærlighet er..
4) Sonja, ja kanskje hun bare vil Even sitt beste… men, hvorfor gi Isak skylden ? Hun har selv vært tilstede på fest der Even drikker, den eneste gangen vi så noe tegn til at hun ville få han til å roe ned drikkingen var i 21:21 klippet.. utenom det har hun ikke gjort stort for å passe på han.
Jeg tror nok rett å slett hun er redd for å miste Even, hun er alt for glad i gutten, å kanskje blitt for glad i å være den som har hatt best kontroll på han.. kanskje det også stikker noe grusomt at Even har funnet seg en gutt.. kan vell ikke være lett å få vite at han du har vært sammen med i 4 år er forelsket i en annen gutt..
Uansett, Even har sagt at han føler sonja kontrollerer for mye og jeg velger å tro på Even, og det er bare han som kan tenke å føle det han tenker å føler ❤️
5) Julie Andem har ikke postet noe på insta siden 5 august, men i går kveld la hun ut et bilde fra rommet til Even, av det arket han har på veggen med teksten «alt er love». Jeg tar det som et tegn på at alt vil gå bra..
6) Når begynte Even og bli manisk ?
Mange mener han hadde en episode da de brøt seg inn i det huset for å bade, greit det ikke er normalt , men ungdommer gjør mye annet dumt nå til dags også.. Jeg mener han begynte å bli manisk etter de to endelig ble sammen, den dagen etterpå da han lagte mat til isak og lekte til 5 fine frøkner , det var da jeg merket han var litt annerledes, så det jeg tenker er at han endelig fikk gutten han er dypt forelsket i, han ble lykkelig, og de følelsene ble så sterke at det utløste manien (kan godt tenkes at jeg tar feil, vet ikke så mye om mani, men vet hvordan det er å være psykisk syk)
7) Even er fortsatt Even. Og hadde det vært jeg som var i Isak sine sko, hadde jeg også kanskje blitt redd, såret og trist, men jeg hadde uansett valgt Even (noe jeg tror Isak gjør også), for om man har en psykisk sykdom eller ikke, så er man fortsatt et menneske med følelser som alle andre, og det kan være akkurat sykdommen og hans erfaring med den og alt han har vært igjennom som gjør Even til den fine personen han er, han har hatt mye å streve med, han har måtte kjenne på ting som ikke så mange andre har kjent på før, han har en kamp han må kjempe hver dag, noen dager er bedre enn andre, han har også kanskje følt at folk nær han ikke har akseptert han, han har følt seg alene, kanskje blitt mobbet (?), og alt dette setter dype spor i en person, du lærer deg å se ting på en helt annen måte, du vet hvordan det er å være syk, du har kanskje mer forståelse for andre mennesker å dømmer ikke andre mennesker så lett, for du vet selv hvordan det er å bli dømt pga noe du ikke kan kontrollere..
men nå skal det også sies at Even ikke er sykdommen sin, man skal ikke se en manisk person når man ser på han, heller en sterk person som kjemper en tøff kamp, hver eneste dag.
8) Alt fra denne sesongen, med romeo+juliet, pappaen til isak som forlot moren pga psykisk sykdom, Moren som alltid sendte religiøse meldinger som var litt forvirrende og ikke helt ga mening, men etter at isak fortalte om Even sendte hun den fineste meldingen en mor kan sende til sitt barn, og nå Even som er manisk, og ikke minst pretty woman… ALT DETTE HAR EN SAMMENHENG, jeg tror at det isak har opplevd med sin familie er til fordel for en lykkelig slutt, og familien vil hjelpe isak til å forstå at Even er fortsatt den Even han falt for.. og at isak vil redde even ❤️
9) Hvorfor skal Isak endelig komme seg ut av skapet, finne mannen i sitt liv, så finne ut at Even er manisk for så å bare ødelegge Isak. Det ville vist norge, og resten av verden at man ikke må finne på å komme seg ut av skapet, å for gudskyld holde seg LANGT unna folk som er psykisk syke.. det hadde vært alt for drøyt. Meningen er vell heller at man skal tørre å komme ut av skapet, vi lever i 2016, absolutt alle mennesker skal bli akseptert for den de er.. og en person er ikke sykdommen sin, så hvis noen sliter psykisk så er de like mye verdt, og de skal elskes akkurat som andre.. folk med en psykisk diagnoser er akkurat som en frisk person, bare med noen ekstra utfordringer i hverdagen. Jeg tror at denne sesongen skal vise oss at vi ikke skal ha fordommer mot andre, og at alle fortjener å bli elsket, alle fortjener å bli sett å hørt, og at vi alle skal være snille mot andre mennesker..
Her ble det mange punkter, og jeg vedder tusen spenn på at jeg kommer på flere ting jeg skulle skrevet etter at dette er postet :p
Men jeg er iallefall calm nå, for julie andem kan ikke være så slem at hun ødelegger livene våre på den måten her? Tror nok hun er litt romantisk av seg også, å har lagd en episk slutt!
Hvis ikke kommer jeg personlig til å reise ned til Oslo, oppsøke Tarjei og Henrik, evnt. Kidnappe de for så å tvinge dem til å spille inn en ny slutt for oss! #JegErIkkePsyco ?
Glemmer noen ganger at dette bare er skuespill!!! Men dette er jo virkeligheten for noen der ute, og det er så viktig for akkurat de å se at ting ordner seg.. derfor må det gå bra med Isak og Even!
Jeg heier på de to, og jeg heier på alle som er i samma situasjon som dem.. dere er sterke ❤️
Da sier jeg takk for meg, å kapittel 1!
?? unnskyld for at dette ble et så langt innlegg
Du må redde Even.
Noen ganger, når jeg er helt alene på rommet, bytter jeg over til Nordlands dialekt og sier høyt for meg selv; «Nooorchjaaah!!»
Uten å kunne høre deg snakke, syns jeg du hørtes mer bergensk ut der?
karchji brchjæmneæes
Antar det er flere enn meg som har sett Pretty Woman i dag 🙂
Oh no – googled Fanta
The Meaning of FANTA
FANTA means «F*** And Never Touch Again»
At Even «er manisk» betyr at han har bipolar lidelse, og da får man perioder med mani, du ER ikke manisk. Spørsmålet er om perioden med mani startet før han møtte Isak eller om den startet etter de møttes. Dersom sistnevnte er tilfelle er det ikke tvil om at han liker Isak, uavhengig av mani eller ikke. I så fall hadde han bipolar lidelse underveis, men det gjør ikke at du ikke har følelsesliv som lar deg forelske deg (på ordentlig). Men hvis han hadde periode med mani og deretter møtte Isak, er det jo mulig at forelskelsen kun er en del av det maniske forløpet, fordi da har du ikke like mye kontroll over følelseslivet ditt og det henger ikke sammen med personligheten din på samme måte. Jeg tror det er mer sannsynlig at Even kom i en manisk periode etter at han og Isak begynte å ha en greie, og at intensiteten i forelskelsen i begjæret etter Isak økte enormt da manien tok seg opp; det er det Sonja har sett så tydelig og som hun automatisk tilskriver manien (og det er forsåvidt forståelig). Håper
…på samme måte som man «er» psykotisk…. eller «er» depressiv. Det er helt vanlig å si.
På den annen side ER man ikke bipolar, men HAR bipolar lidelse.
Har sittet i senga mi i bokstavelig talt hele dag og oppdatert mens jeg har sett hele sesong 1 omigjen for å ha noe å se på mens jeg venter. Har også sett denne fredags og forrige fredags episode over 5 ganger hver og sitter og ser på Evak klipp på youtube 24/7. Har ALDRI vært så hekta på en serie før. Jeg elsker dette sammtidig som jeg hater det fordi SKAM er det eneste jeg klarer å konse på nå fortiden.
Skjønner ikke hvorfor ingen prøver å hjelpe Linn litt også. Forstår at sesongen handler om Isak, men å gjøre narr av Linn hele tiden er vel ikke noe som hjelper på psyken heller. Både Noora og Eskild er morsomme på hennes bekostning. Hva er greia med det da, redaksjon? Hun har jo en destruktiv levemåte, ingenting å tøyse med.
Jeg vil se hva som skjer med Even! Hvor er han nå? Hvordan går det med han? Hva skjedde med han etter politiet fant han?
Eu não entendo absolutamente nada, mas não consigo tirar essa série da minha cabeça. ♥
I’m not sane*********