Etter skoletid – Jonas tar vel kontakt når ikke Isak var på skolen? Har Isak kontaktet noen i løpet av dagen? Even? Klarer/vil vel ikke det når alt er kaos? Sonja? Antagelig ikke etter hva hun sa, Eskild -har vel ikke så mye å bidra med før Isak forteller som det er, ikke bare at det er brudd. Og Isak vil sikkert beskytte Even og ikke si noe om hva som egentlig skjedde. Faren kanskje? han vet jo mye om å leve med psykisk sykdom. Eller moren?
..at Isak ivaretar seg selv og ble hjemme fra skolen i dag, slik at han får tid og rom til å sortere i følelser og tanker før han møter vennene/andre på skolen og må forholde seg til spørsmål/forventninger om hvordan helga hans var osv. Det er en styrke å klare å kjenne når man trenger rom og ro! Betyr ikke at han vil isolere seg framover.
Håper også at han klarer å pusle sammen noen biter ang det Even sa på kjøkkenet om Sonja og at hun ikke kan føle det han føler, og at han stoler på Evens ord om at han aldri har følt det slik noensinne ❤️
Jeg går rundt og oppdaterer skam-siden hvert 10. minutt, jeg har fått et tvangspreget forhold til dette! Jeg bare håper at det ordner seg mellom Isak og Even, selv om det også er en realistisk ending om det ikke gjør det. Men kom igjen da, legg ut klipp ? Nå må det skje noe her
Håper Isak og Even finner ut av det til slutt. Men det kan jo gå begge veier.
“You know why love stories have happy endings?” I shake my head.
“Because they end too early,” she continues. “They always end right at the kiss. You never have to see all the bullshit that comes later. You know, Life.”
– Hank Moody, God Hates Us All
Jeg håper de finner tilbake til hverandre. Bare sier at det er ikke alltid det ender med bryllup og happy happy
Klar for Sana jeg!
Jonas kan ha sesong 5.
Vilde bør jo helt klart få sesong 6 med russetid 😀
Elsker skam, men hadde vært ikonisk med akkurat 6 sesonger som viser akkurat den årene som er på vgs. Kan heller ha en spinoff etter det med livet etter vgs.
SKAM kunne blitt historisk. Istedet er det igjen koblet til psykisk sykdom med homofili. Vi kan vite at det ikke henger sammen, men for meg som er homo, vet jeg at det for noen bekrefter det de tenker er sant. Enormt trist, at denne skildringen ikke skilte seg ut.
Nå er jo hverken Isak eller Eskild psykisk syke, så hvorfor folk klager sånn for dette forstår jeg ikke. Alle med litt vett i huet skjønner at ikke alle homofile er psykisk syke bare fordi Even er det. Blir jo som at man skal gå rundt å tenke at alle heterofile jenter har spiseforstyrrelse fordi Vilde har det?
Ikke døm før de er ferdig. For alt vi vet skal de vise oss at de rundt Even med sine fordommer mot homofili tror at forelskelsen i Isak er bare sykdom, fordi hvorfor ellers skulle han plutselig ønske å være med en gutt, for å så bevise det motsatte. Så har vi plutselig en serie som både viser at homofili og psykisk sykdom ikke henger sammen, og at de går an å «komme ut» som homofil/psykisk syk på en positiv måte.
Når du sitter hjemme og håper det kommer en film snart, men eegentlig så vil du ikke ha en lang film, for du vil «spare» mest mulig til fredagsepisoden!
Vil fansen få en forklaring på hvorfor det er valgt å lage svært mye kortere episoder av ses.3 enn ses.2? Ses.2. finnes det faktisk flere både serier og filmer av, men ses.3 har dere til ep.7 vært unike. Nå har det begynt å ligne på det vi dessverre har sett før når kjærlighet mellom homofile skildres.
Serr all dene hyperfølsomheten for homofil portrettering. Heteroforholdet i sesong 2 gikk møkk 3/4 av tiden. Det kalles TV! Please gi meg et ungdomskjærlighetsdrama på TV der det er hetero dans på roser 24/7. Ja, jeg fatter at det er viktig å bryte tv-homoklisjeer. Det gjør Skam. Givem some trust!
Jag är också en jente på 30 år, som nu i höst har fått en oerhört allvarlig sjukdom och sliter mycket med den. Den här serien har hjälpt mig hantera den vändningen och hjälpt mig få stöd via fiktion. Alla ämnen skam tar upp får en att inte känna sig ensam. Och det här kommentarsforumet är det finaste jag sett på länge. Klimatet här inne, sammanhållningen. Att alla delar med sig och hjälper varandra. I en annars övrigt deppig kommentarsfälttid så ger inte det här kommentarfältet mig ångest, snarare stöd. Det är ytterligare ett till moment till att den här serien är revolutionerande. Tack till alla här, ni hjälper även mig varje dag <3
Er jeg alene om å tenke at det kan bli for vanskelig for Isak, at to av hans nærmeste er (alvorlig) psykisk syke? Synes ikke det er helt realistisk at han skal klare det. Virker ikke som Even har mye støtte fra andre i livet sitt enn kjæresten. Kjærlighet veier ikke fullstendig opp for trygghet og forutsigbarhet?
Det er en mulighet for at det blir lettere enn om det bare var Even som var syk. Isak og faren har noe til felles som det kan være vanskelig å få forståelse for utenfra. De kan hjelpe hverandre til å takle det bedre.
Det kan godt hende Even har familie/foreldre rundt seg. Håper det. Ser ut som han bor i en familieleilighet. Vi vet bare så lite om ham. Vet bare det Isak ser…
Isak kan ikke ta ansvar for Even (og i hvert fall ikke for moren). Han kan ikke «redde ham» hvis det betyr å helbrede ham eller ta ansvar for å holde ham frisk. Men han kan gi kjærlighet og støtte, hvis han vil og får lov. Og få det sanne tilbake :). Og Isak er nok sterkere enn han tror. Selv om han er 17 har han opplevd mye i livet. (Men det er ikke rart at han trenger litt tid akkurat nå.)
I «Pause» holdt Even seg borte noen dager for å «lande». Men han kom tilbake til Isak.
Så kom Sonja – som har reddet han flere ganger opp igjennom årene
Men Even valgte Isak da også
Nå må Isak «lande»før han kan redde Even tilbake
Men det er en utrolig formidabel kob for en ung gutt dom nettopp har «funnet» seg selv
Jeg heier for at Isak «lander» med seg selv først. Heia Isak ?
I have been where this character is right now. He’s lying there with a thousand thoughts echoing through his head without thinking a single one of them. He would have broke down and told Eskill the whole story when he got home, but since then, he’s hardly spoken to any of them. There is a very good chance that he won’t get out of bed today at all.
I can’t help thinking of the last clip. Usually Isak puts down the phone after reading a message. After reading Momma’s text, he clutched the phone to his heart as if hugging her and cried. Those tears (a fine bit of acting BTW) were what he needed. I hope that if he leaves his isolation it will be to seek her out. It still too soon to seek out Even.
Besides, wouldn’t it be much more dramatic if Even showed up unexpectedly at the Christmas Concert?????
I’ve written this bit of fan fiction for all of us, in this difficult stage of the saga, I hope it can spread love and hope while we’re waiting for the rest of it and thinking of both Isak and Even and wishing them happiness. There’s an English version after the Norwegian one, as a service to all of you who are trying to learn Norwegian!
I appreciate every one of you in the scandinavian and world-wide fandom so much; what a journey, who would have thought we could learn and laugh and cry so much together over this magical story. I hope you enjoy this piece of skam-fiction.
Isak sitter hjemme på sengen. Fantaen hjalp ikke noe særlig. Synet av Even som forsvant naken ut av hotellrommet fyller alt. Skrekken. Slaget i magen da Sonja sa at han bare var en av Evens syke ideer. Han har aldri opplevd en sånn smerte før. Så fysisk. Og samtidig kan han fortsatt merke Evens hender på kroppen sin, leppene hans mot kinnet sitt, leppene hans på hele kroppen, de varme armene som omfavner ham, de snille, leende øyene som han gladelig ville drukne i. Hvordan kan alt det bare være resultatet av en sykdom, av galskap? Har han virkelig blitt lurt trill rundt i alle disse ukene? Er det mulig? Det har vært så ekte, Isak har aldri følt seg så virkelig, så levende. Og så lykkelig. Hvordan kan det bare være en dårlig spøk fra et sykt hode? Han tenker på alt det Even har sagt, om døden, om å føle seg alene, om at Sonja ikke kan vite akkurat hvordan han føler og tenker. Han har kanskje prøvd å fortelle Isak noe om hvordan han har det, uten å si noe direkte. Han har kanskje vært flau over det, syntes det var vanskelig å snakke om… Også…herregud…plutselig slår det Isak hva han sa til Even i garderoben den dagen…at han har det bedre uten psykisk syke folk rundt seg. Hva faen, sa han virkelig det? For en idiot! Han visste jo ikke… Også trakk Even seg. Alt gir ny mening, Isak trekker linjene.. Even tror ikke Isak kan klare å ha ham i livet sitt. Så han lot Isak være i fred. Helt til Isak ga ham et ultimatum og kastet seg over ham da han dukket opp på døra… Åh nei hva har han sagt? Hvordan har det føltes for Even å høre det? En ny følelse dukker opp til overflaten, utover fortvilelsen, smerten, forvirringen, sinnet, savnet; en overveldende medfølelse med Even. Han har ikke stoppet opp og tenkt over hvordan Even egentlig har det før nå. Har bare hengt seg opp i at alt bare er en lek for ham, som han blir høy på. Men det er jo bare noe Sonja har sagt. For hva var det Even sa på hotellrommet….og hva sier du når jeg har reddet deg? Jeg redder deg tilbake. Han tenker på det han skrev til kollektivet i gruppechatten, at han aldri kom til å hate Even. Også blir det så klart for ham, med ett, at ikke bare hater han ikke Even. Han elsker Even. Han kan ikke gjøre noe for det. Uansett hvor vondt det gjør og hva Even gjør og Sonja sier, så elsker han ham. Og det er virkelig, ingen kan ta det fra ham. Og Even har sagt at han trenger å reddes. Han trenger Isak. Isak merker at han tror på det. Even har bruk for ham, nå er det Isak som må stille opp og vise at han aksepterer Even, hele Even, med alle hans demoner, alt hans mørke og all hans magi og all hans skjønnhet. Han reiser seg fra sengen. Hva nå, hva gjør han? Hvordan finner han ut hvor Even er? Han må jo være innlagt et sted? Skal han ringe Sonja? Men hun er jo rasende, vil at han skal holde seg unna? Han må se Even nå, han kjenner at det haster, at han må få sagt til ham at han er der, at han ikke gir ham opp, at alt kommer til å bli bra, at det er de to uansett hva. Even må høre det nå. Han innser at Even er alene, og tror at Isak har sluppet ham. Han går ut i kjøkkenet. Eskild sitter der. – Eskild, jeg må finne ut hvor Even er, jeg må dra til ham. – Isak, er du sikker på at det er en god ide? Eskild ser bekymret og medfølende på Isak. – Ja det er helt sikkert. Hva skal jeg gjøre Eskild, skal jeg ringe Sonja? Hvem kan ellers si hvor han er? Eskild ser på ham, fatter at han mener alvor. – Han driver og tekster deg ikke sant? Du kan vel ringe ham? Eller? Hvis du virkelig mener du skal se ham. Men Isak, helt ærlig, jeg tror bare det kommer til å gjøre vondt verre. Han har det jo ikke helt bra akkurat nå.. Jeg vil ikke at du skal bli enda mer såra Isak. – Han trenger meg Eskild, jeg har fattet det nå. Han har det jo helt jævlig. Og jeg skrev til ham tidligere at han skal slutte å melde meg. Han tror at jeg har gitt ham opp. Eskild ser fortsatt skeptisk og medfølende ut. Tenker sikkert at Isak er kommet i fornektelsesfasen, hvor han klamrer seg til halmstrå. Men Isak er hans venn, og hvis han har bestemt seg så må han hjelpe ham. – Ok Isak, hvis du virkelig tror at det vil gjøre noe godt for deg. Men pass på deg selv ikke sant. Det er ikke sikkert at det blir helt som du tror å se ham. Kanskje du ikke engang får lov til å se ham. Hvis han er innlagt og virkelig dårlig. – Eskild, det handler ikke om at det skal gjøre noe godt for meg, det er fordi han trenger noen som er der for ham. – Men Isak, unnskyld at jeg sier det, men han har jo sikkert Sonja der. – Men hun forstår ham ikke, det har han selv sagt til meg! – Ok, men føler du at du forstår ham da? – Jeg vet ikke, men han har bedt om min hjelp, det var noe han sa til meg på fredag, jeg vet at han trenger meg. – Ok. Prøv å ring han da. Men vær forberedt på at han kanskje ikke helt vet hva han sier ikke sant? Pass på deg selv nå. Isak setter seg ned på en stol i kjøkkenet, puster ut, ser på telefonen. Han må prøve. Han låser opp telefonen, og finner frem Even. Og trykker på ring, før han får tenkt for mye over det. Det ringer ganske lenge, Isaks hjerte banker, også svarer det i den andre enden. Det er stille, også… – Isak?
Han har aldri hørt Evens stemme sånn før. Det er som om selvsikkerheten har rent bort, det er en tynn og stille stemme. Isaks hjerte holder på å renne over. – Even. Hvor er du? Jeg kommer til deg nå. Det blir stille igjen. Even puster. Hører han noen små snufs? – Isak jeg…unnskyld for hvordan det ble på fredag. – Drit i det, jeg kommer til deg nå. Si hvor du er? – Jeg…jeg orker ikke at du skal se meg sånn her. Evens stemme knekker. Han høres så sliten og nede ut. Fortapt. – Even, skjønner du ikke, du trenger ikke alltid være ovenpå og sterk og kul. Det er meg, for faen, det er det samme hvordan du er! Jeg vil bare se deg! Even gråter nå, Isak hører det, han snufser i telefonen. – Jeg føler meg bare så dritt, jeg har vært så idiotisk, og jeg er virkelig lei meg… – Even jeg vil bare være sammen med deg, det går bra, du klarer det her. Vi klarer det sammen. Bare si hvor du er, plis. Det blir stille igjen. Even trekker pusten. – Isak, jeg er…jeg er innlagt. På psykiatrisk. Skjønner du? Jeg…jeg har vært det før. Jeg har bare ikke orket å snakke om det, jeg ville egentlig bare legge det bak meg, og leve videre, nyte livet, være fri. Jævlig idiotisk.. Evens stemme ebber ut. – Even, jeg vet hva det vil si å være innlagt på psyk. Jeg har besøkt mamma der flere ganger. Hvor er du hen? Even blir stille, Isak venter, gir ham litt tid. – Jeg er på Vinderen. – Jeg kommer. Isak legger på, før Even får protestert. Eskild ser avventende på ham. – Han er på Vinderen. Jeg drar nå. – Så han er innlagt? – Ja. – Trenger du følge? – Nei, det går bra, jeg tar sykkelen.
Det kan ikke gå fort nok for Isak nå. Han kaster på seg en jakke og løper ned og ut i kulda, låser opp sykkelen og tråkker avgårde. Det er et godt stykke fra leiligheten i sentrum. Han aner ikke hva som venter ham. Vil Sonja være der? Foreldrene hans? Er han på lukket avdeling? Har han fått medisiner? Har han blitt seg selv igjen? Eller har han falt helt ned i den andre enden, ned i mørket? Hvordan skal han hjelpe ham? Men Isak har en dyp fornemmelse av at dette er det riktige å gjøre. Han låser sykkelen ved en busk utenfor der hvor det står akuttpsykiatrisk døgnenhet. Går opp til inngangen. Dette har han vært med på før, men han var yngre, og faren var med. Inne på avsnittet finner han en ansatt med et navneskilt hengende i bukselinningen. Hun har vanlig tøy, ingen har uniformer her. Hun er tydeligvis sykepleier. Han sier Evens navn høyt, hele navnet. Hun ser vennlig på ham og spør om han er familie. – Jeg er kjæresten hans. Hun ser overrasket på ham og utbryter, – Men, jeg trodde… Isak forstår at de kjenner til Sonja. Hun har sikkert vært her mange ganger med Even. Kanskje nå også. – Hun er ikke sammen med ham lenger. Jeg har nettopp snakket med ham i telefonen. Han vil gjerne ha besøk. Sykepleieren ser litt forbauset på ham, så sier hun, – Ok, vent litt da. Hun går bortover gangen, og banker på en av dørene, går inn og kommer ut igjen etter noen øyeblikk. Hun nikker til Isak; – Ok, du kan gå inn til ham. Isak trekker pusten. Går bortover mot døren. Han skjelver. Han savner så mye, også er han så redd. Redd for at kjæresten hans ikke er der inne, men en annen, en han kanskje ikke kjenner, ikke forstår. Døren er blitt stående på klem, han strekker hånden ut og dytter den opp, går inn og lukker den bak seg, alt imens han har blikket klistret på ham som sitter på sengekanten. Even ser knust ut. Det strålende smilet og den ranke holdningen er borte. Den høye energien er forduftet. Han har røde øyne, rufsete hår, han ser så trist ut, så ensom. Han ser opp på Isak, også slår han blikket ned, han skammer seg. Isak kjenner at det eneste som betyr noe for ham akkurat nå er å holde rundt denne vakre mannen, og fortelle ham at han aldri vil forlate ham og at alt kommer til å bli bra igjen. Han løper over til sengen og setter seg ved siden av mannen sin, legger armene sine om ham, kysser ham på hodet og hvisker til ham, – Jeg er her nå Even, det går bra, det går bra. Even synker enda mer sammen i Isaks omfavnelse, han lener seg forover og legger ansigtet i hendene og slipper gråten løs, han hulker, og Isak lar ham gråte, stryker ham på ryggen, hvisker til ham at det går bra. Han kjenner en enorm kjærlighet fylle ham. Han vil støtte denne mannen igjennom alt, han vil alltid være der for ham. Han sier det, – Jeg er her nå. Jeg er der alltid, Even. Even tar noen dype pust, finner litt mer ro, ser opp på Isak, hikster – Jeg ville ikke at du skulle se meg sånn her. Jeg ville bare at vi skulle ha det bra. Jeg vil ikke være syk, jeg ville bare la vær med å tenke på det, jeg følte meg så bra sammen med deg… Alt føltes bare så bra. Og nå sitter jeg her… Jeg skjønner hvis du ikke orker det her Isak. Du trenger ikke å orke det. Jeg prøvde å la deg være, men jeg kunne ikke… Men jeg skal klare det denne gangen, det går bra, du behøver ikke være sammen med meg.. – Hysj Even, ikke si sånt. Fatter du ikke? Hører du ikke hva jeg sier? Jeg mente ikke det jeg sa med psykisk syke folk, jeg snakket jo om mamma, ikke om deg! Jeg vil være sammen med deg. Jeg er her nå. Jeg går ingen steder. Se på meg. Even titter opp på ham igjen, et lite håp er tent i øynene hans. Isak tar et ekstra godt tak rundt ham, ser ham inn i øynene, de vakre øynene hans. – Du er mannen i mitt liv, husker du det? Og jeg elsker deg Even. Even snapper etter luft. Han ser på Isak. Også faller ansiktet hans sammen i lettelse, også fordreies det når tårene kommer igjen. De triller nedover kinnene hans, han trekker pusten dypt, han ser ned. – Mener du det? – Ja det mener jeg. Vi klarer dette sammen Even. De legger seg ned på sengen, Even ligger på siden og ser ut av vinduet, det er et tre der og en lyseblå vinterhimmel. Isak ligger bak ham, holder rundt ham, den lange, store, lille, sårbare gutten, gutten hans. Han føler et enormt beskytterinstinkt. Han kjenner hvordan Even smelter i armene hans, slapper av nå, lar Isak være den sterke. Isak stryker ham over håret, tørker tårene hans bort, kysser ham på hodet, langsomt og kjærlig. Begges pust roer seg, de blir stille, ligger der og merker hverandre. Etter en stund sier Even, – Du vet at jeg har elsket deg siden du stod der i kantina, med ostesmørbrødet ditt, og jeg visste ikke hva jeg skulle si, og du så så trist ut, også så du på meg og dro allikevel den kardemomme-vitsen, du var så vanvittig fin, og jeg visste allerede da at jeg ikke kunne unngå å elske deg.
Isak is sitting at home on his bed. The Fanta didn’t help much. The sight of Even disappearing naked out of the hotel room is filling corner of his head. The fright. The blow to his stomach when Sonja said that he was only one of Evens sick ideas. Isak has never felt a pain like this before. So psysical. And at the same time he can still feel Evens hands on his body, his lips against his cheek, his lips all over his body, his warm arms embracing him, the kind, laughing eyes, which he would gladly drown in. How can all this just be the result of an illness, of insanity? Has he really been fooled so thoroughly for all this weeks? Is it possible? It’s felt so real, Isak has never felt this real before, so alive. And so happy. How can this only be a bad joke from a sick mind? He’s thinking about all the things Even has said, about death, about feeling alone, about Sonja not being able to know exactly how he feels and thinks. Maybe he’s been embarrassed about it, felt like it was hard to talk about… And then… Oh god…suddenly it hits Isak what he said to Even in the locker room that day…that he’s better off without mentally ill people around him. What the fuck, did he really say that? What an idiot! But he didn’t know… And then Even pulled away. Everything makes sense to Isak now.. Even doesn’t think that Isak can cope with having him in his life. So he left Isak alone. Until Isak gave him an ultimatum and then threw himself at him as he opened the door.. Oh no what has he said? How has it felt for Even to hear that? A new feeling surfaces in Isak, other than the despair, the pain, the confusion, anger and longing; it’s an overwhelming compassion for Even. Isak hasn’t stopped and thought about how Even is feeling before now. He’s only been focusing on everything being a game for Even, that makes him high. But after all that’s only something Sonja has said. Because what did Even say in the hotel room…what do you say when I have saved you? I save you right back. Isak thinks about what he wrote in the flatmate group chat, that he would never hate Even. And then it becomes clear to him, suddenly, that not only does he not hate Even. He loves Even. He cannot help it. No matter how much it hurts and what Even does and what Sonja says, he loves him. And that’s real, no one can take it away from him. And Even has said that he needs to be saved. He needs Isak. Isak can feel that he believes it now. Even needs him, now it’s Isak’s turn to be there and show that he accepts Even, all of Even, with all his demons, alle his darkness and all his magic and his beauty. Isak gets up from the bed. Now what, what does he do now? How can he find out where Even is? He must be admitted somewhere? Should he call Sonja? But she is furious, and wants him to stay away? He has to see Even now, he can feel that it’s urgent, he has to tell him that he’s there, that he’s not going to give up on him, that everything will be fine, that it’s going to be the two of them together no matter what. Even needs to hear this now. Isak realizes that Even is alone, and believing that Isak has let him go. Isak walks out into the kitchen. Eskild is there. – Eskild, I need to find out where Even is, I have to go to him. – Isak, are you sure that’s a good idea? Eskild looks at Isak with worry and compassion on his face. – Yes i’m sure. What should I do Eskild, should I call Sonja? Who else can tell me where he is? Eskild looks at him, understanding that he’s serious. – Well, he’s texting you right? I mean, you could just call him? Or what? If you really mean that you have to see him. But Isak, honestly, I think it’ll only make things worse. He’s not doing well. I don’t want you to get even more hurt. – He needs me Eskild, I’ve understood it now. I mean he’s going through hell. And I texted him earlier today that he stop texting me. He thinks I’ve given up on him. Eskild still looks skeptical and compassionate. He’s probably thinking that Isak has hit the stage of denial, clinging to threads of hope. But Isak is his friend, and if he’s decided on this then Eskild will support him. – Ok Isak, if you really believe that this will do you good. But take care of yourself ok. I mean seeing him it might not turn out the way you think. Maybe they wont even let you see him. If he’s admitted and really sick. – Eskild, it’s not about it being good for me, it’s because he needs someone to be there for him. – But Isak, I’m sorrt to say this, but he’s probably got Sonja there.. – But she doesn’t understand him, he told me so himself! – Ok, but do you feel like you understand him then? – I don’t know, but he’s asked for my help, it was something he said to me Friday, I know that he needs me. – Ok. Try and call him then. But be prepared that maybe he doesn’t know what he’s saying, ok? Try and brace yourself Isak. Isak sits down on a chair in the kitchen, breathes, looks at his phone. He has to try. He unlocks the phone, finds Even, pushes call, before he can think too much more about it. It’s calling for a while. Isak’s heart is pounding. And then the call is answered. It’ silent, and then… – Isak?
He’s never heard Evens voice like this before. It’s like his confidence has been washed away, it’s a thin and quiet voice. Isak’s heart is swelling. – Even. Where are you? I’m coming to you now.
It gets quiet again. Even is breathing. Is Isak hearing sniffles? – Isak, I…I’m sorry about how this Friday turned out. – Fuck that, I’m coming to you now. Tell me where you are? – I…I can’t stand you seeing me like this. Even’s voice cracks. He sounds so tired and down. Lost. – Even, don’t you understand, you don’t always have to be on top of things and strong and cool. It’s me, damn it, it doesn’t matter how you are! I just want to see you! Even is crying now, Isak can hear it, he’s sniffling. – I just feel so shitty, I’ve been so idiotic and I’m really sorry… – Even I just want to be with you, it’s ok, you can do this. We’ll do it together. Just please tell me where you are.
It gets quiet again. Even breathes in. – Isak, I’m…I’m admitted. In a psyche ward. Do you understand? I…I’ve been here before. I just haven’t been able to talk about it, I just wanted to put it behind me, and live on, enjoy life, be free. Fucking idiotic… Even’s voice fades out. – Even, I know what it means being admitted to psyche ward. I’ve visited my mum there several times. Where are you? Even becomes quiet, Isak waits, gives him some time. – I’m at Vinderen. – I’m coming. Isak hangs up, before Even can protest- Eskild looks at Isak apprehensively. – He’s at Vinderen. I’m going now. – So he’s admitted? – Yes. – Do you need me to come with you? – No, it’s fine, I’ll take the bike.
It just can’t be fast enough for Isak now. He throws on a jacket and runs down and out into the cold, unlocks his bike and spins away. It’s a bit far from the apartment in the city centre. He has no idea what awaits him. Will Sonja be there? Will Even’s parents? Is he in a closed ward? Did they give him medications? Is Even himself again? Or did he fall all the way down into the other end, down into the darkness? How is Isak going to help him? But he’s got a deep understanding that this is the right thing to do. He locks his bike by a bush outside where it says acute psychiatric ward. He walks up to the entrance. He’s done this before, but he was younger, and his dad was there with him. Inside the ward he finds an employee with an ID-sign hanging in the lining of her trousers. She has normal clothes on, no one wears uniforms here. She is apparently a nurse. He says Even’s name out loud, his whole name. She gives him a friendly look and asks if they’re family. – I’m his boyfriend. She looks at Isak, surprised, and says, – But I thought… Isak understands that they know Sonja. She’s probably been here many times with Even. Maybe even now. – She’s not with him anymore. I just spoke to him on the phone. He wants to see me. The nurse looks at him, slightly baffled, and then says, – Ok, just a moment then. She walks down the hall, and knocks one of the doors, goes in and comes out again after a few moments. She gives Isak a nod; – Ok, you can go in and see him. Isak inhales. He walks over to the door. He’s shaking. He’s so full of longing, and he’s so scared. Scared that his boyfriend is not in there, but someone else, someone he doesn’t know, doesn’t understand. The door is slightly open, he reaches ut and pushes it open, walks in and closes it behind him, all the while fixating on the one sitting on the edge of the bed. Even looks crushed. The radiating smile and the proud attitude is gone. The high energy has evaporated. His eyes are red, his hair is messy, he looks so sad, so lonely. He looks up at Isak and then turns his eyes down, he’s ashamed. Isak feels that the only thing that matters to him right this moment is holding this beautiful man and telling him that he will never leave him and that everything will be fine. Isak runs over to the bed and sits next to his man, puts his arms around him, kisses his head and whispers to him, – I’m here now Even, it’s ok, it’s ok. Even collapses even more in Isak’s embrace, he leans forward and puts his face in his hands and releases the tears, sobbing, and Isak lets him cry, caresses his back, whispers to him that it’s ok. Isak feels an enormous love filling him. He wants to support this man through everything, he will always be there for him. He tells him, – I’m here now. I’m always here Even. Even takes a few deep breaths, finds a bit more calm, looks up at Isak, gasps – I didn’t want you to see me like this. I just wanted us to be good. I don’t want to be ill, I just wanted to not think about it, put it away, I felt so good with you… Everything just felt so good. And now I’m here…I understand if you can’t do this Isak. You don’t have to. I tried to leave you alone, but I couldn’t…But I’ll do it this time, it’s ok, you don’t have to be with me. – Hush Even, don’t say that. Don’t you understand? Don’t you hear what I’m saying? I didn’t mean what I said about mentally ill people, I was talking about my mum, not about you! I want to be with you. I’m here now. I’m not going anywhere. Look at me. Even looks up at him again, a tiny hope has been lit in his eyes. Isak pulls him even closer to himself, looks into his eyes, those beautiful eyes. – You’re the man of my life, remember? And I love you Even. Even inhales, almost like a gasp. He looks at Isak. And then his face collapses in relief, and then it twists as the tears fall again. They run down his cheeks, he breathes deeply, looks down. – Do you really mean that? – Yes I do. We’ll do this together Even. They lie down on the bed. Even is lying on his side looking out of the window, there’s a tree there and a light blue winter sky. Isak is lying behind him, holding him, the tall, big, small vulnerable boy, his boy. He’s feeling a huge protective instinct. He can feel how Even is melting in his arms, relaxing now, letting Isak be the strong one. Isak caresses his hair, dries his tears away, kisses his head, slowly and lovingly. Both’s breathing calms down, they become silent, lying there, feeling each other. After a while Even says, – You know that I’ve loved you ever since you were standing there in the cafeteria, with your grilled cheese sandwich, and I didn’t know what to say, and you looked so sad, and then you looked at me and found the heart to pull the cardamom-joke, you were so insanely beautiful and i knew then, that I couldn’t escape loving you.
OMG that was exactly what I needed now. You are an angel that saved me right now! I love love love fanfiction and I was desperately looking for some on the internet. Thank you so much!!!!!!!!! I don´t know if it is allowed to post fiction here but I ask you to please continue! Your style is fantastic and your story made my dream come true about Isak´s reactions towards Even. I am so looking foreward to the next video /episode and I will gratefully take what they give us but your version is perfect to heal a broken heart. Thank you again!!!!!!
Oh I’m happy to hear that!! That was the point! Will try and put it out on tumblr or something:)
Takk for nydelig fortsettelse!
Takk for en nydelig fortsettelse på historien!
Du skriver så godt! Jeg kjenner igjen karakterene, og ser dette som en sannsynlig og god videreføring av fortellingen. Håper og tror at du skriver mer som du deler. Både her og ellers.
kom igjen!! Vet du hva Wattpad er? YOU WILL LOVE IT. Det er et nettbasert forum hvor folk som elsker og skrive eller lese, kan få følgere, votes og kommentarerpå bøkene sine. Jeg lover deg at du kommer til og digge det.
Hva er den parallelle historien i denne sesongen som skal bli til neste sesong? Som da William la seg etter Noora i sesong 1, og som da noen (Isak) sov i kjellerboden til kollektivet?! Hvem skal ta over neste sesong?
There are only two chars that I truly like: Isak and Sana.
To see them becoming kinda like friends makes me smile haha. Hope they become friends forreals. I’d watch the next season if it’s about Sana lol.
Isak kommer at opsøge Jonas, please! Eller endnu bedre, Jonas OG Sana <3 Vi får ikke se mamma før kirkekoncerten, men da vil hun fortælle ham, at Even trenger ham og han vil bruge sidste uge på at få kontakt til Even, og han forstår at Even elsker ham og at han elsker Even og sidste klip ender med john paul young <3
Jeg er kommet til at tænke på at Even har sagt at en af hovedpersonerne må dø, for at kærlighedhistorien skal være episk (i interviewet fra Eleverbakken)…… Han sagde også i fredagsklippet at den eneste måde, hvorpå man kan have noget for altid, er ved at miste det….. Skal han dø?
SÅ smukt skildret – så ægte følelser – så vedkommende!
Fin fin scene i lørdags, da Isak modtog en helt anderledes SMS fra sin mor. Med den blev der lagt et kim / sået et frø til en forståelse af, at det lader sig gøre at have en psykisk sygdom og samtidigt elske dybt og ægte…
Hvis serieskaperenefølger samme mønster fra sesong 1 og 2 så er nest siste uka (denne!) klimaksuka! Det er nå det topper seg fullstendig og forløsningen kommer (ikke seksuelt ment). Så nå bare håper jeg at alt går bra for Isak
Jeg synes det er trist at enda en gang blir homofili og psykisk sykdom/lidelse satt i sammenheng. Det er nok av fordommer om at mnsk blir (!) homofile pga. traumer ol i livet og/eller at homofili er (!) en psykisk sykdom. Både temaet om å komme ut av skapet som homofil og komme ut av skapet som psykisk syk er klart viktige, jeg skulle bare ønske det for en gang skyld kunne vært en frisk fortelling om homofile. Vi, homofile trenger det. Jeg trodde SKAM ville bli den første i verden, i historien, til å skildre friske ungdommer som faktisk viser at det å komme ut av skapet i 2016 fremdeles er vanskelig. Enormt mange temaer bare der. Og det hadde vi alle hatt veldig godt av at ble skildret.
Jeg har tenkt mye det samme den siste uken, men jeg tror egentlig vi skal vente med slik kritik mot serien til vi har sett hele sesongen. Så langt har ikke psykisk sykdom og homofili blitt koblet til hverandre på noe som helst måte, bortsett fra at gutten Isak har forelsket seg i tilfeldigvis også er psykisk syk. Og jeg må bare tro at Skam ikke kommer til å fortelle oss at Even er psykisk syk fordi han er homofil, eller at han egentlig er heterofil, men liker gutter når han er manisk eller noe annet tull.
Så langt har de gjort en fantastisk jobb i å vise både at det fortsatt er vanskelig å komme ut av skapet, men at det kan gå utrolig fint, og i tillegg har de også gitt utrolig mange gode hint til dem man eventuelt kommer ut til om hvordan man kan reagere og hva som kanskje virker som en grei reaksjon, men ikke nødvendigvis er det (Magnus og Vilde). Mer enn jeg noensinne har sett i noen historie.
At den historien er koblet til en om hvordan det er å være pårørende til noen som har en psykisk sykdom og hvordan det er å være psykisk syk som ungdom er kanskje litt mye drama i en sesong, men så langt har ikke egentlig det at både Isak og Even er gutter spilt noe stor rolle for den delen av historien og jeg tror vi skal stole på at publikum også kan skille mellom de to fortellingene.
(Jeg tok en halv time pause og leste litt til eksamen mens jeg skrev denne kommentaren, om ikke det er å ta det kuli, så vet ikke jeg, kjære kommentarsystem!)
Jeg tror kanskje poenget til slutt med å pare homofili og psykisk sykdom denne sesongen er å gjøre et poeng av at dette er homofili, dette er psykisk sykdom, og de har ingen innvirkning på hverandre. Spesielt etter at de dro den så langt som at Sonja sier rett ut at Even ikke elsker Isak, men at det bare er et manisk innfall. Jeg håper vi får en dønn ærlig samtale mellom Isak og Even der Even forklarer for Isak at følelsene han har er ekte, og også en samtale med mamma. Det går bare ikke at dette er slutten på Isak og Even. I virkeligheten hadde det kanskje lett vært det, men skam spenner bein på likestillingskampen for både homofile og psykisk syke hvis de lar det være som det er nå.
Helt enig! Akkurat som du sier, det et nok av folk der ute som tror man blir homofil av traumer eller at homogile er psykiske syke, så hvorfor inkludere dette fenne sesongen slik st endas flefe k
I sesong 2 fikk vi følge Eva (og Jonas) et stykke videre. I senne sesongen har vi fått mer om Nora, og ville kanskje fått enda mer om ikke William skrev seg ut av serien. Så vi får sikkert følge litt med på Isak i neste sesong også.
Isak er første og siste person (av dem vi kjenner) som vises i sesong 2. vet ikke om folk har lagt merke til det. Sana er første (som vi kjenner fra før, tror jeg) som vi ser på festen i første episode denne sesongen. Kanskje det er et mønster, at Sana er personen i ses. 4.
Håper det.
Isak är 17, kille och olyckligt kär.
Han får tröst och stöd från kompisarna.
Han kommer vara ledsen tills det läker ut och hans kompisar kommer dra med honom ut på fester mm för att han ska få annat att tänka på. Lagom till sista året är han tillbaka igen laddad för russäventyr. Even har fullt sjå att komma på bana och han har tur som har en Sonja som tar hand om honom. Även om känslorna var äkta från alla håll . Kanske tar Isak och Even vid där de slutade om 5-6 år igen. Med ännu större passion om det är möjligt.
Tidlig i denne sesongen ble det gitt referanse til Baz Luhrmans film, Romeo og Julie. Innenfor drama anses Romeo og Julie for å være knyttet til sjangeren «tragedie». Det som kjennetegner tragedien er at to stykker som i prinsippet ikke kan få hverandre møtes og forelsker seg i hverandre. Først er alt bare fint, før de møter på utfordringer/en krise. På slutten virker det imidlertid som alt skal ordne seg igjen, men så kommer tragedien, og en eller begge dør.
Om man knytter sjangeren tragedie til denne sesongen av Skam kan man tenke slik at Isak og Even har en slags forbudt kjærlighet, ettersom moren til Isak i starten sender masse SMS om Gud, og at kjærlighet er mellom mann og kvinne. Det kan også virke som at Isak selv anser homofili som forbudt kjærlighet ettersom han bruker lang tid på å erkjenne sine egne følelser ovenfor seg selv og ovenfor Even og kompisene.
Etterhvert så blir ting fint mellom han og Even, helt til krisen kom nå i helgen, ved at det fremkommer at Even er manisk. Om denne sesongen knyttes opp mot tragedien så er det trolig at Isak og Even vil få et lite lyspunkt igjen, før den virkelige katastrofen kommer, ved at en eller begge dør ?
Det er også nå i de siste episodene knyttet inn referanser til Pretty woman. Den handler forsåvidt om to stykker som vanligvis ikke ville valgt hverandre, en fremgangsrik forretningsmann og den prostituerte Vivian, som mot alle odds finner ekte kjærlighet og velger hverandre. Om de spiller på Pretty woman som referanse så er det muligheter for at dette kan ende godt? ??
Serien slutar precis innan jul. Tror du NRK gör så att både Even och Isak dör då eller en av dem? Det finner jag väldigt tveksamt. Julen handlar ju om mirakel.
Det er ikke bra å skulke skolen. Du trenger noen helt vanlige dager med rutiner som du kjenner ut og inn, og nye tanker om helt andre ting enn Even. Det er lite som blir bedre av å mure seg alene inn på et soverom. Trenger du å sortere tankene dine, kan du i det minste komme deg ut og gå en tur på Bygdøy. Og snakk med Jonas, han er klok og kan hjelpe deg til å se flere muligheter enn dem du selv får øye på. Til slutt, Jonas: Det kan være bra at fu beskytter deg selv og setter grenser for hvor mye du vil slippe andre innpå deg, men husk på at du ikke er alene. Det er mange som vil deg godt!
hej vi är 2 svenska tjejer på 15 vårar här 🙂 ja. vi kan rimma. dock har vi lite svårt att LIMMA ihop livet pgr av denna sesong. /2 svenska tjejer på 15 vårar som lever på tårar
Jeg blir så sliten av det her, jeg går ubevisst å gnager på det bak i hodet mitt hele tiden. Jeg tenker på Even som kommer til å lande og forstå hva han har gjort foran den person han er forelsket i (tror jeg da), en person han tror ikke vil ha psykisk syke mennesker rundt seg. Den følelsen av å ikke strekke til eller være bra nok må være uendelig. Jeg vil tro veien tilbake til det trygge er kort.
Jeg tenker på Isak som har vært i en bobble med så mye bekreftelse og kjærlighet som nå tror at alt bare er et symptom og en bieffekt av en sykdom han ikke forstår.
Her er det så mye stolthet som må svelges og det kreves så mye mot og ærlighet at jeg klarer ikke se at man skal få det til. Mitt eneste håp er at Isak har turt å være sårbar foran Even før.
Jeg skal ha termin prøver denne uken, jeg må lese, den dette har tatt over hodet mitt.
Etter skoletid – Jonas tar vel kontakt når ikke Isak var på skolen? Har Isak kontaktet noen i løpet av dagen? Even? Klarer/vil vel ikke det når alt er kaos? Sonja? Antagelig ikke etter hva hun sa, Eskild -har vel ikke så mye å bidra med før Isak forteller som det er, ikke bare at det er brudd. Og Isak vil sikkert beskytte Even og ikke si noe om hva som egentlig skjedde. Faren kanskje? han vet jo mye om å leve med psykisk sykdom. Eller moren?
Vanskelig å vente…
..at Isak ivaretar seg selv og ble hjemme fra skolen i dag, slik at han får tid og rom til å sortere i følelser og tanker før han møter vennene/andre på skolen og må forholde seg til spørsmål/forventninger om hvordan helga hans var osv. Det er en styrke å klare å kjenne når man trenger rom og ro! Betyr ikke at han vil isolere seg framover.
Håper også at han klarer å pusle sammen noen biter ang det Even sa på kjøkkenet om Sonja og at hun ikke kan føle det han føler, og at han stoler på Evens ord om at han aldri har følt det slik noensinne ❤️
<3
Jeg går rundt og oppdaterer skam-siden hvert 10. minutt, jeg har fått et tvangspreget forhold til dette! Jeg bare håper at det ordner seg mellom Isak og Even, selv om det også er en realistisk ending om det ikke gjør det. Men kom igjen da, legg ut klipp ? Nå må det skje noe her
Isak kan ikke og skal ikke redde Even. Even trenger god profesjonell hjelp, det er det som kan redde ham. Men Isak kan støtte ham på veien.
Håper Isak og Even finner ut av det til slutt. Men det kan jo gå begge veier.
“You know why love stories have happy endings?” I shake my head.
“Because they end too early,” she continues. “They always end right at the kiss. You never have to see all the bullshit that comes later. You know, Life.”
– Hank Moody, God Hates Us All
Jeg håper de finner tilbake til hverandre. Bare sier at det er ikke alltid det ender med bryllup og happy happy
Klar for Sana jeg!
Jonas kan ha sesong 5.
Vilde bør jo helt klart få sesong 6 med russetid 😀
Elsker skam, men hadde vært ikonisk med akkurat 6 sesonger som viser akkurat den årene som er på vgs. Kan heller ha en spinoff etter det med livet etter vgs.
SKAM kunne blitt historisk. Istedet er det igjen koblet til psykisk sykdom med homofili. Vi kan vite at det ikke henger sammen, men for meg som er homo, vet jeg at det for noen bekrefter det de tenker er sant. Enormt trist, at denne skildringen ikke skilte seg ut.
Nå er jo hverken Isak eller Eskild psykisk syke, så hvorfor folk klager sånn for dette forstår jeg ikke. Alle med litt vett i huet skjønner at ikke alle homofile er psykisk syke bare fordi Even er det. Blir jo som at man skal gå rundt å tenke at alle heterofile jenter har spiseforstyrrelse fordi Vilde har det?
Ikke døm før de er ferdig. For alt vi vet skal de vise oss at de rundt Even med sine fordommer mot homofili tror at forelskelsen i Isak er bare sykdom, fordi hvorfor ellers skulle han plutselig ønske å være med en gutt, for å så bevise det motsatte. Så har vi plutselig en serie som både viser at homofili og psykisk sykdom ikke henger sammen, og at de går an å «komme ut» som homofil/psykisk syk på en positiv måte.
Når du sitter hjemme og håper det kommer en film snart, men eegentlig så vil du ikke ha en lang film, for du vil «spare» mest mulig til fredagsepisoden!
For a new update!!! Ahhhh please release a new video today!
Naaaw Sana bryr seg om Isak ❤️
Isak, vær så snill, snakk med Even.
Vil fansen få en forklaring på hvorfor det er valgt å lage svært mye kortere episoder av ses.3 enn ses.2? Ses.2. finnes det faktisk flere både serier og filmer av, men ses.3 har dere til ep.7 vært unike. Nå har det begynt å ligne på det vi dessverre har sett før når kjærlighet mellom homofile skildres.
Serr all dene hyperfølsomheten for homofil portrettering. Heteroforholdet i sesong 2 gikk møkk 3/4 av tiden. Det kalles TV! Please gi meg et ungdomskjærlighetsdrama på TV der det er hetero dans på roser 24/7. Ja, jeg fatter at det er viktig å bryte tv-homoklisjeer. Det gjør Skam. Givem some trust!
Kan Isak svare snart!
Klarer ikke konse på eksamenslesinga
Tror kanskej isak er deppa.
Jag är också en jente på 30 år, som nu i höst har fått en oerhört allvarlig sjukdom och sliter mycket med den. Den här serien har hjälpt mig hantera den vändningen och hjälpt mig få stöd via fiktion. Alla ämnen skam tar upp får en att inte känna sig ensam. Och det här kommentarsforumet är det finaste jag sett på länge. Klimatet här inne, sammanhållningen. Att alla delar med sig och hjälper varandra. I en annars övrigt deppig kommentarsfälttid så ger inte det här kommentarfältet mig ångest, snarare stöd. Det är ytterligare ett till moment till att den här serien är revolutionerande. Tack till alla här, ni hjälper även mig varje dag <3
Stor kram till dig!
Er det ikke fint?! Klem til deg 🙂
Er jeg alene om å tenke at det kan bli for vanskelig for Isak, at to av hans nærmeste er (alvorlig) psykisk syke? Synes ikke det er helt realistisk at han skal klare det. Virker ikke som Even har mye støtte fra andre i livet sitt enn kjæresten. Kjærlighet veier ikke fullstendig opp for trygghet og forutsigbarhet?
Det er en mulighet for at det blir lettere enn om det bare var Even som var syk. Isak og faren har noe til felles som det kan være vanskelig å få forståelse for utenfra. De kan hjelpe hverandre til å takle det bedre.
Det kan godt hende Even har familie/foreldre rundt seg. Håper det. Ser ut som han bor i en familieleilighet. Vi vet bare så lite om ham. Vet bare det Isak ser…
Isak kan ikke ta ansvar for Even (og i hvert fall ikke for moren). Han kan ikke «redde ham» hvis det betyr å helbrede ham eller ta ansvar for å holde ham frisk. Men han kan gi kjærlighet og støtte, hvis han vil og får lov. Og få det sanne tilbake :). Og Isak er nok sterkere enn han tror. Selv om han er 17 har han opplevd mye i livet. (Men det er ikke rart at han trenger litt tid akkurat nå.)
Jeg håper Jonas blir bekymret for Isak og tar kontakt. Vi trenger han nå! <3 Team evak forever <3 <3 Jonas den stødige rådgiver <3
i love even and isak ~~
I «Pause» holdt Even seg borte noen dager for å «lande». Men han kom tilbake til Isak.
Så kom Sonja – som har reddet han flere ganger opp igjennom årene
Men Even valgte Isak da også
Nå må Isak «lande»før han kan redde Even tilbake
Men det er en utrolig formidabel kob for en ung gutt dom nettopp har «funnet» seg selv
Jeg heier for at Isak «lander» med seg selv først. Heia Isak ?
Til mannen i mitt liv. Hvor er du nå? Kan vi prate sammen?
First
I have been where this character is right now. He’s lying there with a thousand thoughts echoing through his head without thinking a single one of them. He would have broke down and told Eskill the whole story when he got home, but since then, he’s hardly spoken to any of them. There is a very good chance that he won’t get out of bed today at all.
I can’t help thinking of the last clip. Usually Isak puts down the phone after reading a message. After reading Momma’s text, he clutched the phone to his heart as if hugging her and cried. Those tears (a fine bit of acting BTW) were what he needed. I hope that if he leaves his isolation it will be to seek her out. It still too soon to seek out Even.
Besides, wouldn’t it be much more dramatic if Even showed up unexpectedly at the Christmas Concert?????
Dear skam-fandom.
I’ve written this bit of fan fiction for all of us, in this difficult stage of the saga, I hope it can spread love and hope while we’re waiting for the rest of it and thinking of both Isak and Even and wishing them happiness. There’s an English version after the Norwegian one, as a service to all of you who are trying to learn Norwegian!
I appreciate every one of you in the scandinavian and world-wide fandom so much; what a journey, who would have thought we could learn and laugh and cry so much together over this magical story. I hope you enjoy this piece of skam-fiction.
Isak sitter hjemme på sengen. Fantaen hjalp ikke noe særlig. Synet av Even som forsvant naken ut av hotellrommet fyller alt. Skrekken. Slaget i magen da Sonja sa at han bare var en av Evens syke ideer. Han har aldri opplevd en sånn smerte før. Så fysisk. Og samtidig kan han fortsatt merke Evens hender på kroppen sin, leppene hans mot kinnet sitt, leppene hans på hele kroppen, de varme armene som omfavner ham, de snille, leende øyene som han gladelig ville drukne i. Hvordan kan alt det bare være resultatet av en sykdom, av galskap? Har han virkelig blitt lurt trill rundt i alle disse ukene? Er det mulig? Det har vært så ekte, Isak har aldri følt seg så virkelig, så levende. Og så lykkelig. Hvordan kan det bare være en dårlig spøk fra et sykt hode? Han tenker på alt det Even har sagt, om døden, om å føle seg alene, om at Sonja ikke kan vite akkurat hvordan han føler og tenker. Han har kanskje prøvd å fortelle Isak noe om hvordan han har det, uten å si noe direkte. Han har kanskje vært flau over det, syntes det var vanskelig å snakke om… Også…herregud…plutselig slår det Isak hva han sa til Even i garderoben den dagen…at han har det bedre uten psykisk syke folk rundt seg. Hva faen, sa han virkelig det? For en idiot! Han visste jo ikke… Også trakk Even seg. Alt gir ny mening, Isak trekker linjene.. Even tror ikke Isak kan klare å ha ham i livet sitt. Så han lot Isak være i fred. Helt til Isak ga ham et ultimatum og kastet seg over ham da han dukket opp på døra… Åh nei hva har han sagt? Hvordan har det føltes for Even å høre det? En ny følelse dukker opp til overflaten, utover fortvilelsen, smerten, forvirringen, sinnet, savnet; en overveldende medfølelse med Even. Han har ikke stoppet opp og tenkt over hvordan Even egentlig har det før nå. Har bare hengt seg opp i at alt bare er en lek for ham, som han blir høy på. Men det er jo bare noe Sonja har sagt. For hva var det Even sa på hotellrommet….og hva sier du når jeg har reddet deg? Jeg redder deg tilbake. Han tenker på det han skrev til kollektivet i gruppechatten, at han aldri kom til å hate Even. Også blir det så klart for ham, med ett, at ikke bare hater han ikke Even. Han elsker Even. Han kan ikke gjøre noe for det. Uansett hvor vondt det gjør og hva Even gjør og Sonja sier, så elsker han ham. Og det er virkelig, ingen kan ta det fra ham. Og Even har sagt at han trenger å reddes. Han trenger Isak. Isak merker at han tror på det. Even har bruk for ham, nå er det Isak som må stille opp og vise at han aksepterer Even, hele Even, med alle hans demoner, alt hans mørke og all hans magi og all hans skjønnhet. Han reiser seg fra sengen. Hva nå, hva gjør han? Hvordan finner han ut hvor Even er? Han må jo være innlagt et sted? Skal han ringe Sonja? Men hun er jo rasende, vil at han skal holde seg unna? Han må se Even nå, han kjenner at det haster, at han må få sagt til ham at han er der, at han ikke gir ham opp, at alt kommer til å bli bra, at det er de to uansett hva. Even må høre det nå. Han innser at Even er alene, og tror at Isak har sluppet ham. Han går ut i kjøkkenet. Eskild sitter der. – Eskild, jeg må finne ut hvor Even er, jeg må dra til ham. – Isak, er du sikker på at det er en god ide? Eskild ser bekymret og medfølende på Isak. – Ja det er helt sikkert. Hva skal jeg gjøre Eskild, skal jeg ringe Sonja? Hvem kan ellers si hvor han er? Eskild ser på ham, fatter at han mener alvor. – Han driver og tekster deg ikke sant? Du kan vel ringe ham? Eller? Hvis du virkelig mener du skal se ham. Men Isak, helt ærlig, jeg tror bare det kommer til å gjøre vondt verre. Han har det jo ikke helt bra akkurat nå.. Jeg vil ikke at du skal bli enda mer såra Isak. – Han trenger meg Eskild, jeg har fattet det nå. Han har det jo helt jævlig. Og jeg skrev til ham tidligere at han skal slutte å melde meg. Han tror at jeg har gitt ham opp. Eskild ser fortsatt skeptisk og medfølende ut. Tenker sikkert at Isak er kommet i fornektelsesfasen, hvor han klamrer seg til halmstrå. Men Isak er hans venn, og hvis han har bestemt seg så må han hjelpe ham. – Ok Isak, hvis du virkelig tror at det vil gjøre noe godt for deg. Men pass på deg selv ikke sant. Det er ikke sikkert at det blir helt som du tror å se ham. Kanskje du ikke engang får lov til å se ham. Hvis han er innlagt og virkelig dårlig. – Eskild, det handler ikke om at det skal gjøre noe godt for meg, det er fordi han trenger noen som er der for ham. – Men Isak, unnskyld at jeg sier det, men han har jo sikkert Sonja der. – Men hun forstår ham ikke, det har han selv sagt til meg! – Ok, men føler du at du forstår ham da? – Jeg vet ikke, men han har bedt om min hjelp, det var noe han sa til meg på fredag, jeg vet at han trenger meg. – Ok. Prøv å ring han da. Men vær forberedt på at han kanskje ikke helt vet hva han sier ikke sant? Pass på deg selv nå. Isak setter seg ned på en stol i kjøkkenet, puster ut, ser på telefonen. Han må prøve. Han låser opp telefonen, og finner frem Even. Og trykker på ring, før han får tenkt for mye over det. Det ringer ganske lenge, Isaks hjerte banker, også svarer det i den andre enden. Det er stille, også… – Isak?
Han har aldri hørt Evens stemme sånn før. Det er som om selvsikkerheten har rent bort, det er en tynn og stille stemme. Isaks hjerte holder på å renne over. – Even. Hvor er du? Jeg kommer til deg nå. Det blir stille igjen. Even puster. Hører han noen små snufs? – Isak jeg…unnskyld for hvordan det ble på fredag. – Drit i det, jeg kommer til deg nå. Si hvor du er? – Jeg…jeg orker ikke at du skal se meg sånn her. Evens stemme knekker. Han høres så sliten og nede ut. Fortapt. – Even, skjønner du ikke, du trenger ikke alltid være ovenpå og sterk og kul. Det er meg, for faen, det er det samme hvordan du er! Jeg vil bare se deg! Even gråter nå, Isak hører det, han snufser i telefonen. – Jeg føler meg bare så dritt, jeg har vært så idiotisk, og jeg er virkelig lei meg… – Even jeg vil bare være sammen med deg, det går bra, du klarer det her. Vi klarer det sammen. Bare si hvor du er, plis. Det blir stille igjen. Even trekker pusten. – Isak, jeg er…jeg er innlagt. På psykiatrisk. Skjønner du? Jeg…jeg har vært det før. Jeg har bare ikke orket å snakke om det, jeg ville egentlig bare legge det bak meg, og leve videre, nyte livet, være fri. Jævlig idiotisk.. Evens stemme ebber ut. – Even, jeg vet hva det vil si å være innlagt på psyk. Jeg har besøkt mamma der flere ganger. Hvor er du hen? Even blir stille, Isak venter, gir ham litt tid. – Jeg er på Vinderen. – Jeg kommer. Isak legger på, før Even får protestert. Eskild ser avventende på ham. – Han er på Vinderen. Jeg drar nå. – Så han er innlagt? – Ja. – Trenger du følge? – Nei, det går bra, jeg tar sykkelen.
Det kan ikke gå fort nok for Isak nå. Han kaster på seg en jakke og løper ned og ut i kulda, låser opp sykkelen og tråkker avgårde. Det er et godt stykke fra leiligheten i sentrum. Han aner ikke hva som venter ham. Vil Sonja være der? Foreldrene hans? Er han på lukket avdeling? Har han fått medisiner? Har han blitt seg selv igjen? Eller har han falt helt ned i den andre enden, ned i mørket? Hvordan skal han hjelpe ham? Men Isak har en dyp fornemmelse av at dette er det riktige å gjøre. Han låser sykkelen ved en busk utenfor der hvor det står akuttpsykiatrisk døgnenhet. Går opp til inngangen. Dette har han vært med på før, men han var yngre, og faren var med. Inne på avsnittet finner han en ansatt med et navneskilt hengende i bukselinningen. Hun har vanlig tøy, ingen har uniformer her. Hun er tydeligvis sykepleier. Han sier Evens navn høyt, hele navnet. Hun ser vennlig på ham og spør om han er familie. – Jeg er kjæresten hans. Hun ser overrasket på ham og utbryter, – Men, jeg trodde… Isak forstår at de kjenner til Sonja. Hun har sikkert vært her mange ganger med Even. Kanskje nå også. – Hun er ikke sammen med ham lenger. Jeg har nettopp snakket med ham i telefonen. Han vil gjerne ha besøk. Sykepleieren ser litt forbauset på ham, så sier hun, – Ok, vent litt da. Hun går bortover gangen, og banker på en av dørene, går inn og kommer ut igjen etter noen øyeblikk. Hun nikker til Isak; – Ok, du kan gå inn til ham. Isak trekker pusten. Går bortover mot døren. Han skjelver. Han savner så mye, også er han så redd. Redd for at kjæresten hans ikke er der inne, men en annen, en han kanskje ikke kjenner, ikke forstår. Døren er blitt stående på klem, han strekker hånden ut og dytter den opp, går inn og lukker den bak seg, alt imens han har blikket klistret på ham som sitter på sengekanten. Even ser knust ut. Det strålende smilet og den ranke holdningen er borte. Den høye energien er forduftet. Han har røde øyne, rufsete hår, han ser så trist ut, så ensom. Han ser opp på Isak, også slår han blikket ned, han skammer seg. Isak kjenner at det eneste som betyr noe for ham akkurat nå er å holde rundt denne vakre mannen, og fortelle ham at han aldri vil forlate ham og at alt kommer til å bli bra igjen. Han løper over til sengen og setter seg ved siden av mannen sin, legger armene sine om ham, kysser ham på hodet og hvisker til ham, – Jeg er her nå Even, det går bra, det går bra. Even synker enda mer sammen i Isaks omfavnelse, han lener seg forover og legger ansigtet i hendene og slipper gråten løs, han hulker, og Isak lar ham gråte, stryker ham på ryggen, hvisker til ham at det går bra. Han kjenner en enorm kjærlighet fylle ham. Han vil støtte denne mannen igjennom alt, han vil alltid være der for ham. Han sier det, – Jeg er her nå. Jeg er der alltid, Even. Even tar noen dype pust, finner litt mer ro, ser opp på Isak, hikster – Jeg ville ikke at du skulle se meg sånn her. Jeg ville bare at vi skulle ha det bra. Jeg vil ikke være syk, jeg ville bare la vær med å tenke på det, jeg følte meg så bra sammen med deg… Alt føltes bare så bra. Og nå sitter jeg her… Jeg skjønner hvis du ikke orker det her Isak. Du trenger ikke å orke det. Jeg prøvde å la deg være, men jeg kunne ikke… Men jeg skal klare det denne gangen, det går bra, du behøver ikke være sammen med meg.. – Hysj Even, ikke si sånt. Fatter du ikke? Hører du ikke hva jeg sier? Jeg mente ikke det jeg sa med psykisk syke folk, jeg snakket jo om mamma, ikke om deg! Jeg vil være sammen med deg. Jeg er her nå. Jeg går ingen steder. Se på meg. Even titter opp på ham igjen, et lite håp er tent i øynene hans. Isak tar et ekstra godt tak rundt ham, ser ham inn i øynene, de vakre øynene hans. – Du er mannen i mitt liv, husker du det? Og jeg elsker deg Even. Even snapper etter luft. Han ser på Isak. Også faller ansiktet hans sammen i lettelse, også fordreies det når tårene kommer igjen. De triller nedover kinnene hans, han trekker pusten dypt, han ser ned. – Mener du det? – Ja det mener jeg. Vi klarer dette sammen Even. De legger seg ned på sengen, Even ligger på siden og ser ut av vinduet, det er et tre der og en lyseblå vinterhimmel. Isak ligger bak ham, holder rundt ham, den lange, store, lille, sårbare gutten, gutten hans. Han føler et enormt beskytterinstinkt. Han kjenner hvordan Even smelter i armene hans, slapper av nå, lar Isak være den sterke. Isak stryker ham over håret, tørker tårene hans bort, kysser ham på hodet, langsomt og kjærlig. Begges pust roer seg, de blir stille, ligger der og merker hverandre. Etter en stund sier Even, – Du vet at jeg har elsket deg siden du stod der i kantina, med ostesmørbrødet ditt, og jeg visste ikke hva jeg skulle si, og du så så trist ut, også så du på meg og dro allikevel den kardemomme-vitsen, du var så vanvittig fin, og jeg visste allerede da at jeg ikke kunne unngå å elske deg.
Isak is sitting at home on his bed. The Fanta didn’t help much. The sight of Even disappearing naked out of the hotel room is filling corner of his head. The fright. The blow to his stomach when Sonja said that he was only one of Evens sick ideas. Isak has never felt a pain like this before. So psysical. And at the same time he can still feel Evens hands on his body, his lips against his cheek, his lips all over his body, his warm arms embracing him, the kind, laughing eyes, which he would gladly drown in. How can all this just be the result of an illness, of insanity? Has he really been fooled so thoroughly for all this weeks? Is it possible? It’s felt so real, Isak has never felt this real before, so alive. And so happy. How can this only be a bad joke from a sick mind? He’s thinking about all the things Even has said, about death, about feeling alone, about Sonja not being able to know exactly how he feels and thinks. Maybe he’s been embarrassed about it, felt like it was hard to talk about… And then… Oh god…suddenly it hits Isak what he said to Even in the locker room that day…that he’s better off without mentally ill people around him. What the fuck, did he really say that? What an idiot! But he didn’t know… And then Even pulled away. Everything makes sense to Isak now.. Even doesn’t think that Isak can cope with having him in his life. So he left Isak alone. Until Isak gave him an ultimatum and then threw himself at him as he opened the door.. Oh no what has he said? How has it felt for Even to hear that? A new feeling surfaces in Isak, other than the despair, the pain, the confusion, anger and longing; it’s an overwhelming compassion for Even. Isak hasn’t stopped and thought about how Even is feeling before now. He’s only been focusing on everything being a game for Even, that makes him high. But after all that’s only something Sonja has said. Because what did Even say in the hotel room…what do you say when I have saved you? I save you right back. Isak thinks about what he wrote in the flatmate group chat, that he would never hate Even. And then it becomes clear to him, suddenly, that not only does he not hate Even. He loves Even. He cannot help it. No matter how much it hurts and what Even does and what Sonja says, he loves him. And that’s real, no one can take it away from him. And Even has said that he needs to be saved. He needs Isak. Isak can feel that he believes it now. Even needs him, now it’s Isak’s turn to be there and show that he accepts Even, all of Even, with all his demons, alle his darkness and all his magic and his beauty. Isak gets up from the bed. Now what, what does he do now? How can he find out where Even is? He must be admitted somewhere? Should he call Sonja? But she is furious, and wants him to stay away? He has to see Even now, he can feel that it’s urgent, he has to tell him that he’s there, that he’s not going to give up on him, that everything will be fine, that it’s going to be the two of them together no matter what. Even needs to hear this now. Isak realizes that Even is alone, and believing that Isak has let him go. Isak walks out into the kitchen. Eskild is there. – Eskild, I need to find out where Even is, I have to go to him. – Isak, are you sure that’s a good idea? Eskild looks at Isak with worry and compassion on his face. – Yes i’m sure. What should I do Eskild, should I call Sonja? Who else can tell me where he is? Eskild looks at him, understanding that he’s serious. – Well, he’s texting you right? I mean, you could just call him? Or what? If you really mean that you have to see him. But Isak, honestly, I think it’ll only make things worse. He’s not doing well. I don’t want you to get even more hurt. – He needs me Eskild, I’ve understood it now. I mean he’s going through hell. And I texted him earlier today that he stop texting me. He thinks I’ve given up on him. Eskild still looks skeptical and compassionate. He’s probably thinking that Isak has hit the stage of denial, clinging to threads of hope. But Isak is his friend, and if he’s decided on this then Eskild will support him. – Ok Isak, if you really believe that this will do you good. But take care of yourself ok. I mean seeing him it might not turn out the way you think. Maybe they wont even let you see him. If he’s admitted and really sick. – Eskild, it’s not about it being good for me, it’s because he needs someone to be there for him. – But Isak, I’m sorrt to say this, but he’s probably got Sonja there.. – But she doesn’t understand him, he told me so himself! – Ok, but do you feel like you understand him then? – I don’t know, but he’s asked for my help, it was something he said to me Friday, I know that he needs me. – Ok. Try and call him then. But be prepared that maybe he doesn’t know what he’s saying, ok? Try and brace yourself Isak. Isak sits down on a chair in the kitchen, breathes, looks at his phone. He has to try. He unlocks the phone, finds Even, pushes call, before he can think too much more about it. It’s calling for a while. Isak’s heart is pounding. And then the call is answered. It’ silent, and then… – Isak?
He’s never heard Evens voice like this before. It’s like his confidence has been washed away, it’s a thin and quiet voice. Isak’s heart is swelling. – Even. Where are you? I’m coming to you now.
It gets quiet again. Even is breathing. Is Isak hearing sniffles? – Isak, I…I’m sorry about how this Friday turned out. – Fuck that, I’m coming to you now. Tell me where you are? – I…I can’t stand you seeing me like this. Even’s voice cracks. He sounds so tired and down. Lost. – Even, don’t you understand, you don’t always have to be on top of things and strong and cool. It’s me, damn it, it doesn’t matter how you are! I just want to see you! Even is crying now, Isak can hear it, he’s sniffling. – I just feel so shitty, I’ve been so idiotic and I’m really sorry… – Even I just want to be with you, it’s ok, you can do this. We’ll do it together. Just please tell me where you are.
It gets quiet again. Even breathes in. – Isak, I’m…I’m admitted. In a psyche ward. Do you understand? I…I’ve been here before. I just haven’t been able to talk about it, I just wanted to put it behind me, and live on, enjoy life, be free. Fucking idiotic… Even’s voice fades out. – Even, I know what it means being admitted to psyche ward. I’ve visited my mum there several times. Where are you? Even becomes quiet, Isak waits, gives him some time. – I’m at Vinderen. – I’m coming. Isak hangs up, before Even can protest- Eskild looks at Isak apprehensively. – He’s at Vinderen. I’m going now. – So he’s admitted? – Yes. – Do you need me to come with you? – No, it’s fine, I’ll take the bike.
It just can’t be fast enough for Isak now. He throws on a jacket and runs down and out into the cold, unlocks his bike and spins away. It’s a bit far from the apartment in the city centre. He has no idea what awaits him. Will Sonja be there? Will Even’s parents? Is he in a closed ward? Did they give him medications? Is Even himself again? Or did he fall all the way down into the other end, down into the darkness? How is Isak going to help him? But he’s got a deep understanding that this is the right thing to do. He locks his bike by a bush outside where it says acute psychiatric ward. He walks up to the entrance. He’s done this before, but he was younger, and his dad was there with him. Inside the ward he finds an employee with an ID-sign hanging in the lining of her trousers. She has normal clothes on, no one wears uniforms here. She is apparently a nurse. He says Even’s name out loud, his whole name. She gives him a friendly look and asks if they’re family. – I’m his boyfriend. She looks at Isak, surprised, and says, – But I thought… Isak understands that they know Sonja. She’s probably been here many times with Even. Maybe even now. – She’s not with him anymore. I just spoke to him on the phone. He wants to see me. The nurse looks at him, slightly baffled, and then says, – Ok, just a moment then. She walks down the hall, and knocks one of the doors, goes in and comes out again after a few moments. She gives Isak a nod; – Ok, you can go in and see him. Isak inhales. He walks over to the door. He’s shaking. He’s so full of longing, and he’s so scared. Scared that his boyfriend is not in there, but someone else, someone he doesn’t know, doesn’t understand. The door is slightly open, he reaches ut and pushes it open, walks in and closes it behind him, all the while fixating on the one sitting on the edge of the bed. Even looks crushed. The radiating smile and the proud attitude is gone. The high energy has evaporated. His eyes are red, his hair is messy, he looks so sad, so lonely. He looks up at Isak and then turns his eyes down, he’s ashamed. Isak feels that the only thing that matters to him right this moment is holding this beautiful man and telling him that he will never leave him and that everything will be fine. Isak runs over to the bed and sits next to his man, puts his arms around him, kisses his head and whispers to him, – I’m here now Even, it’s ok, it’s ok. Even collapses even more in Isak’s embrace, he leans forward and puts his face in his hands and releases the tears, sobbing, and Isak lets him cry, caresses his back, whispers to him that it’s ok. Isak feels an enormous love filling him. He wants to support this man through everything, he will always be there for him. He tells him, – I’m here now. I’m always here Even. Even takes a few deep breaths, finds a bit more calm, looks up at Isak, gasps – I didn’t want you to see me like this. I just wanted us to be good. I don’t want to be ill, I just wanted to not think about it, put it away, I felt so good with you… Everything just felt so good. And now I’m here…I understand if you can’t do this Isak. You don’t have to. I tried to leave you alone, but I couldn’t…But I’ll do it this time, it’s ok, you don’t have to be with me. – Hush Even, don’t say that. Don’t you understand? Don’t you hear what I’m saying? I didn’t mean what I said about mentally ill people, I was talking about my mum, not about you! I want to be with you. I’m here now. I’m not going anywhere. Look at me. Even looks up at him again, a tiny hope has been lit in his eyes. Isak pulls him even closer to himself, looks into his eyes, those beautiful eyes. – You’re the man of my life, remember? And I love you Even. Even inhales, almost like a gasp. He looks at Isak. And then his face collapses in relief, and then it twists as the tears fall again. They run down his cheeks, he breathes deeply, looks down. – Do you really mean that? – Yes I do. We’ll do this together Even. They lie down on the bed. Even is lying on his side looking out of the window, there’s a tree there and a light blue winter sky. Isak is lying behind him, holding him, the tall, big, small vulnerable boy, his boy. He’s feeling a huge protective instinct. He can feel how Even is melting in his arms, relaxing now, letting Isak be the strong one. Isak caresses his hair, dries his tears away, kisses his head, slowly and lovingly. Both’s breathing calms down, they become silent, lying there, feeling each other. After a while Even says, – You know that I’ve loved you ever since you were standing there in the cafeteria, with your grilled cheese sandwich, and I didn’t know what to say, and you looked so sad, and then you looked at me and found the heart to pull the cardamom-joke, you were so insanely beautiful and i knew then, that I couldn’t escape loving you.
OMG that was exactly what I needed now. You are an angel that saved me right now! I love love love fanfiction and I was desperately looking for some on the internet. Thank you so much!!!!!!!!! I don´t know if it is allowed to post fiction here but I ask you to please continue! Your style is fantastic and your story made my dream come true about Isak´s reactions towards Even. I am so looking foreward to the next video /episode and I will gratefully take what they give us but your version is perfect to heal a broken heart. Thank you again!!!!!!
Oh I’m happy to hear that!! That was the point! Will try and put it out on tumblr or something:)
Takk for en nydelig fortsettelse på historien!
Du skriver så godt! Jeg kjenner igjen karakterene, og ser dette som en sannsynlig og god videreføring av fortellingen. Håper og tror at du skriver mer som du deler. Både her og ellers.
Takk skal du ha!<3
kom igjen!! Vet du hva Wattpad er? YOU WILL LOVE IT. Det er et nettbasert forum hvor folk som elsker og skrive eller lese, kan få følgere, votes og kommentarerpå bøkene sine. Jeg lover deg at du kommer til og digge det.
Nå tror jeg det holder med Internettet for deg for en stund. Se noe sport på TV så lenge, så retter det seg nok.
Elsker dette. Takk!
Hva er den parallelle historien i denne sesongen som skal bli til neste sesong? Som da William la seg etter Noora i sesong 1, og som da noen (Isak) sov i kjellerboden til kollektivet?! Hvem skal ta over neste sesong?
There are only two chars that I truly like: Isak and Sana.
To see them becoming kinda like friends makes me smile haha. Hope they become friends forreals. I’d watch the next season if it’s about Sana lol.
Isak kommer at opsøge Jonas, please! Eller endnu bedre, Jonas OG Sana <3 Vi får ikke se mamma før kirkekoncerten, men da vil hun fortælle ham, at Even trenger ham og han vil bruge sidste uge på at få kontakt til Even, og han forstår at Even elsker ham og at han elsker Even og sidste klip ender med john paul young <3
Jeg er kommet til at tænke på at Even har sagt at en af hovedpersonerne må dø, for at kærlighedhistorien skal være episk (i interviewet fra Eleverbakken)…… Han sagde også i fredagsklippet at den eneste måde, hvorpå man kan have noget for altid, er ved at miste det….. Skal han dø?
Isak skal være hjemme å se masse film for å finne referansene til Even slik at han finner ut hva han skal gjøre for å redde han?
SÅ smukt skildret – så ægte følelser – så vedkommende!
Fin fin scene i lørdags, da Isak modtog en helt anderledes SMS fra sin mor. Med den blev der lagt et kim / sået et frø til en forståelse af, at det lader sig gøre at have en psykisk sygdom og samtidigt elske dybt og ægte…
Jeg bare elsker Sana ❤️
velsigne Sana
Hvis serieskaperenefølger samme mønster fra sesong 1 og 2 så er nest siste uka (denne!) klimaksuka! Det er nå det topper seg fullstendig og forløsningen kommer (ikke seksuelt ment). Så nå bare håper jeg at alt går bra for Isak
WHYYYYYYYYY????????? WHY MUST I SUFFER
Hvilken lærer gidder å ta imot oppgaver på papir!?
Jeg synes det er trist at enda en gang blir homofili og psykisk sykdom/lidelse satt i sammenheng. Det er nok av fordommer om at mnsk blir (!) homofile pga. traumer ol i livet og/eller at homofili er (!) en psykisk sykdom. Både temaet om å komme ut av skapet som homofil og komme ut av skapet som psykisk syk er klart viktige, jeg skulle bare ønske det for en gang skyld kunne vært en frisk fortelling om homofile. Vi, homofile trenger det. Jeg trodde SKAM ville bli den første i verden, i historien, til å skildre friske ungdommer som faktisk viser at det å komme ut av skapet i 2016 fremdeles er vanskelig. Enormt mange temaer bare der. Og det hadde vi alle hatt veldig godt av at ble skildret.
Jeg har tenkt mye det samme den siste uken, men jeg tror egentlig vi skal vente med slik kritik mot serien til vi har sett hele sesongen. Så langt har ikke psykisk sykdom og homofili blitt koblet til hverandre på noe som helst måte, bortsett fra at gutten Isak har forelsket seg i tilfeldigvis også er psykisk syk. Og jeg må bare tro at Skam ikke kommer til å fortelle oss at Even er psykisk syk fordi han er homofil, eller at han egentlig er heterofil, men liker gutter når han er manisk eller noe annet tull.
Så langt har de gjort en fantastisk jobb i å vise både at det fortsatt er vanskelig å komme ut av skapet, men at det kan gå utrolig fint, og i tillegg har de også gitt utrolig mange gode hint til dem man eventuelt kommer ut til om hvordan man kan reagere og hva som kanskje virker som en grei reaksjon, men ikke nødvendigvis er det (Magnus og Vilde). Mer enn jeg noensinne har sett i noen historie.
At den historien er koblet til en om hvordan det er å være pårørende til noen som har en psykisk sykdom og hvordan det er å være psykisk syk som ungdom er kanskje litt mye drama i en sesong, men så langt har ikke egentlig det at både Isak og Even er gutter spilt noe stor rolle for den delen av historien og jeg tror vi skal stole på at publikum også kan skille mellom de to fortellingene.
(Jeg tok en halv time pause og leste litt til eksamen mens jeg skrev denne kommentaren, om ikke det er å ta det kuli, så vet ikke jeg, kjære kommentarsystem!)
Jeg tror kanskje poenget til slutt med å pare homofili og psykisk sykdom denne sesongen er å gjøre et poeng av at dette er homofili, dette er psykisk sykdom, og de har ingen innvirkning på hverandre. Spesielt etter at de dro den så langt som at Sonja sier rett ut at Even ikke elsker Isak, men at det bare er et manisk innfall. Jeg håper vi får en dønn ærlig samtale mellom Isak og Even der Even forklarer for Isak at følelsene han har er ekte, og også en samtale med mamma. Det går bare ikke at dette er slutten på Isak og Even. I virkeligheten hadde det kanskje lett vært det, men skam spenner bein på likestillingskampen for både homofile og psykisk syke hvis de lar det være som det er nå.
Helt enig! Akkurat som du sier, det et nok av folk der ute som tror man blir homofil av traumer eller at homogile er psykiske syke, så hvorfor inkludere dette fenne sesongen slik st endas flefe k
bless sana!
Hoppas på Even eller Vilde till säsong 4!!! Kan inte föreställa mig hur vi ska kunna känna oss «klara» efter denna säsong med Even + Isak’s historia.
I sesong 2 fikk vi følge Eva (og Jonas) et stykke videre. I senne sesongen har vi fått mer om Nora, og ville kanskje fått enda mer om ikke William skrev seg ut av serien. Så vi får sikkert følge litt med på Isak i neste sesong også.
She’s a great ‘healer’. She will be the key to the solution! <3
Isak er første og siste person (av dem vi kjenner) som vises i sesong 2. vet ikke om folk har lagt merke til det. Sana er første (som vi kjenner fra før, tror jeg) som vi ser på festen i første episode denne sesongen. Kanskje det er et mønster, at Sana er personen i ses. 4.
Håper det.
Isak är 17, kille och olyckligt kär.
Han får tröst och stöd från kompisarna.
Han kommer vara ledsen tills det läker ut och hans kompisar kommer dra med honom ut på fester mm för att han ska få annat att tänka på. Lagom till sista året är han tillbaka igen laddad för russäventyr. Even har fullt sjå att komma på bana och han har tur som har en Sonja som tar hand om honom. Även om känslorna var äkta från alla håll . Kanske tar Isak och Even vid där de slutade om 5-6 år igen. Med ännu större passion om det är möjligt.
Hvorfor leverer de ikke på fronter??
En teori
Tidlig i denne sesongen ble det gitt referanse til Baz Luhrmans film, Romeo og Julie. Innenfor drama anses Romeo og Julie for å være knyttet til sjangeren «tragedie». Det som kjennetegner tragedien er at to stykker som i prinsippet ikke kan få hverandre møtes og forelsker seg i hverandre. Først er alt bare fint, før de møter på utfordringer/en krise. På slutten virker det imidlertid som alt skal ordne seg igjen, men så kommer tragedien, og en eller begge dør.
Om man knytter sjangeren tragedie til denne sesongen av Skam kan man tenke slik at Isak og Even har en slags forbudt kjærlighet, ettersom moren til Isak i starten sender masse SMS om Gud, og at kjærlighet er mellom mann og kvinne. Det kan også virke som at Isak selv anser homofili som forbudt kjærlighet ettersom han bruker lang tid på å erkjenne sine egne følelser ovenfor seg selv og ovenfor Even og kompisene.
Etterhvert så blir ting fint mellom han og Even, helt til krisen kom nå i helgen, ved at det fremkommer at Even er manisk. Om denne sesongen knyttes opp mot tragedien så er det trolig at Isak og Even vil få et lite lyspunkt igjen, før den virkelige katastrofen kommer, ved at en eller begge dør ?
Det er også nå i de siste episodene knyttet inn referanser til Pretty woman. Den handler forsåvidt om to stykker som vanligvis ikke ville valgt hverandre, en fremgangsrik forretningsmann og den prostituerte Vivian, som mot alle odds finner ekte kjærlighet og velger hverandre. Om de spiller på Pretty woman som referanse så er det muligheter for at dette kan ende godt? ??
Serien slutar precis innan jul. Tror du NRK gör så att både Even och Isak dör då eller en av dem? Det finner jag väldigt tveksamt. Julen handlar ju om mirakel.
Ikke for alle.
Jeg tror Sana er neste sesong ass. Håper det egentlig!
Isaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaak <3
Det er ikke bra å skulke skolen. Du trenger noen helt vanlige dager med rutiner som du kjenner ut og inn, og nye tanker om helt andre ting enn Even. Det er lite som blir bedre av å mure seg alene inn på et soverom. Trenger du å sortere tankene dine, kan du i det minste komme deg ut og gå en tur på Bygdøy. Og snakk med Jonas, han er klok og kan hjelpe deg til å se flere muligheter enn dem du selv får øye på. Til slutt, Jonas: Det kan være bra at fu beskytter deg selv og setter grenser for hvor mye du vil slippe andre innpå deg, men husk på at du ikke er alene. Det er mange som vil deg godt!
hej vi är 2 svenska tjejer på 15 vårar här 🙂 ja. vi kan rimma. dock har vi lite svårt att LIMMA ihop livet pgr av denna sesong. /2 svenska tjejer på 15 vårar som lever på tårar
Jeg blir så sliten av det her, jeg går ubevisst å gnager på det bak i hodet mitt hele tiden. Jeg tenker på Even som kommer til å lande og forstå hva han har gjort foran den person han er forelsket i (tror jeg da), en person han tror ikke vil ha psykisk syke mennesker rundt seg. Den følelsen av å ikke strekke til eller være bra nok må være uendelig. Jeg vil tro veien tilbake til det trygge er kort.
Jeg tenker på Isak som har vært i en bobble med så mye bekreftelse og kjærlighet som nå tror at alt bare er et symptom og en bieffekt av en sykdom han ikke forstår.
Her er det så mye stolthet som må svelges og det kreves så mye mot og ærlighet at jeg klarer ikke se at man skal få det til. Mitt eneste håp er at Isak har turt å være sårbar foran Even før.
Jeg skal ha termin prøver denne uken, jeg må lese, den dette har tatt over hodet mitt.
kommentaren din, selv om det gjør utrolig vondt å lese. Tanken på den avstanden de begge kanskje føler på nå er nesten helt uutholdelig.
Men jeg tror Isak finner veien til Even snart.
Jeg ved snart ikke hvad jeg skal gøre af mig selv, når Isak og Even ikke er sammen…
Ho virke så snill og god heile tia <3