Det er så mange som kommer ut av BL-skapet sitt nå. Folk forteller om seg selv, foreldre venner og kjærester som har bipolar lidelse og hvor fine disse personene er og hvor lite problematisk det egentlig er.. De fleste forteller om at de har «kommet over en kneik», men så fikk de snakket sammen og nå var alt fint, men at det går litt opp og ned. Magnus beskriver moren sin som normal, men at hun bare er litt gira og deppa noen ganger. Leste nettopp om en som har hatt en manisk mor og «vi kjeda oss aldri i hvert fall 🙂 «.
Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt i dette. Det ER problematisk. Det er en lidelse. Jeg synes SKAM framstiller det utilslørt i de få klippene vi får. Men virkeligheten er ikke 20 minutter i uka. Dette er 24 timer i døgnet – i lange perioder: Kontinuerlige stunts (som nattlige naken-turer til Mc Donalds), 3 timer søvn, rastløshet, usammenhengende skravling og tanker som henger på greip bare hos den som snakker – og som føler seg uovervinnelig. Ansvarsfraskrivelse. Det er ingen vits i å argumentere mot noen ting. Vi er døve. Og så den påfølgende depresjonen. Gråt og apati. Psykose. Apati og gråt.Apati apati og genuin likegyldighet. Hvor lenge skal være Even deprimert nå? Ingen vet. Mest sannsynlig en uke, for vi trenger en fin slutt på sesongen. I virkeligheten kunne det helt fint ha vært at han får livslysten tilbake først til våren eller sommeren eller til høsten igjen. Ingen garantier. HVor lenge skal Isak leve minutt for minutt? Når man lever fordi man har bestemt seg for bare å holde ut, eneste motivasjon er at du ikke ønsker å såre de som står deg nærmest – et par timer av gangen, så er du (likevel) en belastning for alle rundt deg. Aktivt rydde vekk barberblader av dusjen. Ikke lag mat på kjøkkenet alene. Ta buss istedenfor tbane osv. Og i virkeligheten er det ikke nødvendigvis noen som forteller deg at du ikke er alene. I virkeligheten kan du helt fint måtte stå i dette alene. DETTE ER IKKE ROSENRØDT! Det er et helvete! Det er slitsomt. og slitsomt og slitsomt!
Men – dere er så mange som kommenterer og som beskriver en helt annen situasjon og opplevelse av BL. Er det bare tull? Eller? Har jeg en helt egen form for BL? Er det bare jeg som synes det er helt jævlig?
høres ut som dere trenger mye mer hjelp enn det KANSKJE even trenger. psykisk uhelse kan være akkurat så vanskelig som du beskriver. hvis det er for mye, så må du be om hjelp. klem fra her ?
Nå har jeg bipolar type 2, så det blir litt annerledes fra din opplevelse siden jeg aldri har hatt en manisk episode, «bare» vært hypoman. Men jeg synes ikke det er bare lett heller. Har det ikke som de som sier de har et problemfritt liv når de er hypomane. Jeg blir ekstremt rastløs, klarer ikke få hvile på grunn av alle ideene mine, blir irritabel og lett oppfarende om noen har innvendinger og sier jeg må ro ned litt eller er slitsom, gjør narr av intensiteten min eller annet. Det er vanskelig etterpå når de har oppfattet det som «meg»(siden jeg ikke blir helt ukontrollert), mens jeg selv vet at jeg har vært syk, eller rusa på hypomani som jeg kaller det. Det er jo ikke et valg. Og jeg kan si ting jeg ikke mener, impulskontrollen er dårlig og jeg blir sliten fordi jeg sover og spiser lite.
Depresjonene er grusomme. Og jeg har hatt et jævlig liv i mange år på grunn av bipolar-tilstanden. Antagelig også pga haugevis med ulike psykofarmaka psykiatrien pusha på meg (er fan av legemidler, men brukt riktig! Noen leger og psykiatere vil bare prøve ut og prøve ut og tar ikke bivirkningene på alvor. Endelig: Lithium. Det virker for meg. Føler meg ikke sløv eller noe. Mye mer stabil. Tar jeg dem riktig har jeg et hundre ganger bedre liv inni meg enn før. Dessverre er det vanskelig å huske noen perioder fordi det fremdeles svinger noe, og begynner jeg først å glemme det når jeg er nede så har vi det gående. Til slutt gir ingenting mening og det er ingen vits i å ta medisiner også videre…:(
Men uansett: Kjenner meg igjen i det du skriver. Men ikke enig i at det er bare «vi» som skaper elendige situasjoner når vi er syke. Mangel på forståelse og direkte uforstand har flere ganger eskalert situasjoner for meg, eller trigget episoder. Folk som ikke har visst noe om diagnosen og ikke villet vite heller, men gjerne vil spre rykter, bebreide for alle småting jeg ikke kan noe for og skylde andres problemer på min diagnose. Så jeg er glad for at mange flere historier kommer frem. Kanskje et mer nyansert bilde kan balanseres etterhvert. Alle mennesker er uansett forskjellige…
Håper du kan få bedre hjelp enn du kanskje har…? Hvis du har? Altså, mange steder er det ræva tilbud om hjelp. Men alle kommuner skal ha psykiatrisk sykepleier-ordning.
For meg var det altså kun en medisin som hjalp. Jeg var glad jeg gadd å prøve «enda en gang»… Håper du holder deg fast du også. Lykke til..!
Jeg vet ikke, men kanskje du ikke har det så bra akkurat nå? Jeg har bare hatt moderat versjon av vanlig depresjon på grunn av livsomstendigheter. Men har kjent på knusende følelsen av at jeg følte meg deppa fordi jeg ikke var verdt å føle meg bedre. At jeg ikke egentlig burde gjøre de tingene som ville hjelpe meg på sikt for jeg fortjente å føle meg sånn, så udugelig jeg var som ikke klarte å bare ta meg sammen og riste det av meg. Hvordan depresjon som følelse sniker seg til å få deg til å tro at det med nødvendighet må være sånn som du føler nå. Det ønsket om å avvise alle forsøk på eller muligheter til å tro på at noe kunne bli bedre. Overbevisningen om at de gangene du følte noe annet, det var det da du tok feil.
Antar ellers det er som med resten av livet. Helt vilkårlig og urettferdig. Noen får en mye større porsjon av det vanskelige enn andre gjør. Uansett, klem til deg.
Nei, det er ikke bare deg. Virkeligheten er ikke rosenrød. Men poenget er at også du er verdifull og kan bli elsket, midt i alt det jævlige. Isak og Even gir håp. ❤️ til deg.
Bipolaritet oppfører seg jo veldig forskjellig for forskjellige folk, så det er vel ikke så rart at det er mange forskjellige erfaringer. Selv liker jeg hvordan skam gjør det, fordi det er sånn sykdommen ser ut i mitt hverdagsliv. Jeg får vondt når jeg ser på deprimert-even, fordi jeg kjenner det igjen. Og jeg kjenner igjen meg selv i isak som prøver å distrahere og ta brodden av deprimert-kommentarene selv om de gjør vondt.
Jeg er selv i et forhold med en som har bipolar og som jeg har vært sammen med siden videregående (7 år, nå) Og jeg føler virkelig det samme som mange sier. Vi har kommet over en kneik. En ting jeg tror er bra for isak, er at han blir sammen med en fyr som alt har fått utredning, som har fått diagnose og som sannsynligvis får oppfølging. Han slipper det som Sonja (og jeg) opplevde. Å se kjæresten utvikle sykdommen. Å få kjæresten til å oppsøke hjelp når han egentlig er for deprimert og skamfull til å orke tanken. Å være redd for at depresjonen er så dyp at han ikke vil kunne komme seg igjen. Å være med ham gjennom prøving av medisiner og hjelpe ham med å lære alle mestringsstrategiene. Det er ikke gøy og det er ikke lett å måtte være edru og legge seg tidlig når man er 17.
Men alle vi som sier at vi har fine kjærester. Og at det går bra. Og at vi er glad i dem. Og at vi lever gode liv. Og at bipolariteten bare er en av mange personlighetstrekk. – Vi sier det jo fordi vi valgte å bli. De av oss som sier at vi har kommet over en kneik sier det jo fordi, fordi vi har det. Det betyr ikke at det ikke har vært mange jævlige dager underveis, men at har funnet måter å leve liva våre på som har plass til episodene som vi vet at kommer. (Men heldigvis er jeg sammen med en som medisiner fungerer ganske bra på.)
Denne sesongen setter igang mange følelser hos meg. På den ene siden er det godt å se isak bli voksen. Jeg blir glad av at han utvikler seg til å bli en så bra fyr. Samtidig tenker jeg at jeg skulle ønske han slapp å bli voksen så tidlig og så fort. Den glade, åpne seksten år gamle isak i starten av sesong 1 er et annet menneske enn isak er idag. Og når jeg skriver dette kjennes det som om jeg er pensjonist. Det er jeg ikke. Jeg er 24. Men jeg har også vært en 17-åring som skjønte at kjæresten min var sjuk.
Nå sliter ikke jeg med BL men andre ting, men syntes også skam fremstiller det hos absolutt alle at dette er helt rosenrødt, og alle skal hjelpe deg, og ordne for deg osv. Jeg blir ikke glad av andre som å se på dett klippet, men frustrert og sint fordi b.la jeg har ikke like mange som bryr seg og nesten INGEN som forstår. Føler det samme og er helt enig med deg! Trodde bare det var jeg i kommentarfeltet som følte tenkte det slik…
Sårt, nært, sterkt og vakkert! De to siste klippene er helt magiske- og noe av det beste jeg har sett ! For noen fantastiske skuespillerprestasjoner – heia Isak og Even ??
Denne sesongen har virkelig gjort noe med meg. Jeg har aldri blitt så investert i en serie før. Har følt på alle opp- og nedturene til Isak som om alt har skjedd meg personlig.
SKAM har i tillegg klart å få millioner av mennesker til å heie på kjærligheten mellom to gutter, og det syns jeg er så fantastisk bra jobba. Det er jo bare kjærlighet. Ikke homofil kjærlighet, ikke heterofil kjærlighet. Men bare kjærlighet. Og det er vakkert, vondt og ekte.
Kjemien mellom Isak og Even er til å ta å føle på, og jeg bøyer meg i støvet for Tarjei og Henrik. Jeg har aldri sett noe lignende før. Jeg har aldri følt det sånn her før.
I tillegg så får jeg se en så realistisk fremstilling av en lidelse jeg selv har, og det betyr utrolig mye. Og bedre enn det: jeg får gleden av å sitte her å lese i kommentarfeltet dag inn og dag ut, at de aller fleste mener Even fortjener Isaks kjærlighet – på tross av sykdom. For oss som er syke, betyr dette samholdet og denne aksepten utrolig mye. Det betyr mye å få høre fra andre at vi fortjener kjærlighet, vi også. For er det noe man tviler på når ting er virkelig ille, så er det om man egentlig er verdt noe i det hele tatt.
Jeg elsker elsker elsker SKAM fordi de klarer å samle mennesker på den måten de gjør nå. ALLE slags mennesker. Tusen tusen takk for jobben dere har gjort frem til nå.
Føler såååå på både smerten og kjærligheten ❤❤❤
Dere to gutter er helt fantastiske skuespillere!!!
Bøyer meg i støvet for alle dere som lager og spiller i SKAM ?
Vil ha uendelig med nye klipp med disse 2 fantastiske guttene her? jeg kunne lett fulgt dem livet ut? Vi må bare få masse mere av dem i neste sesong? ??
Ta vare på den gutten Isak, som han forhekset deg fra første øyeblikk så han er bare mannen i ditt liv. Og en som du kanskje aldri mer kan finne hvis så er ute i hele ditt liv.
Utrolig stort af dig at give en undskyldning til Isak og ovenikøbet give ham et råd om hvordan han bedst kan håndtere Even.
Jeg kunne forstille mig at Even og dig har været en del igennem, og det er da klart at du gerne vil holde på ham så længe du kan. Det aldrig sjovt at give slip på en man elsker, specielt ikke når man kan se at han elsker en anden.
Så i denne samtale med Isak, var det som om du forhåbentlig endelig gav slip. Der venter helt sikkert også en stor kærlighedshistorie til dig. Det fortjener du.
haha, ja;) Og jeg tror heller ikke det var tilfeldig at han ble med i kosegruppa… eller at han sykla på det kosegruppe-vorset hos Isak;) Luringen Even <3
Haha
Han hadde ikke glemt den – han ville bli bedre kjent med Isak. Det er jeg temmelig sikker på.
Den butikken han kom ut av har faktisk ikke skjenkebevilling en gang. Det kunne vært glipp fra Skams side, men like gjerne ikke. Ganske sikker på at Even straks Isak bad ham kjøpe øl fikk lyspæreøyeblikk og bare: fint, nå kan jeg få deg med hjem og bli bedre kjent med deg. Senere på kvelden sier hva jo også at han har masse øl, nok til at Isak kan få og bli værende på vors. Det blikket han gir Isak mens Isak leser alle meldinger fra Emma og kompisene. Tror jeg han ser på Isak og skjønner at Isak har lyst til å avlyse sine planer også. For på samme måte som Evens legg fordufter, så gjør Isaks grunn for å ønske å kjøpe øl i utgangspunktet det også.
Jeg er så lei meg. Jeg får så vondt av dette. Hvorfor finnes ingen Isak for meg? Hvorfor fantes det ingen Isak når jeg trengte det mest? Jeg føler meg heilt jævlig og klarer bare ikke å finne håp om at noen elsker meg. Jeg har med SKAM funnet ut att det er et stort hull i mig, tanker og følelser over alt jeg savner har sprenget seg opp til overflaten. Akkurat nå lever jeg i en fantasi att jeg er Even og alt er bra. Men så blir jeg minnet på att dette er fiksjon og er bare ikke mulig, og det knuser meg. Alle de vonde følelser jeg sitter med nå går ikke å unnslippe og jeg lurer seriøst på om eneste måten er å dø.
Du er ikke alene. Bare å våge å skrive dette så har du et univers av mennesker som tenker på deg og som sender deg mange varme varme og gode tanker. Mennesker som uten å engang kjenne deg ønsker og vil deg alt det beste. Du må oppsøke de som vil deg vel. Det er mange av de. Jeg aner ikke hvem du er men tro meg. Jeg kjenner på smerten din helt hit og jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste. Du må aldri gi opp. Aldri gi opp. Angst og ensomhet er grusomt og man ønsker seg bare vekk. Men løsningen er ikke å gi opp. Livet er ikke alltid rettferdig. Vi er mange som opplever jævlige ting. Noen i perioder. Andre hver dag. Mange kan ikke engang velge livet. Men du har fortsatt et valg. Et valg om å velge livet. I håpløsheten er det vanskelig, ja til og med kanskje umulig å se at dyp sorg, motstand og fortvilelse kan gjøre deg sterkere. Men det kan det. Tro meg. Det vil gjøre deg sterkere når du kommer ut på den andre siden. Det er ikke de rundt deg som redder deg. Det er du som først og fremst må redde deg selv. Drøssevis av klemmer til deg. Du er tøff som skriver det du gjør her. Et rop om hjelp. Jeg håper jeg kunne hjelpe litt det neste minuttet. Et minutt av gangen nå, så en time, så en dag, uke, et år. God klem til deg.
Først av alt, her er en klem. Jeg vet at det betyr heller lite men. Jeg har det på nøyaktig samme måte. Lever alene med en psykisk lidelse, og alle følelser og lyster jeg har ignorert har nå kommet til overflaten og jeg sitter igjen med en tomhet og et savn som er så sårt at det gjør vondt i hele meg.
Du er ikke alene. Selv om det føles som om livet stopper opp, er det alltid i bevegelse. Det er jævlig nå – men vil ikke være sånn for alltid. Ikke gi opp håpet. Du har vår støtte. Og det hjelper å snakke med noen.. det finnes mye god hjelp der ute. Bestill deg en time hos fastlegen din og fortell hvordan du har det.. du skal ikke behøve å gå med dette alene. Du fortjener å ha det bra <3 Og din tur vil komme. Hilsen bipolar
Vær modig som du var da du skrev kommentaren din, og snakk med noen. Ta kontakt med noen, si hjelp…Gjerne bare til en anonym hjelpetelefon først! Google Mental Helses hjelpetelefon eller Kirkens SOS (for alle uansett tro eller ikke tro). De har også SMS og meldingstjeneste hvor man kan skrive anonymt.
Så vil jeg råde deg til å være enda litt mer modig og snakke med en eller annen du stoler på og føler deg sikker på at vil ta deg på alvor. Selv om tvilen alltid kan være der og prøve å få deg fra det, er det lurt. Skap kontakt, med den fine evnen du har til å formulere deg. Du må vise noen at du har vondt, med ord, og det klarer du. Tror på deg selv om jeg ikke kjenner deg. Du har kraft i ordene dine og du skriver det akkurat som det er, det sier noe fint om deg som person.
Den eneste måten er ikke å dø. Det er den desidert dårligste måten.
Ta det fra en som har valgt det bort i 20 år, og er svært fornøyd med det:)
Jeg har fått god hjelp, omsider, det kan du også få. Hjelpen din vil komme raskere da jeg hadde ganske mye uflaks på veien…
Innimellom kan det være det må mases litt, da hjelper det å ha noen støttespillere! Se etter dem, ikke se ned i avgrunnen!
Tenner et lys og tenker på deg nå. Hold ut så vil du få det bedre.
Kjærlighet!
Fyyy faen!!! Jeg har selv psykiske problemer, og dette er den beste skildringen jeg noen sinne har sett av depresjon ❤️❤️❤️
Dette er helt unikt, for jeg har aldri sett det sånn i et perspektiv utenfra. Jeg ser smerten i Even og kjenner igjen det. Kjenner igjen det å ville skyve unna mine nærmeste for å ikke være en belastning – samtidig som at det eneste jeg trenger er en klem og at noen er der for meg.
Takk til SKAM-redaksjonen og skuespillerne ❤️ Dere fikk meg nettopp til å føle meg mindre annerledes og mindre alene.
eg grin så hardt. denna scena e trolig favorittscena mi i hele skam. har alltid sett psyke karaktera på tv og film, deprimerte karaktera. men detta e karaktera som strigråt på skjermen, lek med livet sitt og tru med selvmord. fysisk dramatiske hendelsa. men å se even bare ligg der, i senga, med et helt blankt ansikt og monoton stemme – faen, eg kjenn meg så jævlig igjen. eg trengt å se den typen depresjon på tv, den stille brennende depresjonen som ikke gjør deg full av vonde følelsa men tom for alle følelsa, tom, nøytral og helt apatisk. eg trengt detta. faen eg elsk skam
Kunne laget en serie bare med det synes jeg. Denne sesongen har påvirket meg sånn at jeg i dag sitter igjen med en enorm lettelse,men samtidig tomhet. Lettet fordi de fant tilbake til hverandre igjen i går,letta fordi Isak er så fin mot Even,og tom og hul innvendig,akkurat som om jeg kjenner på hvordan Even har det nå. Hvordan skal vi klare oss uten disse to finingene når sesongen er over aner ikke jeg…. Håper vi får se mye til dem i neste sesong også. Historiens beste kjærlighteshistorie takket være to fremragende unge skuespillere som gjør at «vi føler det de føler».
I wonder if I will be the only one who sees this series (I love Isak and Even) in Argentina. I hope Evak has a beautiful «end», that is, the end of the season.
men synes ikke han burde sagt unnskyld. Even burde si unnskyld fordi han kysset Isak mens de var sammen, men for alt vi vet har han sikkert sagt unnskyld?
Men for Isak å si unnskyld.. vet ikke helt. Even forelsket seg i Isak og ville ut av forholdet. Isak forelsket seg i Even. Vet ikke om det er noe å si unnskyld for?
Nårru sitter i kassa på Kiwi, ikkesant, og alt du tenker på er Evak, og PLUTSELIG KOMMER EVEN INN og du bare ÆÆÆ SKARRU HA POSE før han i det hele tatt rekker å legge varene på båndet
Det å kunne treffe på så mange spekter gjennom hele sesongen.. Jeg personlig følte dette klippet traff meg mest.. jeg sliter selv med depresjon og har en avtale med min kjæreste om å ta ting time for time, dag for dag ❤️ Jeg er heldig som har funnet min «Isak» ?? Takk Julie Andem for at du har laget denne serien, og Henrik Og Tarjei som er så gode skuespillere man glemmer at det er oppdiktet ❤️ Denne sesongen vil være printet i mitt hjerte for alltid.
at jeg ikke har hatt tillit til Julie Andem og resten av teamet den siste uken. Jeg holdt på å gi opp fordi alt gikk så treigt, savner fremdeles mer utenomklipp som i de tidligere sesongene, men helt ærlig så spiller det liten rolle i den store sammenhengen.
Jeg er målløs over hvor vond og vakker denne sesongen har vært. Jeg føler skikkelig, både på på godt og vondt, for første gang på mange år og det er deres fortjeneste, takk! ❤
Bipolar er fysisk og «forever» -face it. Samtaleterapi virker lidt med bevidstgørelse. Kærlighed og kys virker meget. Men vigtigst er medicin som stabiliserer. Lithium (carbonate) er det bedste og fås på recept, men farligt i forkerte doser og i lang tid. MEN der findes en speciel udgave, der hedder Lithium Orotate, som er et «kosttilskud» som ikke kræver recept, og påvirker hjernen i meget mindre doser end traditionel lægeordineret Lithium. Men lov mig, hvis du er bipolar: Du skal lade dig behandle, og medicin (den rette type) vil være din ven og redning. Man klarer ikke et liv som bipolar ellers, lige meget hvor megen kærlighed og velmenende psykologi, der er omkring en. Lithium er god, fordi den ikke dæmper din kontakt med egne følelser og heller ikke påvirker seksualiteten…
Lamictal har vært min redning. Det er individuelt hvordan medisin man trenger og hvordan man reagerer på den. Lamictal er forresten veldig snill når det gjelder indre organer. Og er kjent for å ha lite bivirkninger.
Jeg gikk umedisinert med bipolar liselse i 12 år. Det var et helvete. Og så fikk jeg diagnosen i en alder av 30 år, og begynte på medisiner. Jeg har fått livet i gave! (selv om jeg jo kommer til å bli deprimert igjen. er bare spørsmål om hvor ofte)
Så flott at du endelig fikk riktig medisin og at du fungerer bedre. Så lærer du vel også mer om deg selv (som vi alle gjør når vi nå er i dette livet), så kanskje kan fremtidige nedturer og utbrudd bli mildere og kanksje bremses noe . Klem!
Lithium her! Gladhistorie.
…Redningen. Merker bunnene enda, men har ikke de avgrunnene lenger. Det gjør meg ydmyk å tenke på at jeg har levd i en så livstruende tilstand i mange år og «klart» meg gjennom det.
Har selvfølgelig gjort en stor innsats selv og holdt ut mye, men føler ikke det er selvsagt at det skulle gå bra.
NÅ har jeg det imidlertid mye bedre og mye mer stabilt. Ingen andre medisiner mot depresjon eller noen av de andre stemningsstabiliserende jeg har prøvd funket, men Lithium. Takk og lov.
Når man ikke tror SKAM KAN bli noe bedre.., dette klippet ?❤ Så sårt, så ekte, rørende og inspirerende. Stor kunst, Julie Andem ?? Brilliant skuespillkunst, Tarjei og Henrik ??
Dat feel når du gikk å la deg sånn 15 min før dette klippet ble lagt ut :’) Men vokna opp til det da <3 Nydelig og vakkert. Når sesong 3 er over vil 1. Verden være et bedre sted. 2. Hjertene til mange tunge. 3. Alt er Love.
I know you wanna stay in bed
But it’s light outside
It’s light outside
So know I’m gonna stay right here
You saved my life once
You saved my life
And I
Will try
To get you up
Cause it’s beautiful outside
And we’ll fall
But we’ll try
We’ll do our best
And I’ll love you all the while
Because you saved my life once
Because you saved my life once
I know you wanna rest your head
And just forget the night
Forget the night
So know I’m gonna stay right here
I’ll sit by your side
Sit by your side
And I
I’ll try
To get you up
It’s beautiful outside
We’ll fall
But we’ll try
We’ll do our best
And I’ll love you all the while
Because you saved my life once
Because you saved my life once
Because you saved my life once
Because you saved my life once
I think I always knew you would be
I think I always knew you would be
The greatest
The greatest
I think I always knew you would be
I think I always knew you would be
The greatest
The greatest
Because you saved my life once
Because you saved my life once
Because you saved my life once
Because you saved my life once
Jeg har ikke vært sånn stoor fan av Sonja, men etter det hun sa til Isak forrie fredag likte jeg henne bare enda mindre.. Og nå vil jeg bare si at det var feil av meg å mislike henne, for hadde jeg vært i hennes situasjon så hadde jeg gjort å sagt akkurat det samme.. men til det klippet her, det sonja sier til isak er så vakkert, sterkt og snilt.. hadde det vært meg som var sonja hadde jeg ikke tatt det så fint, hun har endelig skjønt at Isak er bra for Even, og hun vil bare Even sitt beste og med det ber hun Isak om unnskyldning og sier at Even har det godt hos han, OG DET synes jeg er sterkt gjort av henne.. ❤️ Utrolig fint klipp
Veldig rørende når Sonja gir slipp på Even og aksepterer at det er Isak som nå kommer til å stå ved hans side. Og gir han noen et råd på veien, et par enkle setninger, som sier så mye.
Everyone is focusing on how incredibly talented Tarjei is (which he is don’t get me wrong), but I mean have you seen Henrik Holm? He portrays this beautiful young mentally ill, confused boy who is so in love but doesn’t know how to handle it. A boy who pushes people away because he thinks that his mental illness is all he’ll ever be. And I think that he does a wonderful job, I have never seen an actor portray such a raw and beautiful character before.
I don’t think Henriks performance is that deep. He’s mainly an object of affection for Isak. The show has done a very shallow job of exploring his character. He has never talked explicitly about his illness. He never talked about any he transferred schools. All we know is that he makes movie references and flirts with Isak a lot. There isn’t much for Henrik to perform.
Et teater har 4 vegger. 3 av veggene er fysiske: bak, ventre og høyre.
Foran scenekanten er det en fiksjonell vegg mellom publikum og handlingen, altså den fjerde veggen.
Hvis skuespillerne hendvender seg til publikum, bryter de den 4 veggen.
618 
106184
Det er så mange som kommer ut av BL-skapet sitt nå. Folk forteller om seg selv, foreldre venner og kjærester som har bipolar lidelse og hvor fine disse personene er og hvor lite problematisk det egentlig er.. De fleste forteller om at de har «kommet over en kneik», men så fikk de snakket sammen og nå var alt fint, men at det går litt opp og ned. Magnus beskriver moren sin som normal, men at hun bare er litt gira og deppa noen ganger. Leste nettopp om en som har hatt en manisk mor og «vi kjeda oss aldri i hvert fall 🙂 «.
Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt i dette. Det ER problematisk. Det er en lidelse. Jeg synes SKAM framstiller det utilslørt i de få klippene vi får. Men virkeligheten er ikke 20 minutter i uka. Dette er 24 timer i døgnet – i lange perioder: Kontinuerlige stunts (som nattlige naken-turer til Mc Donalds), 3 timer søvn, rastløshet, usammenhengende skravling og tanker som henger på greip bare hos den som snakker – og som føler seg uovervinnelig. Ansvarsfraskrivelse. Det er ingen vits i å argumentere mot noen ting. Vi er døve. Og så den påfølgende depresjonen. Gråt og apati. Psykose. Apati og gråt.Apati apati og genuin likegyldighet. Hvor lenge skal være Even deprimert nå? Ingen vet. Mest sannsynlig en uke, for vi trenger en fin slutt på sesongen. I virkeligheten kunne det helt fint ha vært at han får livslysten tilbake først til våren eller sommeren eller til høsten igjen. Ingen garantier. HVor lenge skal Isak leve minutt for minutt? Når man lever fordi man har bestemt seg for bare å holde ut, eneste motivasjon er at du ikke ønsker å såre de som står deg nærmest – et par timer av gangen, så er du (likevel) en belastning for alle rundt deg. Aktivt rydde vekk barberblader av dusjen. Ikke lag mat på kjøkkenet alene. Ta buss istedenfor tbane osv. Og i virkeligheten er det ikke nødvendigvis noen som forteller deg at du ikke er alene. I virkeligheten kan du helt fint måtte stå i dette alene. DETTE ER IKKE ROSENRØDT! Det er et helvete! Det er slitsomt. og slitsomt og slitsomt!
Men – dere er så mange som kommenterer og som beskriver en helt annen situasjon og opplevelse av BL. Er det bare tull? Eller? Har jeg en helt egen form for BL? Er det bare jeg som synes det er helt jævlig?
høres ut som dere trenger mye mer hjelp enn det KANSKJE even trenger. psykisk uhelse kan være akkurat så vanskelig som du beskriver. hvis det er for mye, så må du be om hjelp. klem fra her ?
Nå har jeg bipolar type 2, så det blir litt annerledes fra din opplevelse siden jeg aldri har hatt en manisk episode, «bare» vært hypoman. Men jeg synes ikke det er bare lett heller. Har det ikke som de som sier de har et problemfritt liv når de er hypomane. Jeg blir ekstremt rastløs, klarer ikke få hvile på grunn av alle ideene mine, blir irritabel og lett oppfarende om noen har innvendinger og sier jeg må ro ned litt eller er slitsom, gjør narr av intensiteten min eller annet. Det er vanskelig etterpå når de har oppfattet det som «meg»(siden jeg ikke blir helt ukontrollert), mens jeg selv vet at jeg har vært syk, eller rusa på hypomani som jeg kaller det. Det er jo ikke et valg. Og jeg kan si ting jeg ikke mener, impulskontrollen er dårlig og jeg blir sliten fordi jeg sover og spiser lite.
Depresjonene er grusomme. Og jeg har hatt et jævlig liv i mange år på grunn av bipolar-tilstanden. Antagelig også pga haugevis med ulike psykofarmaka psykiatrien pusha på meg (er fan av legemidler, men brukt riktig! Noen leger og psykiatere vil bare prøve ut og prøve ut og tar ikke bivirkningene på alvor. Endelig: Lithium. Det virker for meg. Føler meg ikke sløv eller noe. Mye mer stabil. Tar jeg dem riktig har jeg et hundre ganger bedre liv inni meg enn før. Dessverre er det vanskelig å huske noen perioder fordi det fremdeles svinger noe, og begynner jeg først å glemme det når jeg er nede så har vi det gående. Til slutt gir ingenting mening og det er ingen vits i å ta medisiner også videre…:(
Men uansett: Kjenner meg igjen i det du skriver. Men ikke enig i at det er bare «vi» som skaper elendige situasjoner når vi er syke. Mangel på forståelse og direkte uforstand har flere ganger eskalert situasjoner for meg, eller trigget episoder. Folk som ikke har visst noe om diagnosen og ikke villet vite heller, men gjerne vil spre rykter, bebreide for alle småting jeg ikke kan noe for og skylde andres problemer på min diagnose. Så jeg er glad for at mange flere historier kommer frem. Kanskje et mer nyansert bilde kan balanseres etterhvert. Alle mennesker er uansett forskjellige…
Håper du kan få bedre hjelp enn du kanskje har…? Hvis du har? Altså, mange steder er det ræva tilbud om hjelp. Men alle kommuner skal ha psykiatrisk sykepleier-ordning.
For meg var det altså kun en medisin som hjalp. Jeg var glad jeg gadd å prøve «enda en gang»… Håper du holder deg fast du også. Lykke til..!
Jeg vet ikke, men kanskje du ikke har det så bra akkurat nå? Jeg har bare hatt moderat versjon av vanlig depresjon på grunn av livsomstendigheter. Men har kjent på knusende følelsen av at jeg følte meg deppa fordi jeg ikke var verdt å føle meg bedre. At jeg ikke egentlig burde gjøre de tingene som ville hjelpe meg på sikt for jeg fortjente å føle meg sånn, så udugelig jeg var som ikke klarte å bare ta meg sammen og riste det av meg. Hvordan depresjon som følelse sniker seg til å få deg til å tro at det med nødvendighet må være sånn som du føler nå. Det ønsket om å avvise alle forsøk på eller muligheter til å tro på at noe kunne bli bedre. Overbevisningen om at de gangene du følte noe annet, det var det da du tok feil.
Antar ellers det er som med resten av livet. Helt vilkårlig og urettferdig. Noen får en mye større porsjon av det vanskelige enn andre gjør. Uansett, klem til deg.
Nei, det er ikke bare deg. Virkeligheten er ikke rosenrød. Men poenget er at også du er verdifull og kan bli elsket, midt i alt det jævlige. Isak og Even gir håp. ❤️ til deg.
Bipolaritet oppfører seg jo veldig forskjellig for forskjellige folk, så det er vel ikke så rart at det er mange forskjellige erfaringer. Selv liker jeg hvordan skam gjør det, fordi det er sånn sykdommen ser ut i mitt hverdagsliv. Jeg får vondt når jeg ser på deprimert-even, fordi jeg kjenner det igjen. Og jeg kjenner igjen meg selv i isak som prøver å distrahere og ta brodden av deprimert-kommentarene selv om de gjør vondt.
Jeg er selv i et forhold med en som har bipolar og som jeg har vært sammen med siden videregående (7 år, nå) Og jeg føler virkelig det samme som mange sier. Vi har kommet over en kneik. En ting jeg tror er bra for isak, er at han blir sammen med en fyr som alt har fått utredning, som har fått diagnose og som sannsynligvis får oppfølging. Han slipper det som Sonja (og jeg) opplevde. Å se kjæresten utvikle sykdommen. Å få kjæresten til å oppsøke hjelp når han egentlig er for deprimert og skamfull til å orke tanken. Å være redd for at depresjonen er så dyp at han ikke vil kunne komme seg igjen. Å være med ham gjennom prøving av medisiner og hjelpe ham med å lære alle mestringsstrategiene. Det er ikke gøy og det er ikke lett å måtte være edru og legge seg tidlig når man er 17.
Men alle vi som sier at vi har fine kjærester. Og at det går bra. Og at vi er glad i dem. Og at vi lever gode liv. Og at bipolariteten bare er en av mange personlighetstrekk. – Vi sier det jo fordi vi valgte å bli. De av oss som sier at vi har kommet over en kneik sier det jo fordi, fordi vi har det. Det betyr ikke at det ikke har vært mange jævlige dager underveis, men at har funnet måter å leve liva våre på som har plass til episodene som vi vet at kommer. (Men heldigvis er jeg sammen med en som medisiner fungerer ganske bra på.)
Denne sesongen setter igang mange følelser hos meg. På den ene siden er det godt å se isak bli voksen. Jeg blir glad av at han utvikler seg til å bli en så bra fyr. Samtidig tenker jeg at jeg skulle ønske han slapp å bli voksen så tidlig og så fort. Den glade, åpne seksten år gamle isak i starten av sesong 1 er et annet menneske enn isak er idag. Og når jeg skriver dette kjennes det som om jeg er pensjonist. Det er jeg ikke. Jeg er 24. Men jeg har også vært en 17-åring som skjønte at kjæresten min var sjuk.
Nå sliter ikke jeg med BL men andre ting, men syntes også skam fremstiller det hos absolutt alle at dette er helt rosenrødt, og alle skal hjelpe deg, og ordne for deg osv. Jeg blir ikke glad av andre som å se på dett klippet, men frustrert og sint fordi b.la jeg har ikke like mange som bryr seg og nesten INGEN som forstår. Føler det samme og er helt enig med deg! Trodde bare det var jeg i kommentarfeltet som følte tenkte det slik…
Disse to gutta er bare verdens fineste sammen ? Kommer aldri til å klare og gi slipp på dem….?
Jeg trenger en Isak i livet mitt
Sårt, nært, sterkt og vakkert! De to siste klippene er helt magiske- og noe av det beste jeg har sett ! For noen fantastiske skuespillerprestasjoner – heia Isak og Even ??
my feels!!!!!!!!
Denne sesongen har virkelig gjort noe med meg. Jeg har aldri blitt så investert i en serie før. Har følt på alle opp- og nedturene til Isak som om alt har skjedd meg personlig.
SKAM har i tillegg klart å få millioner av mennesker til å heie på kjærligheten mellom to gutter, og det syns jeg er så fantastisk bra jobba. Det er jo bare kjærlighet. Ikke homofil kjærlighet, ikke heterofil kjærlighet. Men bare kjærlighet. Og det er vakkert, vondt og ekte.
Kjemien mellom Isak og Even er til å ta å føle på, og jeg bøyer meg i støvet for Tarjei og Henrik. Jeg har aldri sett noe lignende før. Jeg har aldri følt det sånn her før.
I tillegg så får jeg se en så realistisk fremstilling av en lidelse jeg selv har, og det betyr utrolig mye. Og bedre enn det: jeg får gleden av å sitte her å lese i kommentarfeltet dag inn og dag ut, at de aller fleste mener Even fortjener Isaks kjærlighet – på tross av sykdom. For oss som er syke, betyr dette samholdet og denne aksepten utrolig mye. Det betyr mye å få høre fra andre at vi fortjener kjærlighet, vi også. For er det noe man tviler på når ting er virkelig ille, så er det om man egentlig er verdt noe i det hele tatt.
Jeg elsker elsker elsker SKAM fordi de klarer å samle mennesker på den måten de gjør nå. ALLE slags mennesker. Tusen tusen takk for jobben dere har gjort frem til nå.
,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,
Føler såååå på både smerten og kjærligheten ❤❤❤
Dere to gutter er helt fantastiske skuespillere!!!
Bøyer meg i støvet for alle dere som lager og spiller i SKAM ?
Så mange flotte kommentarer om et flott klipp! Jeg ble bare så glad for å se at Even endelig sover godt og lenge igjen!
Vil ha uendelig med nye klipp med disse 2 fantastiske guttene her? jeg kunne lett fulgt dem livet ut? Vi må bare få masse mere av dem i neste sesong? ??
Å, de er så deilige begge to <3
Håper Even kommer seg ut av depresjonen før sesongen ender da…
Ta vare på den gutten Isak, som han forhekset deg fra første øyeblikk så han er bare mannen i ditt liv. Og en som du kanskje aldri mer kan finne hvis så er ute i hele ditt liv.
Utrolig stort af dig at give en undskyldning til Isak og ovenikøbet give ham et råd om hvordan han bedst kan håndtere Even.
Jeg kunne forstille mig at Even og dig har været en del igennem, og det er da klart at du gerne vil holde på ham så længe du kan. Det aldrig sjovt at give slip på en man elsker, specielt ikke når man kan se at han elsker en anden.
Så i denne samtale med Isak, var det som om du forhåbentlig endelig gav slip. Der venter helt sikkert også en stor kærlighedshistorie til dig. Det fortjener du.
På tide med et minutt eller to?
Havde Even virkelig glemt sin legitimation i afsnit 2??
Eller ville han bare gerne forlænge sin tid med Isak?❤️
Ganske sikker på at det bare var tull – at han ville ha med seg Isak hjem.
haha, ja;) Og jeg tror heller ikke det var tilfeldig at han ble med i kosegruppa… eller at han sykla på det kosegruppe-vorset hos Isak;) Luringen Even <3
Han hadde ikke glemt den – han ville bli bedre kjent med Isak. Det er jeg temmelig sikker på.
Den var hvertfall i lomma hans da de sjekket inn på hotellet?
Den butikken han kom ut av har faktisk ikke skjenkebevilling en gang. Det kunne vært glipp fra Skams side, men like gjerne ikke. Ganske sikker på at Even straks Isak bad ham kjøpe øl fikk lyspæreøyeblikk og bare: fint, nå kan jeg få deg med hjem og bli bedre kjent med deg. Senere på kvelden sier hva jo også at han har masse øl, nok til at Isak kan få og bli værende på vors. Det blikket han gir Isak mens Isak leser alle meldinger fra Emma og kompisene. Tror jeg han ser på Isak og skjønner at Isak har lyst til å avlyse sine planer også. For på samme måte som Evens legg fordufter, så gjør Isaks grunn for å ønske å kjøpe øl i utgangspunktet det også.
Jeg er så lei meg. Jeg får så vondt av dette. Hvorfor finnes ingen Isak for meg? Hvorfor fantes det ingen Isak når jeg trengte det mest? Jeg føler meg heilt jævlig og klarer bare ikke å finne håp om at noen elsker meg. Jeg har med SKAM funnet ut att det er et stort hull i mig, tanker og følelser over alt jeg savner har sprenget seg opp til overflaten. Akkurat nå lever jeg i en fantasi att jeg er Even og alt er bra. Men så blir jeg minnet på att dette er fiksjon og er bare ikke mulig, og det knuser meg. Alle de vonde følelser jeg sitter med nå går ikke å unnslippe og jeg lurer seriøst på om eneste måten er å dø.
Å dø er ikke noen løsning, kjære du. På meg lyder det som om du har mye å slite med, så kan du ta deg en tur til legen og fortelle hvordan du har det?
Skulle gjerne kunne hjulpet deg mer, men i et anonymt kommentarfelt er jo det litt vanskelig.Vit i alle fall at livet ditt er verd å kjempe for. <3
Du er ikke alene. Bare å våge å skrive dette så har du et univers av mennesker som tenker på deg og som sender deg mange varme varme og gode tanker. Mennesker som uten å engang kjenne deg ønsker og vil deg alt det beste. Du må oppsøke de som vil deg vel. Det er mange av de. Jeg aner ikke hvem du er men tro meg. Jeg kjenner på smerten din helt hit og jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste. Du må aldri gi opp. Aldri gi opp. Angst og ensomhet er grusomt og man ønsker seg bare vekk. Men løsningen er ikke å gi opp. Livet er ikke alltid rettferdig. Vi er mange som opplever jævlige ting. Noen i perioder. Andre hver dag. Mange kan ikke engang velge livet. Men du har fortsatt et valg. Et valg om å velge livet. I håpløsheten er det vanskelig, ja til og med kanskje umulig å se at dyp sorg, motstand og fortvilelse kan gjøre deg sterkere. Men det kan det. Tro meg. Det vil gjøre deg sterkere når du kommer ut på den andre siden. Det er ikke de rundt deg som redder deg. Det er du som først og fremst må redde deg selv. Drøssevis av klemmer til deg. Du er tøff som skriver det du gjør her. Et rop om hjelp. Jeg håper jeg kunne hjelpe litt det neste minuttet. Et minutt av gangen nå, så en time, så en dag, uke, et år. God klem til deg.
Først av alt, her er en klem. Jeg vet at det betyr heller lite men. Jeg har det på nøyaktig samme måte. Lever alene med en psykisk lidelse, og alle følelser og lyster jeg har ignorert har nå kommet til overflaten og jeg sitter igjen med en tomhet og et savn som er så sårt at det gjør vondt i hele meg.
Det BLIR bedre!
Ring Mental helse sin hjelpetelefon: 116 123.
Sender deg masse varme tanker. Det ordner seg alltid til slutt, kjære deg. Ikke gi opp! Der ute finnes din Isak et eller annet sted <3
Du er ikke alene. Selv om det føles som om livet stopper opp, er det alltid i bevegelse. Det er jævlig nå – men vil ikke være sånn for alltid. Ikke gi opp håpet. Du har vår støtte. Og det hjelper å snakke med noen.. det finnes mye god hjelp der ute. Bestill deg en time hos fastlegen din og fortell hvordan du har det.. du skal ikke behøve å gå med dette alene. Du fortjener å ha det bra <3 Og din tur vil komme. Hilsen bipolar
Vær modig som du var da du skrev kommentaren din, og snakk med noen. Ta kontakt med noen, si hjelp…Gjerne bare til en anonym hjelpetelefon først! Google Mental Helses hjelpetelefon eller Kirkens SOS (for alle uansett tro eller ikke tro). De har også SMS og meldingstjeneste hvor man kan skrive anonymt.
Så vil jeg råde deg til å være enda litt mer modig og snakke med en eller annen du stoler på og føler deg sikker på at vil ta deg på alvor. Selv om tvilen alltid kan være der og prøve å få deg fra det, er det lurt. Skap kontakt, med den fine evnen du har til å formulere deg. Du må vise noen at du har vondt, med ord, og det klarer du. Tror på deg selv om jeg ikke kjenner deg. Du har kraft i ordene dine og du skriver det akkurat som det er, det sier noe fint om deg som person.
Den eneste måten er ikke å dø. Det er den desidert dårligste måten.
Ta det fra en som har valgt det bort i 20 år, og er svært fornøyd med det:)
Jeg har fått god hjelp, omsider, det kan du også få. Hjelpen din vil komme raskere da jeg hadde ganske mye uflaks på veien…
Innimellom kan det være det må mases litt, da hjelper det å ha noen støttespillere! Se etter dem, ikke se ned i avgrunnen!
Tenner et lys og tenker på deg nå. Hold ut så vil du få det bedre.
Kjærlighet!
Vill bare si takk til dere som har svart på kommentaren min. Det varmer
For hver gang jeg ser det blir d vakrere.
Skifter Isak aldri dynetrekk?
Please we want Even to be he main character in season 4!!!! He deserves it!
gud hvor er de bare søde!!!
Jävlar vilka skådespelare?? Love it!!
Fyyy faen!!! Jeg har selv psykiske problemer, og dette er den beste skildringen jeg noen sinne har sett av depresjon ❤️❤️❤️
Dette er helt unikt, for jeg har aldri sett det sånn i et perspektiv utenfra. Jeg ser smerten i Even og kjenner igjen det. Kjenner igjen det å ville skyve unna mine nærmeste for å ikke være en belastning – samtidig som at det eneste jeg trenger er en klem og at noen er der for meg.
Takk til SKAM-redaksjonen og skuespillerne ❤️ Dere fikk meg nettopp til å føle meg mindre annerledes og mindre alene.
eg grin så hardt. denna scena e trolig favorittscena mi i hele skam. har alltid sett psyke karaktera på tv og film, deprimerte karaktera. men detta e karaktera som strigråt på skjermen, lek med livet sitt og tru med selvmord. fysisk dramatiske hendelsa. men å se even bare ligg der, i senga, med et helt blankt ansikt og monoton stemme – faen, eg kjenn meg så jævlig igjen. eg trengt å se den typen depresjon på tv, den stille brennende depresjonen som ikke gjør deg full av vonde følelsa men tom for alle følelsa, tom, nøytral og helt apatisk. eg trengt detta. faen eg elsk skam
elsker deg <3
Våkna opp 11.11 idag og sjekka SKAM. Hadde lagt meg til å sove igjen hvis ikke. Dette klippet er perfekt. Livet ordner seg.
Kunne laget en serie bare med det synes jeg. Denne sesongen har påvirket meg sånn at jeg i dag sitter igjen med en enorm lettelse,men samtidig tomhet. Lettet fordi de fant tilbake til hverandre igjen i går,letta fordi Isak er så fin mot Even,og tom og hul innvendig,akkurat som om jeg kjenner på hvordan Even har det nå. Hvordan skal vi klare oss uten disse to finingene når sesongen er over aner ikke jeg…. Håper vi får se mye til dem i neste sesong også. Historiens beste kjærlighteshistorie takket være to fremragende unge skuespillere som gjør at «vi føler det de føler».
Så vacker kärlek har jag då aldrig skådat!
i love this, it feels so real. their acting skills are amazing
«Tenk om et tre veltet og vi var rett under det,» sa Nasse Nøff. «Tenk om det ikke veltet», sa Brumm da han hadde tenkt seg om en stund.
I wonder if I will be the only one who sees this series (I love Isak and Even) in Argentina. I hope Evak has a beautiful «end», that is, the end of the season.
Mit norske er ikke godt nok.. Kan nogen fortælle mig essensen af deres samtaler?
Forstår specielt ikke Sonja
Jeg er så utrolig glad for dette klippet, men det plaget meg litt at Isak ikke fikk sagt ordentlig takk til Sonja. Eller unnskyld for den saks skyld.
men synes ikke han burde sagt unnskyld. Even burde si unnskyld fordi han kysset Isak mens de var sammen, men for alt vi vet har han sikkert sagt unnskyld?
Men for Isak å si unnskyld.. vet ikke helt. Even forelsket seg i Isak og ville ut av forholdet. Isak forelsket seg i Even. Vet ikke om det er noe å si unnskyld for?
Nårru sitter i kassa på Kiwi, ikkesant, og alt du tenker på er Evak, og PLUTSELIG KOMMER EVEN INN og du bare ÆÆÆ SKARRU HA POSE før han i det hele tatt rekker å legge varene på båndet
Haha.. hva kjøpte han?
hahaha! Jeg hadde DÅÅÅÅNA!!!! Jeez!
Hvordan var han? Hva kjøpte han? Pottagaldrar? Eller en tannbørste, som han kan ha hos Isak?? 😀
ikke smart af Isak at tale med Sonja bag om ryggen på Evan. Evan er ikke «crazy» og skal ikke være Isaks «patient».
mitt hjerte takket deg, julie andem
Det å kunne treffe på så mange spekter gjennom hele sesongen.. Jeg personlig følte dette klippet traff meg mest.. jeg sliter selv med depresjon og har en avtale med min kjæreste om å ta ting time for time, dag for dag ❤️ Jeg er heldig som har funnet min «Isak» ?? Takk Julie Andem for at du har laget denne serien, og Henrik Og Tarjei som er så gode skuespillere man glemmer at det er oppdiktet ❤️ Denne sesongen vil være printet i mitt hjerte for alltid.
at jeg ikke har hatt tillit til Julie Andem og resten av teamet den siste uken. Jeg holdt på å gi opp fordi alt gikk så treigt, savner fremdeles mer utenomklipp som i de tidligere sesongene, men helt ærlig så spiller det liten rolle i den store sammenhengen.
Jeg er målløs over hvor vond og vakker denne sesongen har vært. Jeg føler skikkelig, både på på godt og vondt, for første gang på mange år og det er deres fortjeneste, takk! ❤
#alterlove ??❤??
spiller fantastisk bra❤️Ser hvor deprimert han er, utrolig bra skuespillerkunst?❤️
Bipolar er fysisk og «forever» -face it. Samtaleterapi virker lidt med bevidstgørelse. Kærlighed og kys virker meget. Men vigtigst er medicin som stabiliserer. Lithium (carbonate) er det bedste og fås på recept, men farligt i forkerte doser og i lang tid. MEN der findes en speciel udgave, der hedder Lithium Orotate, som er et «kosttilskud» som ikke kræver recept, og påvirker hjernen i meget mindre doser end traditionel lægeordineret Lithium. Men lov mig, hvis du er bipolar: Du skal lade dig behandle, og medicin (den rette type) vil være din ven og redning. Man klarer ikke et liv som bipolar ellers, lige meget hvor megen kærlighed og velmenende psykologi, der er omkring en. Lithium er god, fordi den ikke dæmper din kontakt med egne følelser og heller ikke påvirker seksualiteten…
Lamictal har vært min redning. Det er individuelt hvordan medisin man trenger og hvordan man reagerer på den. Lamictal er forresten veldig snill når det gjelder indre organer. Og er kjent for å ha lite bivirkninger.
Jeg gikk umedisinert med bipolar liselse i 12 år. Det var et helvete. Og så fikk jeg diagnosen i en alder av 30 år, og begynte på medisiner. Jeg har fått livet i gave! (selv om jeg jo kommer til å bli deprimert igjen. er bare spørsmål om hvor ofte)
Så flott at du endelig fikk riktig medisin og at du fungerer bedre. Så lærer du vel også mer om deg selv (som vi alle gjør når vi nå er i dette livet), så kanskje kan fremtidige nedturer og utbrudd bli mildere og kanksje bremses noe . Klem!
…Redningen. Merker bunnene enda, men har ikke de avgrunnene lenger. Det gjør meg ydmyk å tenke på at jeg har levd i en så livstruende tilstand i mange år og «klart» meg gjennom det.
Har selvfølgelig gjort en stor innsats selv og holdt ut mye, men føler ikke det er selvsagt at det skulle gå bra.
NÅ har jeg det imidlertid mye bedre og mye mer stabilt. Ingen andre medisiner mot depresjon eller noen av de andre stemningsstabiliserende jeg har prøvd funket, men Lithium. Takk og lov.
Når man ikke tror SKAM KAN bli noe bedre.., dette klippet ?❤ Så sårt, så ekte, rørende og inspirerende. Stor kunst, Julie Andem ?? Brilliant skuespillkunst, Tarjei og Henrik ??
Dat feel når du gikk å la deg sånn 15 min før dette klippet ble lagt ut :’) Men vokna opp til det da <3 Nydelig og vakkert. Når sesong 3 er over vil 1. Verden være et bedre sted. 2. Hjertene til mange tunge. 3. Alt er Love.
Gå og lag frukost til Even du, Isak … ostesmørbrød med potagaldrar og kardemomme….so skal du sjå du får eit lite smil til
Isak ❤️Even
«Light Outside»
I know you wanna stay in bed
But it’s light outside
It’s light outside
So know I’m gonna stay right here
You saved my life once
You saved my life
And I
Will try
To get you up
Cause it’s beautiful outside
And we’ll fall
But we’ll try
We’ll do our best
And I’ll love you all the while
Because you saved my life once
Because you saved my life once
I know you wanna rest your head
And just forget the night
Forget the night
So know I’m gonna stay right here
I’ll sit by your side
Sit by your side
And I
I’ll try
To get you up
It’s beautiful outside
We’ll fall
But we’ll try
We’ll do our best
And I’ll love you all the while
Because you saved my life once
Because you saved my life once
Because you saved my life once
Because you saved my life once
I think I always knew you would be
I think I always knew you would be
The greatest
The greatest
I think I always knew you would be
I think I always knew you would be
The greatest
The greatest
Because you saved my life once
Because you saved my life once
Because you saved my life once
Because you saved my life once
Jeg har ikke vært sånn stoor fan av Sonja, men etter det hun sa til Isak forrie fredag likte jeg henne bare enda mindre.. Og nå vil jeg bare si at det var feil av meg å mislike henne, for hadde jeg vært i hennes situasjon så hadde jeg gjort å sagt akkurat det samme.. men til det klippet her, det sonja sier til isak er så vakkert, sterkt og snilt.. hadde det vært meg som var sonja hadde jeg ikke tatt det så fint, hun har endelig skjønt at Isak er bra for Even, og hun vil bare Even sitt beste og med det ber hun Isak om unnskyldning og sier at Even har det godt hos han, OG DET synes jeg er sterkt gjort av henne.. ❤️ Utrolig fint klipp
Veldig rørende når Sonja gir slipp på Even og aksepterer at det er Isak som nå kommer til å stå ved hans side. Og gir han noen et råd på veien, et par enkle setninger, som sier så mye.
Jeg bare håper de kommer til å holde sammen i neste sesong? Ikke sånn som Noora og William som slo opp fordi Thomas fikk seg annen jobb
jeg gråter av lykke
I’m so happy!!! ??? De er i live begge to, og sammen ligger de trygt i senga. ?❤?
etter alle de kjærlighetshetsdagene deres 😉
Regner med sengetøyet er vasket mang en gang, og lagt på igjen.
Det er nok stivt av gammalt cum
..med mindre begge svelger da;)
Kopierat från tumblr:
Everyone is focusing on how incredibly talented Tarjei is (which he is don’t get me wrong), but I mean have you seen Henrik Holm? He portrays this beautiful young mentally ill, confused boy who is so in love but doesn’t know how to handle it. A boy who pushes people away because he thinks that his mental illness is all he’ll ever be. And I think that he does a wonderful job, I have never seen an actor portray such a raw and beautiful character before.
I don’t think Henriks performance is that deep. He’s mainly an object of affection for Isak. The show has done a very shallow job of exploring his character. He has never talked explicitly about his illness. He never talked about any he transferred schools. All we know is that he makes movie references and flirts with Isak a lot. There isn’t much for Henrik to perform.
Borde man kolla på klippen när de kommer ut eller vänta tills hela avsnittet släpps?
Et teater har 4 vegger. 3 av veggene er fysiske: bak, ventre og høyre.
Foran scenekanten er det en fiksjonell vegg mellom publikum og handlingen, altså den fjerde veggen.
Hvis skuespillerne hendvender seg til publikum, bryter de den 4 veggen.