Lover!

Hvis jeg snakker med mine barn (som er mellom 5 og 10) om kjærester og sånt, så er jeg bevisst på å være kjønnsnøytral - eller så spesifiserer jeg noen ganger at man kan ha jentekjæreste eller guttekjæreste, og at begge deler er vanlig. Det er kanskje litt sent når man har en 15-åring, men tror uansett jeg ville lagt vekt på å være kjønnsnøytral når det er snakk om kjæresteri. Og framsnakk SKAM, såklart :D. Resten går av seg selv :).

Jeg har latt de to eldste barna mine se litt på Skam-klippene sammen med meg, de ser jo at jeg er veldig begeistret, og så forklarer jeg hvorfor jeg synes det er så romantisk og spennende - og så lærer de at det er like naturlig med to gutter som med gutt/jente.

Snakk naturlig og positivt om homofile du kjenner, f eks "han kollegaen min og mannen hans hadde vært på kino og sett den filmen i helga, den var visst veldig bra" eller lignende. Da forstår avkommet at du synes det er helt greit.

Se på Jonas. Bare vær der, og gi 15åringen tid. Jonas lot Isak komme til seg, når han var klar. Og som Jonas, igen, ikke lag noen stor deal ut av det. Bare lytt til det personen har å si, uten å trekke konklusjoner utenom fakta.

Oppfør deg helt vanlig ovenfor h*n, ikke vær eksplisitt i kjønn dersom dere snakker om h*n liker noen eller sånt. Feks hvis du får lyst til å spørre eller det er en snakkis i familien om en date til et ball eller noe, ikke spør "er det noen søte jenter du liker da" eller sånne ting, spør heller "er det noen du liker". Altså vær kjønnsnøytral når du snakker om forhold eller fremtidige ting. Så du ikke gjentatte ganger står og forventer heterofili, om du skjønner.

Men vær åpen, varm og imøtekommende. Men ikke mas eller prøv å dra noe ut av barnet. La det bestemme selv! Lykke til!

Ikke gjør noe spesielt. Bare vis at du er der for h*n og støtter h*n. Vær deg selv. Ikke endre væremåte. Alt for mange foreldre som blir så redd for hvordan de selv skal oppføre seg mot sitt homofile barn, det er noe av det som støter mest bort.
Gjør som Magnus her, fortsett å være totalt seg selv, kanskje litt småfrekke kommentarer, men det er sjargongen dem imellom og det ville vært mer frekt ovenfor Isak om han modererte seg bare fordi Isak er homo.
Og en ting til. Sånn jeg forstår det du skriver så er det bare en mistanke du har, ikke noe h*n selv har sagt. I såfall la alt gå sin gang. Ikke press ungen din til å komme ut for deg. La h*n få bruke den tiden h*n selv trenger. Jeg var ikke sikker på meg selv før jeg var 16. Hadde noen forsøkt å hinte på at jeg var homo før det så hadde jeg brukt lenger tid på det. Som sagt bare vis at du er der, bryr deg, støtter og er glad i h*n.

Det er viktig som foreldre å signalisere at det er greit å være homo, uten å samtidig si at verken si noe om at man tror barnet er homo eller å presse dem til å komme ut.

Bare si at du er glad i han uansett livsvalg. Min mor skjønte mer enn hun sa, men når hun sa "jeg er glad i deg uansett hvem du liker" Hun døde dessverre 2 dager senere i en tragisk ulykke. Har en flott bestemor som sa at hennes hjem var alltid åpent for uansett hvem jeg tok med hjem. Hun lurte veldig på hvorfor den "kjekke gutten min" ikke hadde dame. Så hun åpnet seg og sa "kjærlighet er kjærlighet og alle du liker er velkommen.. " Jeg føler meg heldig som har hatt så flotte rollemodeller som skjønner kjærlighet er mer en hvilket kjønn du ligger med. TAKK! Poenget er å vise støtte til sønnen din er klar til å si sannheten om seg selv. Avviselse fra foreldre og familie er den største frykten man har som homofil.. Man er jo fortsatt samme gutten, men man kan føle noe er feil med seg selv.. Lykke til!! Du er en flott mor! ?

Vil foreslå å snakke positivt de gangene homofili er et tema slik at barnet forstår mer hvor foreldrene står. Snike inn litt generelt når det er mulighet for det, uten å hinte til vedkommende, det er ekkelt. Fint om han føler at ting ikke vil endre seg i familiesettingen

Da jeg skulle komme ut av skapet var jeg redd for at foreldrene mine ikke skulle være glad i meg mer, selv om jeg egentlig viste at det kom til å gå helt fint. Så jeg vil anbefale deg å fortelle han at du alltid kommer til å være glad i han uansett hva. Men prøv å gjør det uten at det blir tydelig at du tror han er gay. Utover det tenker jeg at det viktigste er at du ikke sier noe negativt om homofili ved et uhell og at du er forsiktig med å spørre for mye om kjærester (kan være et følsomt tema). Dette er selvfølgelig kun basert på mine erfaringer (kom ut til foreldrene mine for 8 år siden), er ikke sikkert det passer for sønnen din. Det aller viktigste er at du er støttende når han trenger det 🙂

Hei forelder! Så fint å se at du tar femtenåringen din på alvor, gay eller ikke. Jeg synes Jonas og Eskild er fine eksempler til etterfølgelse. De verken konfronterer eller presser, men bruker anledninger der temaet kommer opp til å understreke at det er helt greit å være skeiv, uansett hvordan man er og hvem man liker. Det skaper trygge rammer for Isak når han er klar for å snakke om det. Å snakke om å være skeiv på en hverdagslig måte kan kanskje hjelpe din tenåring til å finne og akseptere seg sjæl.
Eller tror jeg ungdomstelefonen til Skeiv ungdom kan være et fint sted å starte om du vil snakke med noen. Lykke til!

Jeg ville gjort så lite som mulig. Vær kjærlig, skap rom for gode og åpne samtaler, og la hen komme når hen er klar.

Det gjorde mine foreldre, og jeg er veldig takknemlig.

- Snakke i generelle ordelag om at alt er greit, uansett
- Si at du ser på Skam og liker serien
- Si hvorfor du liker serien
- Vis at du respekterer folk som de er
- Finn et nettsted der foreldrerollen diskuteres...?
Noen liker å få direkte spørsmål, andre ikke....
15-åringer vet ofte ikke selv, er bare forvirret
Ingen voksne i Skam....
Hilsen lærer i vgs, vi vasser i problemstillingen daglig

Kunne hatt en på femten selv om jeg var tidlig ute, så usikker på om dette er bra råd, men. Min familie var også opptatt av å ikke gjøre noe feil, så de gjorde ingenting. Tror det kan være lurt å bare formidle indirekte at du er helt ok med det. Feks ved å si at du synes det som skjer på skam er bra, at du håper foreldrene til Isak tar det fint for det ville du gjort. Stefaren min prøvde seg med en direkte (og veldig fin) tilnærming, men før jeg var klar for det, så ble stressa ut av hosebåndene. Du kjenner barnet ditt best, så bare vær interresert og vis at du er der når han eller hun er klar!

Der er ikke noget værre når man er usikker på sin sexualitet, end at have sine forældre konstant tvivle på en. Jeg var så glad for da jeg var ved at finde mig selv, at mine forældre gav mig den tid og plads til at gøre det i stedet for at "presse" mig til at snakke. Mange vil sikkert være glade for det, og det kommer an på forholdet til sine forældre.
Jeg kender også mange hvor deres forældre var "sikre" på at de var homoer, og konstant bragte det på banen. Dette gjorde dem usikre på deres sexualitet på en måde som de ikke synes var rart.
I sidste ende må du finde ud af hvordan at du synes dit barn er, og hvordan jeres forhold er. Hvis jeres forhold er tæt, ville jeg nok bare casually gøre det klart at man ikke har noget i mod det overhovedet, lidt ligesom Jonas har givet udtryk for hele sæsonen uden at sige noget direkte.

Bare mine 2 cents hernede fra Danmark af 😉

Ikke mye å gjøre, bare vis at du aksepterer alle samtidig som du ikke gjør noe mye ut av det. La h*n få utforske seg selv og komme ut når h*n er klar? Si gjerne at du elsker dem og at de alltid kan snakke med deg, uansett hva. Få h*n til å føl seg trygg og ikke push, det er det beste❤️

Jeg tenker at det ikke er viktig i det hele tatt å få rede på det nå med en gang. Han er som han er. Kanskje han liker gutter, kanskje han liker jenter, eller begge, eller noe annet. Det spiller ingen rolle. Kanskje han ikke vet helt selv en gang. La han bare få finne ut av det hele på egen hånd, og når han eventuelt har funnet ut av hvem han er (hvis det nå er sånn at han trenger tid på å finne ut av det), så støtt ham, uansett hva. Det er ikke vanskeligere enn det.

Best å ikke gjøre noe som helst, bare la det være normalt 🙂